Klargjøre for utreise offshore

Om et par dager reiser jeg offshore igjen. Folk har mange meninger og all frien , pengene, godene , bla la bla. Men en ting skal jeg si deg, DET ER ALLTID TUSEN TING Å GJØRE FØR JEG DRAR UT. Alt her i livet er jo en vanesak og det meste er rutinepreget, så er også en avspaseringsperiode. Men det utrolig hvor fort de siste dagene går, alt man skulle gjort vettu. Har faktisk oppdatert litt på bloggen, kanskje finner du noe interessant under knotten " om oss, vårt kosthold og liv & leven"

Jeg er veldig glad i mat . og litt drikke også. Julen nærmer seg, og de fleste forberedelser har jeg prøvd å få til før jeg må dra. Så kan jeg kose meg med adventens siste uker til pepperkakebaking og flatbrødbaking. Juleølet og akevitten er kjøpt inn, pinnekjøttet av hjort henger til tørk. ( men jeg tror det ikke rekker å bli ferdig) Lammerullen er just sydd, molta er plukket og klar og ellers har man ost og smør så det tyter ut fryseren.

Jeg har kost meg med inspirasjon fra noen herlige damer de siste dagene. Fermentert majones ala Helhetligliv og proteinkjeks ala Viblans er laget og funnet fantastisk. Superlivsstils søtpotetsuppe med kraft er behørig nytt igår og idag sammen med kalkunbryst fra Homlagarden. Imorgen skal vi ha grytebrød ala Senseoflife til frokost. Herlig med alle disse inspirerende bloggene som tråkker stien for nysgjerrige små gryende husmødre som meg.

De siste dagene før utreise er det tømming av kjøleskap og konservering av resten som er det store konsentrasjonsmomentet.  Så jeg skal oppsummere litt av hva vi har styrt med de siste dagene:

Kraft på kok av kalkunføtter og kyllingkrås, litt løk, purre, gulrot og sellerirot. Og selvfølgelig laurbærblad og pepperkorn. Er liksom ikke kraft uten. Skal få stå i garasjen til imorgen.

Himmel og hav det er tungt å sy rulle med stoppenål og eldgammel husholdningshyssing.

Denne rødvinen er en hyllest til Helgeland. Da må jeg selvfølgelig ha den i hus. Utrolig hva en etikett kan få deg til å gjøre. Teksten er rimelig cheesy, men drøm deg vekk i det som står, og som helgelending i eksil, begynner jeg nesten å grine litt. Patriotisme er fint.

Jeg har sydd lammerull. Helt på egen hånd for første gang. Skremmende og særdeles slitsomt. Smaksmessig får jeg vite om det duger nærmere jul.

En herlig ost med tilbehør. Osten er upasteurisert, dyppet i champagnebad og kjøpt på Colonialen fetevarer i Bergen. De har et flott utvalg upasteuriserte oster. Men huff, jeg husker ikke hva osten heter. men er det så nøye da? La smaksløkene bestemme, og få en uforutinntatt smaksopplevelse.

Ja hva er dette da? En tomat-rompe? Hvem har sagt at grønnsaker er kjedelige ? :-)

Og når jeg først var igang var det jo hysterisk morsomt å lage et grønnsaksmenneske.

Og all denne moroskapen ble til verdens beste salsa, fermentert og inspirert av herlige Viblans, se oppskrift .

Ellers har jeg fått tømt saftrester, syltetøyrester, spist opp mislykkede surdeigsbrød som smakte sitronskall, kokt kraft på fyllmasse fra fryseren, fått noen interessante oppdagelser i fryseren med ubestemt dato, høstet en god del rosenkål fra hagen og drukket melkekefir fra september. ( gjett hvor saftrestene tok veien). Det bobler og sudler på kjøkkenbenk, i kjøleskap og garasje. Kombuchaen har jeg endelig fått smaksmessig dreisen på, så jeg er en fornøyd matglad pike for tiden.

Økologisk pastrami fra Vikja

Jeg synes det er vanskelig å finne godt kjøttpålegg i dagligvarebutikkene. Jeg har alltid elsket kjøttpålegg, men det har blitt mindre og mindre av det i huset etterhvert som jeg har blitt mer og mer bevisst på innhold. Med godt kjøttpålegg mener jeg kjøttpålegg uten X antall tilsetningstoffer . Men den som leter skal finne, og denne pastramien fra Vikja får høyeste score på både smak og innhold. Man finner den på Reindyrka eller Stend gårdsutsalg, se også deres nettside http://vikja.no for mer informasjon.

Organisere frø

Endelig fikk jeg min bestilling av små zip-poser fra ebay! Nå har jeg måtte leve med frø slengende rundt i hvert sitt syltetøyglasslokk. Det er farlig for frøenes eksistens slik som jeg surrer rundt.
Med en tusj og en trakt, gikk merking og fylling av frø i poser som en lek. Nå vet jeg hvilke frø som er hvor, de tar liten plass og det er ryddig og organisert. Det blir en del frø , og mer skal det bli. Da må jeg ha litt kontroll på hva som er hvor. Ellers blir eggplanten til cherrytomater og andre merkelige tilfeller. Nå er frøene kommet seg i kjøleskapet . Og der skal de få ligge og kose seg til nynningen min på sov du vesle spire ung .

Herlig! Frøene mine pakket og klare for sesong 2013. Det er ihvertfall en liten bit av hva som kommer til neste år, jeg har mangfoldige planer .

Utsmelting av talg

Utsmelting av talg. De fleste vil kanskje tenke at nå har det tørnet for oss. 

Men for den som er nysgjerrig og vitebegjærlig er det kulinariske og ernæringsmessige univers uendelig.

Denne talgprosessen har jeg tenkt lenge på, helt siden jeg leste det knakende gode innlegget om emnet på en av mine yndlingsblogger SenseOfLife. ( se link, med tilhørende kommentarfelt, mye god informasjon)

Å få tak i talg er ikke bare bare. Jeg vil helst ha talg fra gressende dyr, ikke kraftforbefengte dyr , om det er øko har ikke så mye å si hvis det er kraftfor i foringsritualet. Det er det samme innholdet i kraftfor om det er øko eller ikke, eksludert sprøytemidler. Talg er fra storfe, vilt og lam. Grisens tilsvarende er smult.

Men for å prøve ut dette med talgsmelting, så dro jeg til nærmeste kjøttdisk og spurte om de kunne skaffe talg. På andre forsøk fikk de spesialbestilt litt talg, og jeg kunne dra hjem med nærmere 2 kg talg for å leke meg litt med. I butikken blir jeg sikkert bare omtalt som talg-jenta. Da jeg kom og skulle høre om de hadde fått det inn, så mannen bak disken på meg, utbrøt ; talg! og gikk på bakrommet. Hmmm.

Prosessen foregår på dette viset:

Talgklumpen kuttes i passelige biter for å passe i kasserollen.

Så er det å begynne å smelte talget på svakeste varme. Dette er en langdryg prosess. Rør litt rundt iblant for å smelte bitene på alle kanter.

Siler fettet ut av talgmassen underveis. 

Her er utsmeltet talg kommet seg på glass.

Og dette er restene som blir igjen.

Ja hva skal man bruke talget til da? I innlegget jeg linket til står det godt om bruksområder. Men det er bare fantasien som setter grenser. En av grunnene til at jeg satte inn støtet med å få tak i talg var dette blogginnlegget fra en amerikansk dame aka thehealthyhomeeconomist. Min bedre halvdel har en svakhet for friteringsaktige tilberedelsesmetoder. Å holde på med slikt i planteoljer tenker jeg er å invitere mannen med ljåen på søndagsmiddag. Så jeg har fått både andefett og talg i hus, for at han skal få ta seg ut iblant, men samtidig ikke ødelegge helsa si. Og talg er rimeligere enn andefett, så dette er en vinn-vinn. 

Talg holder seg godt i romtemperatur, men jeg har den i kjøleskapet. Og der skal den kunne holde seg i flere måneder.

I gamle dager når de brukte alt på dyret etter slakt. Hva gjorde de da med talget? Her skal du få et lite hint, og fortsettelse følger fra min bedre halvdel.

Kopi Luwak, Luksuskaffe med ufin bakgrunn

Dagbladets artikkel er verdt å lese. Den handler om verdens mest eksklusive kaffe som har vært igjennom fordøyelsessystemet til et koselig lite dyr. Men dyret har det alldeles ikke hyggelig. På kaffebrennerkurset snakket vi om akkurat denne saken ( før den kom i db faktisk , for det står selvfølgelig en epistel om denne dyredrittkaffen i Modernist Cuisine) Og når det kommer til smaken, ja så har kaffekjennerene på Bergen Kaffebrenneri smakt denne kaffen. Og den er så til de grader oppskrytt, og de oppfordret til å ta avstand fra denne fishy businessen innen kaffeproduksjon.

Og det gjør jeg også, kan ikke fatte og begripe hva vi skal med slik kaffe når det er så mye godt å velge i. Og vi som er så hysterisk for hygiene, skal vi plutselig begynne å spise kaffe med bajs på?
Hva sier mattilsynet til det?! Styr unna kaffe som er heter Kopi Luwak, du kjenner den nok igjen på prisen.

Paradoxurus hermaphroditus, disse skjønne småtassene skal kose seg i jungelen. Ikke leve i simple bur for at rike tullinger skal få meske seg med dyr kaffe! Gi meg heller en ku , så skal jeg fore den med kaffebønner, og når de kommer ut igjen skal jeg vaske dem og tørke og brenne, så skal man få smake på dyr og eksklusiv kaffe. Og kanskje får man kaffelatte ut av venstre bak!

En liten luring av en tepose-holder

Gummistrikk kan brukes til det meste . Her har en av husholdningens gummistrikker inntatt rollen som tepose-holder.

Det var en gang vi eskplorerte grünerløkka, og havnet inn på 'palais des thes' , at vi lærte om teposer versus teklyper. Teposer er det ideelle for te, da den får større plass å ekspandere på sammenlignet med teklyper. Det fungerer veldig godt med unntak av lakrisrot, den trenger teklype for å avgi smak. Så grov som lakrisrot er , trenger den grovmasket tefiltrasje.

Nå skal jeg nyte en god kopp te med litt ingefær og bakgårdsblanding. :-)

Fårikål , en av høstens store gleder

På Stend gårdsutsalg selger de kjøtt fra egne oppalede lam og sauer. Økologisk er det også. Sist vi var innom fulgte det litt lammebog med oss hjem, perfekt for fårikål.

Man skal være forsiktig ved oppkutting av hodekål. Den største kniven satte seg fast, og jeg sleit fælt med å få den ut og samtidig overholde god HMS.

Fårikål er en av våre mest tradisjonsrike retter, og hver gang jeg lager det så drømmer jeg meg litt bort i hvordan det var før i tia, sånn i riktig gamle dager. Da kål og sau var noen av lyspunktene i en ellers grå hverdag, og hvordan de kombinerte disse to ingrediensene til en så enkel, men akk så god middagsgryte. Det er godt man tar vare på tradisjonene.


Oppskriften er sånn ca slik:

1 del lammebog / fårikålkjøtt ( 1 kg)
2 deler hodekål. Anbefaler øko. ( 2 kg)
Svarte pepperkorn
2 laurbærblad
Salt
Til en full 5 liters kasserolle bruker jeg 1 liter vann.

Kutt hodekålen i gode biter. Dander et lag kål nederst i gryta. Strø på litt salt og ha en god ss pepperkorn over. Legg på kjøttet som neste lag. Forhåpentligvis får du alt kjøttet i et lag. Strø over salt og en ss pepperkorn, legg på laurbærbadene. Ha på et lag hodekål til , strø salt og pepperkorn på. Ha over vann. Sett på kok og kok opp. Skru ned plata og la det simre godt videre i gjerne 3-5 timer. Alt etter hva du har tid til. Idag ble gryta servert etter 3,5 timer. Klarte ikke vente lengre.

Jeg har alltid godt med pepperkorn og et par laurbærblad i gryta. Laurbærblad er visst ikke så vanlig, men slik som det ofte er, så er det noe jeg har lært hjemme hos ho mor. Laurbærblad er noe jeg bruker i ganske mye, selvsagt i kraftkoking og i tacogryten har den fått fast plass. Sylting er den god til og jammen sniker den seg ikke inn i fiskesuppen også.

Dagens fårikål ble kokt i garasjen. Det var veldig mye kjøtt og enda mere kål. Så da måtte jeg til med en av de store kasserollene som vår fisefine komfyr fra Italia ser ut til å være allergisk imot. Induksjon på gamle kasseroller lager noen høyfrekvente lyder som ser ut til å kunne ta livet av meg. Men vi har en gammel hybelkomfyr i garasjen så vi er reddet. Å lage stor porsjon har en dypere mening. Morfar sier at fårikålen er best når den har hatt sin syvende oppvarming. Jeg drar den ikke så langt, men 2 gangs oppvarming av fårikål smaker best.

Jeg foretrekker å koke opp fårikålen, for så å la den simre videre. På ordentlig kraftkokings vis. Dette for å få utvunnet så mye næring som mulig fra bein og andre "slemser" på kjøttet. Og kålen blir myk og saftig, nesten som gele, og søt på en slik herlig kålete måte.

Til barsk mat passer barskt øl, tradisjon for en tradisjon. I det hendige glasset fra Ægir bryggerier i Flåm har vi helt Vestkyst fra Kinn bryggerier i Florø. Både fårikål og øl har dype røtter i dette landet, og en fin kombinasjon også på matbordet.