onsdag 10. desember 2014

Hurra for 100% pure Maskara

Letingen etter en naturlig maskara er ved veis ende . Førjulsnissen kom med gave fra ebay, så nå går mine øyne en jul i møte uten kunstig smørje klint rundt dem. Merket "100% pure" trenger vel egentlig ingen ytterligere forklaring, det skal være rent og ryddig i ingredienslisten , alt på hyllen for snilt og naturlig.
Jeg har lagt min elsk på den rett og slett fordi den er knallgod på vippene, lett, særdeles anti-klumpete, skiller og forlenger mine vipper på beste vis. Det ser naturlig ut ved et strøk, festklar blir man med noen flere. Tror alle andre maskaraer her i huset går i bosset. Ikke at jeg er noen storforbruker men man er nå tross alt kvinne. :-) 
Og, som ikke det var nok skryt, den lukter skikkelig godt. Og kommer i en papphylse, det må jeg si er genialt. Da kan den stå på badehylla, og ikke ligge å slenge med fare for å trille vekk. ( slik som innerst i hjørnet under dusjkabinettet) 

I Norges land er denne maskaraen å finne på Karma.no 

Hjemmesiden til 100% Pure , linket til maskaren, hvor man ser innholdslisten.



tirsdag 9. desember 2014

Haggis på tallerkenen !

Da svigerfar var på tur på Shetland ba jeg han se etter noe lokal mat til meg. Og det fikk jeg. Haggis ! Skottenes nasjonalrett har blitt meg fortalt. Denne utgaven vi fikk i hus er nok en litt enklere utgave enn skottenes. Og noget haggis-skeptisk har jeg kanskje vært etter å ha lest om det i mine barndoms år. Men ganen min har nok blitt voksen. Det smakte helt usannsynlig godt for en skrubbsulten skrott. Minte om hakkasteik. Spiste det med stekt løk og kokte poteter med smør. Jeg vil ha mer..... Håper det kan bestilles på internett. 

lørdag 15. november 2014

Handle rett av Siri Helle


Denne boken av Siri Helle er verdt å lese. Et viktig ledd i å skape bevisste forbrukere, og her spesielt rettet mot dagligvarebutikkene. Boken er inndelt i 4 kapitler:  Å dyrke mat, Å foredle mat, Å kjøpe mat og Å fordøye mat. 4 emner som jeg bruker mye tid å tenke på, lese om og nyttegjøre meg av de to førstnevnte i praksis. Boken er "paperback" og betenkelig lite omsnakket . Jeg føler den er i samme gata som Geelmuydens Sannheten på bordet som ble veldig populær. Som sågar har fått egen aksjon for å få filmatisert  boken. Den store forskjellen på bøkene er at Handle rett er skrevet på nynorsk. En god og grundig nynorsk. Det er en fryd og lese for oss som ser lyst på livet, og synes nynorsk er ett deilig tilskudd til A4-livet. Ordlyd og stemning i boken er humoristisk og ydmykt skrevet uten å bli svevende, så jeg har lagt min elsk på boka . Og tenker det at forfatteren skulle jeg mer enn gjerne ha hatt på besøk,  for tilsynelatende har vi likt tankesett. :-)

Oppfordring; gi bok og forfatter den oppmerksomheten den fortjener. Årets julegavetips til alle.


lest.

torsdag 6. november 2014

Lagring av gulrot

Lagring av gulrot, et emne jeg aldri blir klok på. Lagringens formål er å holde på fuktigheten og opprettholde spenst uten at det råtner. Så jeg samler sammen det jeg finner av googling og hjernesøk, så kanskje noen finner et lurt tips til sine røtter? Og jeg hører mer enn gjerne om andres erfaringer for lagring, gi en lyd, da blir jeg glad.

Fra bloggen Grønnsmak kan man lese om et prosjekt i midt-troms 2013 for å få flere til å dyrke grønnsaker, mange gode tips . De har noen gode nøkkelord for lagring av grønnsaker:

                     Forutsetning for god lagring

  • God rengjøring av lagerrom, kasser og utstyr er viktig.
  • Høst varsomt og i tørt vær slik at grønnsakene som blir lagt inn er tørre og uskadde.
  • Rask nedkjøling etter høsting er viktig, ikke la kassene stå ute i sola.
  • Klima på lagerrommet må være tilpasset det man skal lagre.
 

Jeg har vokst opp med gulrøtter lagret i isoporkasser med sand fra fjæra. I mitt barndoms papradis på Helgeland er det skjellsand, som holder relativt godt på fuktigheten men føles likevel luftig. Skal også nevnes at type gulrøtter er dem vi har fått tak i via felleskjøpet, og er nok av de lagringsdyktige typene .

Vi har de siste årene hatt gulrøttene i isoporkasse med sand ifra fjæra her i vest. Her er det tung, kompakt og fuktig steinsand. Kan med fordel skylles og tørkes før lagring, sanden altså. For gulrøttene får godt med saltsmak.

Idag er det 5 november og her i Eiden's Hage høstes gulrøtter fremdeles. Flere tips jeg har kommet over er å la gulrøttene stå i jorda og ta opp ved behov. For i jorda er den beste lagringsplassen. Og her i vest hvor det er lite frost så skal det tipset prøves.  det anbefales å dekke med halm, kvist og lauv , og faktisk matte av steinull . Advares om at mus trives godt under dekket oh kan skalpere gulrota litt i toppen.

Fra agripub.no kan vi lese :
Langtidslagring av gulrot utføres best ved høy relativ luftfuktighet (95-98 % RF) og lav temperatur (0-2 °C). Hvor lavt en velger å gå ned i temperatur og hvor høyt en går opp i luftfuktighet må sees i forhold til hvor god kontroll en har på temperaturfluktasjoner. Dette for å unngå kondensdannelse eller at produktet utsettes for frost
Gulrøttene holder seg best i storkasser. For optimal luftfuktighet kan det i hver kasse legges et lag av perforert plast. Et lag med sagflis kan forhindre kondens. Bruk av tett plast anbefales ikke da det kan føre til kondens, opphopning av karbondioksid og rask råtning. Et godt lager skal ha en viss luftsirkulasjon uten at denne virker uttørrende. Med god kontroll over temperatur og luftfuktighet er perforert plast i lagerkassene ikke nødvendig.
Kulelagring var mye brukt tidligere og kan være et miljøvennlig alternativ til vanlig kjølelager. Gulrot legges i en lav ranke, 15-20 cm høy og ca 50 cm bred. Røttene dekkes med et lag jord og isolerende materiale som halm. Gulrøtter kan også lagres stående ute i åkeren. De dekkes av et tykt lag halm og høstes gjennom vinteren. Metoden brukes noe i Danmark og har også fungert i Vestfold. Høsting av gulrøtter i våt og kald jord kan føre til betydelig skader på jordstruktur og metoden bør ikke brukes på jord som er utsatt for jordpakking.
Diverse tips plukket opp fra internett:

- Noen anbefaler å legge dem lagvis i kasse med aviser mellom. Da har de gulrøtter helt til våren. Skulle det bli noe råte, holder det seg i det ene laget og smitter ikke videre. ( Mine tanker går til aviser og trykksverte, er generelt litt skeptisk til aviser på næringsmidler.)

Carrot Clamp for storage- Å lage gulrøtter i halm, sand eller sagmugg( kanskje det høres bedre ut med sagflis?) er ofte brukt.

- Gulrøtter må ikke lagres sammen med epler.

- Lagring i kvitmose/ myrmose ( sphagnum). Når gulrøttene ligger lagvis med denne mosen har den en enestående evne til å holde på fuktighetene og holder på spensten til langt utpå våren. 
Kvitkrull/ reinmose er også prøvd i samblanding med sand uten de store resultatene.

Tjuvlåner to bilder fra Rolv.no, siden jeg ikke er den mest bevandrede i mosens verden. Men kjenner disse godt igjen. Satser på å ikke bli saksøkt. :-)


                Kvitmose, myrmose, sphagnum. Kjært barn mange navn.


                                       Kvitkrull/ reinlav

Gode lagringsgulrøtter:
- Jaune Du Duobs
- Rothild
- Royal Chantenay Rola
- St Valery
- Milan
- Robila
- Scarlet
- Nantes
- Danvers 126
- Amarillo

Andre  gulrøtter omtales ofte som sommergulrøtter. Har lagret på disse også, men de mister fort spensten.
 
- Cosmic purple
- Atomic red
- Purple Haze

Kjøper stort sett bare frø av heirloom-type . Ebay, rareseeds og impecta har fine utvalg.



Purple Haze tror jeg. En hybrid F1-type, kjøpt pga fargen var så kul.

Tenker å ha dette innlegget som et levende dokument hvor jeg fyller på informasjon etterhvert som den kommer meg i hende. Å lagre grønnsakene sine på best mulig måte er jo en god forutsetning etter gleden ved oppfostring igjennom våren , sommeren og ofte høsten- Hage er en stor glede!

- En gulrotkavalkade fra ifjor


onsdag 29. oktober 2014

Høst i Eiden's hage

En liten billedkavalkade fra en hage i opplett høst. Det har regnet godt siste uken så en dag med litt blyg sol og opphold var helt topp .

Et grønt bilde. Gulrot i tette mengder. Høster etterhvert til frosten kommer. Da går alle opp av jorda for lagring  i sand i isoporkasser.
Rosenkål står langt utover vinteren. Går fint å høste direkte til nyttårskalkunen her i vest.
Grønnkål er hardfør og voksevillig. Høster av den hele vinteren om jeg er heldig. Og vinterhøsting av grønnkål er skadedyrfritt, ikke som om sommeren når larver liker å gjemme seg der. Denne typen grønnkål , dwarf curly green , er mest hardfør hos meg.
En annen type grønnkål, Nero di'Italia tror jeg den heter. 
Høstet toppene av rosenkålen. Prøver på en sauerkrautvariant av dem. Høsting av toppene skal gi lik størrelse på alle rosenkålballene , men jeg er nok litt vel sent ute .
En rose som ikke har lyst til å gi slipp på sommer og sol.
Mynten holder seg fin og flott utover høsten.
I kalddrivhuset rødmer fremdeles chiliene tross en temp på 13 grader på det varmeste ! 
Kryprosene blomstrer og blomstrer. Vakkert .
Jeg klarer nesten ikke vente til våren ! Mannen har bygd meg en fantastisk pergolasak til leveggen ved varmedrivhuset.
En til grønnkåltype som slo seg ned i blomsterbedet plutselig. Red russian heter den.
I varmedrivhuset kommer det fiken fremdeles. 
Og chiliene på samme sted gir seg ikke. Denne sorten vet jeg ikke navn på , men den er meget sterk. Og lettdyrket !
En salat står ensom borti landet.
Hvem sa at man ikke kan flytte vill bjørnebær inn i hagen ? Problemet er å temme den. Her har vi momset bjørnebær hele høsten. For to år siden satte vi ned en liten still, utviklingen er enorm.

torsdag 25. september 2014

Tørket kjøtt , også kjent som beef jerky

Fikk en levering fra hjortelaget med herlig hjortekjøtt. Ribbe og svanger. Ribbene skjærte vi opp og frøs ned, vi vil prøve en sparerib-variant etterhvert, en idé i hodet mitt som skal få modne i fryseren. Men så var det "jerkyen" . Den ble laget på slump og tilfeldighet, dehydratoren har gått natt og dag i det siste, så veien inn der var egentlig kort. Renskjærte svangen som var ca 0,5 vm tykk og kuttet opp strimler på 1 cm tykkelse ca på tvers av fibrene. Lett dryss salt på bakepapiret/ paraflexx og la strimlene på. Lett saltdryss på toppen. Inn i dehydrator på full guffe,68*C i 6 timer. Etter endt tørkeøkt var kjøttet tørt og sprøtt i reine chips-stilen. Dette skal lages mer av ! 
Vil tro at stekeovn med varmluft også fungerer brillefint til formålet siden man er oppe i ganske høye tørketemperaturer. Tørket kjøtt skal eksperimenteres mer med og nå skal jeg på jakt i verdsveven etter " The Jerky bible " :-)



søndag 21. september 2014

Tid for hvitløk !

Hvitløk er en av årets suksesser i Eidens Hage. Enkle å dyrke og gir god avling som kan lagres lenge. Vil anbefale alle som vil dyrke noe selv om å plante noen hvitløksfedd. De tar liten plass og gjødsel har ikke mine fått mye av. Men en skvett biobact har de fått iløpet av sommeren. Jeg kjøpte noen av mine setteløk på plantasjen , men har også satt i jorda av butikkløk. Ifjor høst satte jeg et par fedd i jorda for jeg hadde lest at det var greit å gjøre, mindre arbeid til våren blir det og. Og det hadde jeg så sansen for at i høst skal det settes ned mange små hvitløker. Bare vær obs på at vanlige hagesentre ser dumt på deg hvis du spør etter hvitløk på høsten. Men på Stend gardsutsalg i Fana selger de setteløk i høst. De her skjønt det :-)
Hvis man lar et par hvitløker stå så lenge at de går i blomst får man mange pittesmå fedd av blomsten til slutt. De skal jeg sette i jorda i høst. Spent på hvordan de utvikler seg.



Alle vet at hvitløk er helsegunstig så hvorfor ikke dyrke dem selv . De som er i butikken har reist halve jorda rundt fra Kina og Egypt. Har ikke helt skjønt dette med løk og opprinnelsesland i butikkdiskene. Er det noe vi lett kan dyrke i hele Norges land så er det løk.



Når jeg har plukket hvitløkene vasker jeg dem, fletter  dem og henger til tørk i sola noen dager. Så er de lagringsklare. Jeg har de i en løkkrukke som står i boden.
Mørkt, luftig og halvkjølig er vel nøkkelordene for lagring av generelt hvitløk.



Spennende oppskrift jeg kom over :http://www.healthandlovepage.com/magical-healing-soup-recipe/




onsdag 2. juli 2014

Late sommerdager

Er lite action her i verdsveven. I hagen er det mer som skjer kan man si. Har fortært litervis av naturlige jordbær og nå er moreller, solbær og rips på gang. Det er ekstremt tørt her på vestlandet, så jeg krysser fingrene hver dag for at vannkilden holder seg.

Resten av sommeren skal jeg bare drikke naturvin, konvensjonell vin gjør meg dårlig. Så det så. ;-)
Kom over en liten serie som heter råvarejakten, de har vært på naturvinmesse. Og dit skal jeg også en vakker dag. De hadde seg en liten prat med Angelino Maule. Hans viner anbefaler jeg sterkt.
Selve Tv-snutten .

Nyt sommeren, plutselig er den over.

torsdag 22. mai 2014

Frø fra enda et nytt nettsted

Jeg klarer aldri å la være, mer frø i hus. Eget laurbærtre skal jeg prøve å få til. Om det blir litt te også blir spennende å se. Kjøpte dette på ebay. Det var til og med salg ;-)

torsdag 8. mai 2014

Uti vår hage

Eiden's hage ser slik ut for tiden

Halvfylt bed og trillebår som tar en pust o bakken
Jordbær blomstrer vilt
Løpstikken i majestetisk utfoldelse
Småtasser av type reinrot

5 gresskarplanter og en squash har stått ute i 3 døgn i byggetrinn 3 i drivhusområdet. Utetemp om natten har vært +7 på det laveste. 
Mais i dorull. 3 typer. Spennende å se om de tåler frilandsdyrking her
Prøvde å fange en av mine flittige husdyr, men de er beskjedne , travle og mer opptatt av arbeid enn fotoeksponerig
Ripsen blomstrer heftig
Nå kommer epletrærne i blomst
Ett vakkert og velduftende syn og glede
Lar engkarsen stå i plenen som biemat foreløpig. Og litt vakkert er det og :-)

Poteter satt, gulrot sådd, rosenkål, kålrabi , grønnkål og purre plantet ut. Løk satt overalt. Bare å krysse fingrene, sende gode tanker til plantene og la det stå til. 

mandag 21. april 2014

Diverse som rører seg i hodet

Jeg er mer glad i å være i hagen enn å blogge for tiden. Også må jeg litt på kurs, og litt på jobb, også går nu tia. Men jeg er alltid på hogget for å finne lure tips og godsaker hvor enn jeg ferdes .



- Jeg elsker å bake, og magasinet 'Bake' var kjekk lesning. Inspirasjon er viktig, og å justere oppskrifter mer i retning tradisjonskost er bare ekstra gøy. Bladet kostet 39 kroner, noe jeg syntes var veldig kjekt. Glossy magasiner koster jo mer en ei god flaske naturvin for tiden..... Og gjett hva jeg prioriterer ;)

- Jeg har funnet den perfekte sports-BH. Har vært på jakt i sikkert 10 år. For uhåndterlige framdeler så er denne fra Panache fantastisk. Hvorfor blogger jeg plutselig om sports-BH'er? Jo, fordi det har med helse og velvære å gjøre. Rygg og nakke kommer til å takke deg. Og den former fuglebrettet på en god måte, ikke som andre sports-BH'er som trykker de stakkars framdelene opp-ned, attfram.

- Den gode Smak i Molde. En fantastisk feinschmecker-butikk med et fyldig utvalg av gode smaker fra uendelig mange leverandører. Jeg var på jakt etter en god te til Kombucha. De visste ikke hva Kombucha var, ( og er sikkert like grønn etter min forklaring om en sopp som ser ut som et silikoninnlegg) men svart te fra Ceylon ble anbefalt. Den skulle være mildere enn kinesisk . Og der fant jeg min nye favoritt- te! Det blir nok slossing med kombuchaen, for denne drikker jeg nå daglig. Blitt litt hekta.  Ellers har de derinngarden og avdem sine oster. De ble med i kofferten!

- Karlsenskrydderier.dk har en drøss med kule produkter. Lakrisproduktene snakker til meg. Den gode smak i Molde som hadde disse. Kjøpte dessverre ikke pga jeg skulle fly med håndbagasje, men link er satt på minnet.

- 'Bare' restaurant i Bergen.  Radisson Sas Norge  2 etasje , Ole Bulls Plass. Jeg gikk alene dit en mandag. Og spiste meg god og mett på en 4 retter med vinpakke. Naturviner fra Meinklang og en eurekaopplevelse angående kveite. Kveite har jeg ikke vært så begeistret for, men der lærte jeg at den skal Grilles! Svies litt. Oi, hvor den kledde den smaken. Lokalet er stilig, og ikke lytt. Jeg er var for støy, men nabobordet med en god gjeng som kaklet godt etterhvert som vinen gikk til hodet deres, sjenerte ikke. Stort pluss. Over til maten, det ble servert hyse med myse-saus. Da måtte jeg mase litt på servitøren, for myse-saus syntes jeg var utrolig kult. Tenk at man kan bruke myse til det og. Måtte skrytes. Til dessert fikk jeg brent smør-is med surblad på '' som man spiste i barnehagen''. Da måtte jeg fnisete fortelle at jeg spiser surblad fremdeles. Hagen min er faktisk en veldig god produsent av surblad. Vurderer å begynne å selge, så god er den faktisk. En liten skrape i den fine lakken, servitøren påsto at det var blomsterdag da jeg entusiastisk så på vinflasken og proklamerte at det var en naturvin. Men det var løv-dag... :)   Vil anbefale 'Bare', 1200 kr for en fireretters med vinmeny, en fin påskjønnelse for matglade mennesker.

- For hjemmebryggeren som er glad i hage. Denne siden har et bredt utvalg humleplanter i alle kalibre.

- Naturviner. Er alltid på jakt etter et kupp. Nå har jeg fått ferten av Azienda Agricola COS . 3 italienske vinprodusenter som har gått sammen for å lage viner på de gode, gamle metodene. Blant annet i amfora, som jeg mener er leirkrukker. Du finner en del av dem på polet, Cos Rami var en finfin hvitvin.  Pizzolato prosecco er uten tilsatte sulfitter, og jeg har sett på facebooksiden til 'Organic Wine selections by naturalmerchants' at de har røde, hvite og rosa viner uten tilsatte sulfitter. Dessverre er det bare Proseccoen( boblevann) som jeg har sett i vinmonopolets sortiment. Naturviner er gøy. PS: Ingen viner er helt sulfittfrie. Sulfitt er naturlig i druer, akkurat som i rosiner har jeg forstått. Men det er tilsetningen av mengder sulfitt som er bøygen for meg. Og den er nok kjemisk fremstilt, så da prøver jeg å unngå det. Er man en meitemark liker man det naturlige.



Nyt våren , det er en fantastisk tid.


mandag 14. april 2014

Årets første eggerøre med hagens gressløk

Det er alltid litr stas når man kan begynne å høste vårens første skudd og spirer fra Hagen. Gressløken er en tidlig traver og alltid en glede når søndagsfrokosten består av eggerøre med masse gressløk . Et kjekt barndomsminne. Hvor jeg kommer ifra er det en liten håg som jeg alltid har lekt mye som barn. Der vokste gressløken tidlig tidlig på våren. Og jeg og farfar brukte å gå turer ned til hågen for å spise litt gressløk og jeg spurte og gravde om alt og han svarte så godt han kunne :-)
For innhøstingen sin del var det alltid viktig å springe ned til hågen med saks og pose og høste så mye som mulig før pappa skulle begynne møkkerkjøringen. Det kunne bli hysteriske tilstander for ei lita frøken opptatt av matauk også i sine spede barndomsår. Tidlig krøkes for matglad entusiast skal bli :-)

Gressløk tåler fint fryseren, klipp den opp og frys . Smaken sitter bedre enn ved tørking synes jeg .