søndag 18. november 2012

Besøk hos geitost-produsent i Lygrepollen

Ut på tur aldri sur, selv om regnet høljer ned. Igår dro et knippe folk fra Slowfood Sunnhordland til geitost-produsentene Dag og Veronica Lygre i Lygrepollen i Fusa. Vi ble møtt med åpne armer og en fantastisk gjestfrihet i deres vakre omgivelser.


Dag og Veronica driver produksjon av brun geitost med egne geiter. Noen fantastiske skapninger disse geitene, nysgjerrige , spretne og glade.





Det forundrer meg ikke at geitene trives godt i Lygrepollen. Her har de flotte omgivelser og et nyrestaurert fjøs. Fjøset ble renovert for kort tid siden, da reiv de alt utenom bæreverket, og bygde opp fjøset fra grunnen av. Støpte nye gulv, laget ny og praktisk innredning og gjorde fjøset om til en mer lettdreven driftsbygning. Høystålet hadde en rist nederst og integrert tørker, slik fikk de tørket høyet helt ferdig , noe som er veldig praktisk når man bor på det blaute vestlandet. De tørker høyet stort sett ferdig på markene , og tar det inn på låven. Når det ikke er tørket, følger mer av bladverket med på foret og man får mindre svinn på foret. Vinn-vinn stuasjon. Og  ungene elsker å hoppe i høyet.
Ellers ble geitene foret med bygg som de valset selv og de hadde ikke behov for kraftfor.  Geiter er kjent for å spise stort sett alt de kommer over, så variert kost får dem uansett. De spiser faktisk en del tang og tare, noe som gjorde at melka fikk et spennende salt-preg, noe jeg syntes var veldig godt.



Brunostproduksjon er noe de har drevet med her i Lygrepollen i lange tider, og Dag og Veronica fører tradisjonen videre med nybygd ysteri og eskalerende planer. Om ikke lenge er det nye ysteriet klart, og da blir sortimentet utvidet til også å omhandle hvit geitost. Dette er rett og slett for å ta vare på alle bestanddelene fra melka. Når man laget brunost er det mysen som brukes, og ostemassen blir igjen og destrueres. Til neste år blir begge deler brukt, og de var bra spente på om dette ble like stor suksess.
De hadde fått bygd en vedfyrt ovn til ystekaret, med en prototype til ovnsinnmat.



Dette er innmaten , eller forbrenningskammeret kan man vel kalle det. Luken midt i bildet er bevegelig, og skal brukes til å regulere temperaturen. Brunost som er innkokt myse, er det ikke så farlig med. Den koker og koker og skal kokes inn til en klump . Hvitost er det verre med, den er veldig sensitiv på temperatur hvis man skal lage upasteurisert ost. Det er det som er planen med kommende hvitostprodusering. Temperaturen skal gå fra 22'C og sakte opp til 38*C. Så de var vedig spente på om kjelen kom til å fungere optimalt til dette formålet. Jeg håper virkelig det, det er jo bare trist hvis ildsjeler som legger mye tid og ressurser i produksjon , skal bli hindret av utstyr som ikke fungerer optimalt. Jeg satser på at det bare er litt nerver for det som er nytt, og at det kommer til å gå strålende.


Her står vi i det kommende modningsrommet til hvitosten. Hvelvet tak for eventuell kondens skal renne ned veggene, ikke på osten. Lufteluker med manuelle ventiler, hvorav tilførselslufta er gravd 30 meter bortover jorda, noe som gjør at lufta har kjølt seg ned til perfekt modningstemperatur når den kommer inn i modningsrommet. Utluftingen går opp og ut, slik at man får skorsteinseffekten som regulerer temepratur i rommet. Ost vil helst kose seg imellom 10-12*C og 90% luftfuktighet. Derfor er rommet også gravd ned i bakken og støpt med leca, uten noen form for fuktisolering, her skal det være fuktig.


Noen vakre oster ferdige for konsum. De får mye skryt av ostene sine, og har faste kunder som de sender til i Nord-Norge. Kvalitetsbevisste disse nordlenningene.... :-)


Dette er dagens ysteri, her ser du nåværende ystekjele som var et kreativt samarbeid mellom faren til Dag og en lokal smed i fordums tid.

Norsk gardsost har utviklet retningslinjer for hvordan ysterier skal bygges. Dette gjør at bygging og godkjenning nå er en enklere sak, hvor man slipper å krangle med mattilsynet i lange tider for å få tillatelse til osteproduksjon. Dag og Veronica har vært på kurs hos Norsk Gardsost og er en av deres produsentmedlemmer. Norsk Gardsost anbefaler jeg til alle som er interesserte i ost.

Her i Lygrepollen er de stort sett selvberget med frukt og grønt. Hagen er på siste verset, men jeg tar med noen bilder likevel. Purre og Jordskokk gir seg ikke. Høstens grønne gledesspredere. Merk at de har tang som jordforbedrere til neste år. Det er smart bruk av havets ressurser, mineralrikt og gratis.





Vi samlet oss i spisestuen for et nydelig måltid. Først fikk vi smake på hjemmelagde ferskoster , en naturell og en med dill. Så kom deres brunost på bordet og smaksprøver av geitmelk. Dette var skikkelig godt ! Jeg må innrømme at jeg er litt pysete når det kommer til geitost, men denne var utrolig god. Helfeit, litt salt og deilig. Og melken det samme, hadde ikke trodd jeg kom til å like geitemelk, men med den nevnte saltsmaken, ble jeg rimelig imponert. 
Hjemmelaget grønnsakssuppe av hjemmedyrkede grønnsaker, geitmelk og hjortekraft kom på bordet, akkompagnert av surdeigsbrød. Et var langtidsstekt i 12 timer og et var stekt på vanlig vis. Langtidssteking av brød var nytt for meg, og noe jeg absolutt kommer til å prøve.



Salat av diverse ugress, det var moro å smake. Og godt ikke minst. Det var noen bitre smaker på enkelte bestanddeler som utgjorde en spennende snert på måltidet.

 Dag og Veronica er også å se på Bondens Marked i Bergen, anbefaler deg å ta kontakt med dem for en smakebit av deres nydelige ost og kanskje få kjøpt noen vakre kje-skinnfeller. Garvet på naturlig vis og flotte og myke å ta på. Men også for å slå av en prat, de er virkelig herlige mennesker. 




Vel hjemme igjen ble det smakerunde nummer to. Nam Nam. Livet er herlig med kortreist mat med sjel.













fredag 16. november 2012

Agroteknikkmessa i Lillestrøm



Da var jeg vel hjemme igjen etter 16 timer i bil siden kl 06.00 igår. Har kjørt over fjellet for å ta Agroteknikkmessa i Lillestrøm i nærmere øyesyn. Dette er en messe for alt landbruksrelatert materiell, og tro meg, der var det mange store leketøy for menn. Og mest menn var å se i utstillingshallen. Oserverte det som så ut som veldig mange " far og sønn" kombinasjoner . Det håper jeg betyr at bøndene tar med seg sitt arvesølv og odel på messe for å overføre lidenskap og tette relasjoner til landbruksmateriell. Lover godt for fremtiden.


Det jeg så heller lite til var utstillinger mer rettet mot matproduksjon. KSL, kvalitetssikring i landbruket var representert på vegne av matmerk, nyt Norge , spesialitet Norge og geografisk beskyttet betegnelse. Jeg spurte etter en brosjyre med alle produsenter, men ble henvendt til deres nettside, se Matmerk sin nettside, den favner over alle nevnte + debio/ øko-merket.






Norges bonde og småbrukarlaget var representert med en herlig upasteurisert rødkittost, rød kjerringøy fra Kjerringøy utenfor Bodø. Hadde bare personen som satt på utstillingen vært like engasjert som smaksløkene mine ble i møte med osten. Jeg kan ikke FORDRA folk som sitter og knotter på mobil med et halvskjul gjesp når beskjedne meg prøver å komme i kontakt . Så da fikk representanten bare ha det så godt, jeg gikk videre! ( etter å ha spist enda litt mer ost på trass)




Bioforsk og Norsk jordbruksforvaltning var representert med en flott potetstand. Gjett om jeg heiv meg på quiz. Men jeg reagerte på en ting, de fleste poteter var angitt å være " en fin sort til chips" eller " en fin sort til pommefrites" ! Hva i all verden, har vi blitt en chips og pommes frites-nasjon?! Kjente jeg ble provosert. Ingen poteter som  var promotert som Komle/ raspeball/ kompe-potet. Ingen  ble omtalt som potetmos-potet. Eller røsti eller avkokt potet eller, ja huff, sett inn det som passer. Dette gjorde meg betenkt og trist. Vil vi ha det på oss at de flotte råvarene våre bare passer til å bli ihjelfritert i slemme oljer?! Jeg bare spør.... Nok sinting, potet er et vakkert skue. Så alt-i-alt ble jeg i godt humør av å se hvor flott denne utstillingen var.



En leverandør jeg har stiftet bekjentskap med via mine melkespann er Nesse Maskin. De hadde en fin utstilling, og der fant jeg disse lekre sylte/rull-pressene. Mon tro om ikke en slik må i hus? Helst vil jeg ha en gammel en , gjerne noe arvegods. Men vi vet ikke hvor de er. Så da blir det kanskje heller en nymotens. Men før jeg så disse har jeg og svigerfar planene klare med både stein og vannpress. Bedre å være rævløs enn rådløs eller noe sånt..... :-)



Pølsestapper fra Nesse Maskin. Men vi har Kenwood, trenger ikke. Men vi så en annen hos felleskjøpet. En stor stålfri , stående sak, med skikkelig gjenger og greier. Den er rålekker. Men kan ikke tenke meg at den er så veldig mye mer nyttig til pølsemaking enn Kenwooden.


Jeg var spesielt på utkikk etter beitepusser til ATV. Det er noe vi i Eiden´s Hage har snakket om i evigheter. Men jeg har vært skeptisk til billige Kinaproduserte saker og de som har vært av kvalitetsmerke koster jo en arm og en fot. Så vi har liksom aldri kommet til enighet. Men vi fant en utstiller som het Kellfri, svensk. Og ble møtt av en hyggelig ung mann som gav oss mange gode svar. For å si det sånn, en Kellfri beitepusser kommer i hus, helst før jul. Jeg vil kverke stråtuene nå, først som sist. Her blir det stråtue-bonanza deluxe. Her skal landet gjøres om til nyttemark. :-)





Gammeltraktorens venner var dagens mest sjarmerende utstilling:





Tommy ønsker seg gravemaskin. Dyr og deilig moro. Men så uante muligheter som de har, så står det høyt på listen. Men alt til sin tid, innebærer gjerne en anseelig lottogevinst.
Kjekt å ta diverse gravemaskiner i nærmere øyesyn:








Og gjett om vi fikk tatt store doninger i nærmere øyesyn. Det var den ene traktoren større enn den andre. Jeg tror jeg holder en knapp på den villeste måtte være en stor New Holland til 2,3 millioner, ekskludert moms. Vi hadde laget gjørmebad og trashet hele hagen om vi skulle hatt en slik på småbruket vårt. Men kjekt å se og kjekt å prøvesitte. Rene trimmen med all den klatringen opp i traktorene. Se all denne gærnskapen:


Tommy koser seg i en mørk og vakker Valtra




Dette er bare fremdekket på den beryktede New Holland.




Denne spiser små Massey Fergusoner til frokost....


Det må klatres litt for å komme opp i de største traktorene. Og med den romfølelsen og arealet, så lurer jeg på når toalett og kaffetrakter blir integrert som standard utstyr.


Fastrac. Gærnskapen av en traktor som går i 80+ og kan se ferdes langs veien i god fart . Helt grusom avstigning . Det bør jeg vite etter å ha klatret ut og inn av sikkert 30 traktorer og skurtreskere på 4 timer.

Joystick og knotter. Snart lander vi vel på månen med traktor.


Posing posing. Store traktordekk får meg alltid til å tenke på baderingene da jeg var lita. Da hadde vi gamle slanger fra traktordekk som baderinger. Det var poppis.



Case sin dyreste modell hadde rødt skinntrukket sete. Og se hvor god plass det er i hytten. Ser knapt at Tommy er der inne.




Og et til bilde av den crazy New Holland.


Ellers noen koselige inntrykk som streifet forbi:


Interessant, vinylkledning til utendørs bruk. Trenger bare å spyles med høyttrykkspyler for å holde evig.


Er svak for søte ku-skildringer.


Nettside for nye og brukte landbruksmaskiner og annet. Skal sjekkes ut. Er div jeg trenger som jeg IKKE betaler nypris for. Gruselig dyrt med landbruksredskaper.






Stihl hadde det kuleste gulvet. Hvis du vil ha lekkert superundertøy til mannen, se etter Stihl sitt.


Leketøy til mannen. Tømmerklype til gravemaskin.


Og da messen var slutt for dagen dro vi på surprisebesøk til onkel og tante . Fikk mat og husly, selv uanmeldt ankomst. Det er ubeskrivelig gildt. Og så ble det mye magekløing og kos av herr pelsdott :-)