Silderogn-lapper

Her om dagen fikk vi masse flott sild fra noen engler i nabolaget. Silda er tilbake på vestlandet, og da er det bare å ta for seg og nyte disse edle råvarene . Denne silda skal bli til tradisjonsrik lubbesild, men den flotte rogna blir konsumert fersk. Eller, jeg feiget litt ut og laget rognekaker. I en liten mikser hadde jeg rogn, et egg, byggmel, salt og muskat. Så ble de stekt på panne i talg og smør. Helst skulle jeg vært mer forsiktig med varmen, rogn blir fort forringet varme. Lappene var gode, smakte smaksløse fiskekaker. Helt ok for en dagligdags middag , men neste gang blir det mer krydderier og tykkere røre da satser jeg på rognkaker som er skånsomt stekt og rå inni. For næringen og smakenS skyld.

Duppeditt til tennene; waterpik

Ja nå har jeg fått en Waterpik i huset. Tungt anbefalt i boka " how to cure tooth decay" , og da er jeg lett å snurre rundt lillefingeren .
Waterpik er en oppladbar vannspyler til rengjøring av tennene. Tanntrådens tid her i huset er over, denne saken rengjør både mer skånsomt og mer effektivt enn tanntråd. Slutt på blødende stakkars gummer etter tanntrådbruk, uansett hvor forsiktig jeg er så blir det litt blod og tilløp til smerte når jeg drar over kjeften med tråden. Men nå er det skånsom vannspyling med behagelige skyllevann av personlige ønsker. Foreløpig bare brukt vann, men her er det muligheter for det meste. Har hørt at timianuttrekk skal være fint for tannhelsen. Det tar en runde for å bli kjent med dingsen, det kiler og husk ; slå av spyleren før du tar den ut av munnen. Spylte meg selv i nesen . Og lunkent vann kan være en fordel.

Kjøpte min på ebay.co.uk , for å få rett strømforsyning . På clasohlson har de varianten som er ment for å stå på fast plass, men jeg ville ha den transportable.

Mykhorriza, plantenes gode hjelpere

Mykhorriza, et begrep jeg først kom over i en bok om sopp . Mykhorriza er den levende organismen under jorda som man ikke ser, men som spiller en stor rolle i sunn jord og plantehelse.  I siste bladet fra Norsk Hagetidend fant jeg en annonse fra www.mykhorriza.no, og 5 minutter etterpå hadde jeg lagt inn bestilling. De selger rett og slett mykhorriza, eller soppkultur som jeg liker å kalle det. ( vet ikke helt om det er tematisk korrekt) . Dette er naturlige jordforbedrere, og jeg kjøpte med noe organisk gjødsel uten å lese nøye på hva den inneholdt. Men det finner jeg ut når den kommer. Ser også at enkelte Bogrønt-butikker har produktene fra Mykhorriza i sitt sortiment.
 Jeg ble anbefalt boka Mycelium Running, er kommet halvveis i den og anbefaler jeg sterkt videre. En vakkert skrevet bok med flotte bilder. Man blir veldig observant på hva som foregår under jorda vi står og går på.
Bioforsk er engasjert i mykhorriza, les på linken til bioforsk for mye god informasjon.

For en naturlig drevet hage er mykhorriza et berikende element. Jeg gleder meg til å sette igang.

 Disse får kanskje bedre dager?,

Ramsløken har tittet frem

Endelig var ramsløken på plass. Bare i sin spede spiring, men et deilig vårtegn likevel. Ifjor så jeg den for første gang 25 januar , med så store blad at man kunne høste den. I år har dessverre voksestedet fått gjennomgå, det ligger i fjærsteinene og der har springfloa lagt stein og sand oppå voksestedet. Dette førte til at jeg luktet den før jeg så den. Noe som var veldig interessant, å bruke luktesansen til å finne frem til noe er det sjeldent jeg gjør, kjekt å bli minnet på de forskjellige sansenes egenskaper. Årets ramsløk har hatt ei tøff spiretid gjennom grusen, en del av løkene har blitt revet opp og lå med rota i været. Stakkars småtassene, men disse hardføre rakkerne klarer seg nok.
Ramsløk bruker jeg rå , legger blad på tallerkener, hakker for å ha i eggerøre, salater, supper etc. Men det jeg synes konserverer det best er å tørke bladene og pulverisere dem. Dette er naturens egen buljong! Ofte pakker jeg fulle bærenett med ramsløk og fryser. Når det tas opp er det en klissen masse sm egner seg perfekt til tørking. En gang glemte jeg at jeg hadde tatt bærenettet ut av fryseren, så der lå det i romtemp en uke og godgjorde seg ( gjæret litt?) , jeg tørket innholdet likevel, og det ble aromatiske saker. Snadder. Tror jeg må prøve meg på å lage egne buljongterninger av dette.
Ellers er ramsløkpesto veldig poppis, men jeg har aldri fått den store smaken for det.
På ramsløken kan man bruke alt, blad, løk, stengel og blomst. Så kjenner du hvitløkslukt på din ferd i marka, så etter de vakre , grønne bladene med sin hvite flotte blomsterknopp.

Jeg kom over en inspirerende blogg som hadde et meget godt innlegg på ramsløken, se Sjølberga. En blogg om sjølberging er midt i min gate , Hurra! Finner sjolberga også på facebook.
Se også Rolv.no for mer informasjon om ramsløkens fortreffeligheter.

Spede spirer

Hardt liv for små løker

Ramsløkpulver, naturlig buljongSjølber

Blodpølse smakes

Jeg har aldri smakt blodpølse på et hjemmekjøkken. Jeg har fått en liten bit blodpølse på gourmetrestaurant, men det teller ikke, den var knapt synlig for øyet og dekt med mange rare smaker.
Jeg fant bodpølse fra Vossakjøt på den lokale Spar-butikken. ( sparbutikkene her er flinke til å ta inn lokal mat ) . Blodpølse må testes, innmat skal man spise mer av og pølse er lettspist mat. Først og fremst så ante jeg ikke hvordan man skulle spise det, så jeg googlet. Bacon og flesk, sukker, sirup, tyttebær, tyttebær rørt ut i revet kål, rå på brødskivem, kokt potet med mere . Jeg hadde fått med meg at den skulle stekes ihvertfall, så jeg skjærte den i gode 2 cm skiver og stekte den stekefettet etter baconet med litt talg. Men, hvordan ser man om en svart pølse er ferdigstekt ?! Vil påstå den ble fint stekt selv om jeg lurte litt på det underveis.

Så var det smakingen, hadde noen gitt meg dette som blindtest så hadde jeg ment det var julekake ! Søtt , godt og deilig krydret, men kanskje litt for lite middag. Hadde innbilt meg at smaken skulle være salt og litt smak av jern, men så feil kan man ta.
Hvis denne pølsen kjøpes på nytt skal jeg ha mer flesk og noe syrlig til. Sukker og lønnesirup som vi hadde tatt frem sto urørt, for dette var søte saker.
Min umiddelbare tanke etter måltidet var; vi må lage blodpølse selv, ingredienslisten var ikke helt slik jeg ville lagd det. Så fortsettelse følger en vakker dag.

Norske økologiske tomtater

Se hva jeg fant på coop extra, økologiske minitomater fra Øksnevad videregående skole. Flink ungdom :-)
Tomatene smaker som de skal, søte , syrlige og spenstige i kroppen. Løp og kjøp, norskprodusert og kortreist .

Ellers har jeg oppdatert bloggen på fanen leverandører av ekte norsk mat, og lagt til en fane angående hagen. Der skal jeg prøve å oppdatere hva som skjer innen spiring og groing, oppturer og nedturer.

I tiden fremover er det hagen som har mitt hele og fulle konsentrasjonsspekter. Og jeg ber til høyere makter om at tæla snart skal pakke sekken og dra til nordpolen. Jeg vil herje i molda, NÅ, helst igår! :-)

Dagens visdomsord fra min kjære , som satt til langt på natt og leste The untold Story of milk; er du klar over at hottentottene var særdeles flinke med kyr? 

Piggtråd på utmarksgjerder og gjerder generelt

Jeg kan ikke fordra piggtråd! På tomten vi kjøpte for et par år siden er det satt opp bedriten piggtråd på utmarkagjerdet i en forferdelig symfoni av rusten gammel og ny galvanisert piggtråd. Men nå er den vekk, vi er da ikke noe fengsel!
Piggtråd, skjønner ikke hva den skal være godt for her. Sauen når ikke opp til den, hjorten hopper over og kanskje river buken på den, ikke er det bjørn, ulv, gaupe eller rev her. Reven går under den uansett. Nei få vekk piggtråden, barn kan skade seg på den, jeg kan selv huske hvor jeg hatet piggtråd da jeg var lita, og har nok revet opp div hud og klær gitt.
Fra landbrukskontoret kom det ramlende inn et informasjonsskriv, der sto det at piggtråd var ikke lov å montere hvis man satte opp gjerder idag. Forbudet trådde i kraft 2010. Dessverre er piggtråd eldre enn det lov, men det betyr ikke at du TRENGER å ha den på gjerdet. Vel, ingen forbud uten unntak, må nevnes at det er lov med piggtråd på gjerdet hvis man merker den. Så da er det vel bare å sette seg ned med lappemaskin og skrive : dette er en piggtråd.... Be careful.
Spør du meg så er piggtråd gammeldagse greier som vi ikke trenger nå til dags. Den hører hjemme på museum.