Majones , på den gode måten

Majones. En merkelig smørje som befinner seg i 99 % av norske kjøleskap. Som underlag til gull-salami , har jeg hatt utallige måltider i oppveksten. Men så vokser man til og blir kravstor på næringsfremmende ingredienser i maten. Og da er det ingen vei utenom, majonesen må lages selv. Mysegjæret, eller fermentert som det heter på finspråket, lager rene probiotikaen av det meste. Også majones. Denne majonesen er laget på raffinert kokosfett og smør, raffinert kokosfett for å unngå smaken av kokosnøtt. Ikke at kokosnøttmajones sikkert smaker godt til noe, men det får bli en annen dag. ( bløtkake med majones ??) Majonesen min skal være mild og den skal være god. Så da ble oppskriften slik:

Fermentert / Mysegjæret Majones

• 2 eggeplommer
• 0,5 ts salt
• 1 ts myse
• 1 ts god eddik, eplecider, hvitvins , etc
• 1 dl smør smeltet (  siler av bunnfallet i smøret)
• 1 dl kokosfett

Eggeplomme, salt, myse og eddik vispes sammen.
Smeltet, avkjølt smør/kokosfettblanding has i dråpevis under pisking til det emulgerer. Ha så i resten og pisk godt. ( jeg bruker god , gammeldags handmikser)
Ha på egnet glass, sett på benken til fermentering i inntil en uke. Sett i kjøleskap. Holdbarheten er gull, men dette er så godt at det forsvinner nesten før den har kommet seg i kjøleskapet.

 

Majonesen smaker deilig av mildt smør, og fargen er til å dåne av. Den minner meg om lemon-curd, eller sitronkrem på godt norsk. Så jeg tror det må lages et glass til med gult kremgodt, god med litt annen smak. Fermentert sitronkrem? Høres ut som noe jeg må trø til med.

Men angående majonesen, som med alt man lager hjemme , eller på hytta eller i båten forsåvidt, så må man smaksette til man oppnår det perfekte. Mange bruker dijonsennep i majonesen, men den synes jeg lager for markant smak. Majones er et villig medie for smakstilsetning, så her kjenner fantasien ingen grenser. Rogn, pepper, hvitløk, urter, lakris, eksperimenter og ha det gøy!

 

'

 

Dette er Eiden's hages første egenproduserte spekepølse. Amatørenes eksperimenter kan bli spiselige de og. Her skal majonesen få brette sine fete vinger utover. Og inn i den grådige brødsaksa mi. Snadder!

Angående spekepølsen så var den laget på Magnhild Dyrdal-metoden, som er den gamle, tradisjonelle metoden. Hjortekjøtt, talg og salt ble bearbeidet og lagt til modning i 3-4 uker i vakumert forpakning. Pølsen ble stappet for hånd av praktiske årsaker. ( hvem gidder rengjøre pølsekverna på kenwooden for en pølse?!)  Røkt på einer i noen timer. Og siden hengt på kvisten. Der hengte den nok litt vel lenge, 5 mnd. Så den var hard og jeg var sikker på den var uspiselig. Men her  i huset kaster vi ikke mat, så smaksprøven fastslo at 1: den var god, 2 : vi ble ikke syke, så da var alle gode ting 3: spis og nyt!

Minner mest om en morrpølse, eller kanskje kurv ala Valdres.

 

Avslutter med et bilde fra hagen, engkarsen i all sin pryd, for bienes skyld . :)