Møte i Slowfood Sunnhordland

Igårkveld var jeg som nevnt på møte i Slowfood Sunnhordland. Slowfoodbevegelsen kommer fra Italia, hvor denne organisasjonen ble stiftet for å verne om Italias stolte mattradisjoner. Og siden har det spredd seg til tradisjonsstolte verdensborgere over hele fjøla, til og med potet&vikingbygda Fitjar.

Møtet ble arrangert på Fitjar Fjordhotell, et hyggelig tettstedshotell med en fantastisk havutsikt og andre fine omgivelser forøvrig. Og Fitjars nye elsk&hat; vindmøllene.
Vi ble servert kveite på kantarellseng og bjørnebær fra Fitjar til dessert. Snadder.

På agendaen sto innlegg fra representant fra Slowfood international og representant for Slowfood Hardanger. Førstnevnte fortalte kort om hva de holdt på med rundtomkring i verden, men det ble mest prat om visjoner og viktigheten av bestemødres kjøkkenkunster og hva man skulle gjøre for å få med de unge med hjelp av festivaler/ arrangementer. Jeg beit meg merke i det hun sa om at Slowfood kunne hjelpe små nisjeprodusenter av tradisjonmat som sleit med å få det til å gå rundt, komme seg ut på et marked og lignende. Slikt engasjement står mitt hjerte nærmest.
Representanten fra Hardanger snakket løst og fast om forskjellige ting som rører seg i Hardanger, og om det var en idé for våre to avdelinger å slå oss sammen. Men hvordan dette skulle gjøres er ikke helt klart.

Ellers var det godt trøkk rundt de 3 bordsettingene. Vi 7 rundt bordet pratet i ett sett, om fiskespesialiteter fra Austevoll, eplecidersmaking i hardanger, kraftkoking og tørking av urter. Kunne pratet i timesvis. Ble sittende ved siden av forfatteren av 'Levande tradisjonsmat- smaken av Sunnhordland', en rent herlig dame med ei knakende flott bok. Hadde det vært opp til meg, så skulle alle i dette distrikt hatt denne i sitt hjem.

* Fikk tips om å ikke koke kraft av viltkjøtt innendørs.

* Tørkede rognebær , mortes og blir et spennende krydder til fisk og vilt.

* Hardangercider får man på vinmonopolet på Stord.

* Når man koker fiskesuppe, så kan man koke kraften simultant siden fiskekraft trenger kort tid.

* Ungdommen trenger å bli engasjert i mat . Kan nok stemme siden jeg var den eneste under 36 der. Tommy var den på 36......

* Potetopptaking var selvskrevet tema i potalandet Fitjar

* Flatbrød kan bli spennende med ramsløkpulver i seg.

Alt i alt en fantastisk hyggelig aften, skulle gjerne sett at det ble flere slike mat-skravle-kvelder. Det er befriende å kunne prate med noen som bryr seg om matens verden på mer enn bare fråtsing. For som tidligere kjøkkensjef på Fengselet sa; det er ingen wine&dining-klubb .

En helt vanlig frokost i Eiden's Hage

Frokost med nylaget hjemmebakst er alltid en vinner etter en gåtur i regnværet. Da smaker den ekstra godt.

I postkassen ventet Car Magazine til mannen og VOF til fruen, så etter frokosten ble det en fin lesestund før dagens plikter kallet. VOF hadde en god og fyldig artikkel angående kraftkoking, denne vil jeg anbefale alle som interesserer seg for kraftkoking å lese. 

Ikveld skal vi på møte i SlowFood Sunnhordland på Fitjar Fjordhotell. Det kommer representant for Slowfood Hardanger og en communication officer fra SlowFood international. Inkludert er middag med kveite og lokalproduserte bjørnebær fra Fitjar.  Blir spennende å høre hva som rører seg i deres områder. Nå er det en stund siden sist jeg hadde mulighet til å delta på Slow Food Sunnhordlands møter, så dette gleder jeg meg til. Har en liten plan som jeg kommer til å skrive mer om i tiden som kommer. Hint: lokale produsenter av ymse godsaker. Se blant annet på faebook: Fitjarbær-

Men så var det over til frokosten. 

Gardspatè fra Haugen Gardsmat. Eller leverpostei som jeg kaller det. Denne kjøpte vi på Bondens Marked i Bergen hvor Haugen Gardsmat er fast utstiller. Alltid like kjekt å slå av en prat med disse folkene, de er særdeles blide og imøtekommende, svarer på alle merkelige spørsmål med største glede, også har de en utrolig sjarmerende dialekt. Både far som sønn disker opp med godsaker her.

Produktene deres er , foruten å være veldig gode, uten tilsatt alle mulige fjottstoffer. 

Foruten denne patéen kjøpte vi masse tapaskjøttboller. Viltboller og chiliboller, hvor sistnevnte virkelig var krutt i. Se etter dem på neste bondens marked, du blir ikke skuffet. Har også sett produktene deres i velassorterte dagligvareforretninger på vestlandet. Bare en liten presisering angående patéen, den har vært i fryseren altså. Leverpostei fungerer utmerket til frysing. Jeg lager helst leverpostei selv, og når det blir en halvannen kilo leverpostei, er det greit å vite at den tåler fryseren, Men kommer tilbake til hjemmelaget leverpostei ved en senere anledning. :)

En vakker gårdspaté fulladet med næringstoffer, klar til å innta kroppene våre.

Egenprodusert pålegg. En svær stek fra gressende Anguser fra Fitjar ble tatt opp av fryseren. SÅ lå den og godgjorde seg i Sous Vidéen for så å bli til biff. Men steika var så stor at den ble også til pålegg. Har jo fått oss påleggskjærer , og da må den jo nyttes. Kjøtt"kladden" ble gnidd inn med honning, sennep og krydderier og lagt i kjøleskapet et par døgn. Voila, mørt og godt egenprodusert kjøttpålegg uten alle dilldallstoffene man finner i kommersielt kjøttpålegg på butikken. Har du noen gang prøvd å finne et kjøttpålegg uten uønskede tilsetningsstoffer? Det er jammen meg ikke lett, men det finnes. Dog ikke på alle butikker, men de som leter skal finne.

Vi har noen ekstremproduserende chiliplanter. Igår ble fjorårets suksess med gulrot-chilimarmelade gjentatt. Dessverre er denne oppskriften noe Ingelill gjorde på "gefûhlen" , så iår ble den noget sterkere. Vel, skriver mer om chili-produksjonen vår senere. Men med litt triksing med stevia , eddik og limejuice ble resultatet knakende godt uten å brenne av oss spiseorganet.

Brødet var et eksperiment for å få brukt en god del surdeig istedetfor å kaste den ved surdeigsoppfriskning.
Brødet besto av siktet spelt og emmentaler fra spesialkorn.no , solsikkekjerner, honninng, salt, sikkert en dl grov og fin surdeigskultur og mon tro om det ikke gikk noen sesamfrø oppi der også. Så sto deigen og godgjorde seg i nærmere 8 timer, så kjørte jeg inn 10 g gjær utblandet i litt vann med Kenwooden. Sto til heving i litt over en time. Inn i ovnen på 175 *C og der fikk den stå i 60 min. Nam Nam. Noe mer nøyaktig oppskrift kan jeg ikke gi, men så enkelt kan det gjøres. Brødet ble overraskende lite surt på smak til tross for all surdeigen.

Nybakt brød med egenprodusert kjøttpålegg og gulrot/chilimarmelade. Livet er herlig.

Magasinet for nasjonalromantiske matentusiaster

Da jeg fant dette magasinet ble jeg hoppende glad ved første gjennomblading i butikken. Entusiasmen ble ikke mindre etter at det kom i hus og ble tatt i nærmere øyesyn. Det gikk vel ca 5 minutter, så var abonnement tegnet med sms. Dette er matstoff for den som er glad i mat, norsk mat, lokalproduserte råvarer og tradisjoner. Det skader heller ikke at bladet har flotte artikler om produsenter av kvalitetsprodukter i vårt langstrakte land. Magasinet er fyldig, faktisk på hele 130 sider. Og mange sider med inspirerende oppskrifter, første bladet jeg kjøpte hadde 12 sider med Sverre Sætres kakerier. Den fyldige fremstillingen forbløffet meg, og det går igjen i dette magasinet, lange , innholdsrike artikler. Det er mitt desidert viktigste koseblad, måtte det ha god omsetning og vare til evig tid.  En fin gave til deg selv eller noen som er glødende interessert i mat.

Hjemmelaget pinnekjøtt av hjort

Her kommer et reprodusert innlegg fra min nedlagte blogg. Om 14 dagers tid er det klart for hjortejakt igjen, og da er det på tide å ta frem de gamle konserveringskunstene . Måtte det i år bli felt mange hjort slik at tørkeveggene og fryseren min blir fylt til randen . Tar gjerne en ribbe eller to i bursdagsgave siden jeg har bursdag på hjortejaktas startdato. God lesning .

Endelig har jeg fått kommet til veis ende med det hjemmelagde pinnekjøttet. Servert og fortært og jeg er storfornøyd. Hjemmelaget pinnekjøtt av hjort var en spennende prosess. Her var det virkelig ingen som hadde peiling på hva som fungerte eller ikke, så vi måtte rett å slett bare prøve å se hva som skjedde. Og tro meg, pinnekjøttet ble en suksess.

Først måtte hjorten skytes og slaktes, det ordnet svigerfar ifjor høst. Plutselig dasket det ned to hjorteribber på kjøkkenbordet vårt med beskjeden; var det ikke dere som ville prøve å lage pinnekjøtt av hjort? Værsågod.  
Så da var det bare å sette igang med å innhente informasjon om hvordan prosessgangen i dette var .For å si det sånn, internett med google i spissen er en god venn i nøden.

Vi la hjorteribbene i fryseren pga jeg skulle på jobb, og ville helst følge prosessen på nært hold. Men når jeg var på landejorda igjen, så ble ribbene tint og vi satte igang.

Første vi gjorde var å ha masse grovt salt i en brødskuff/ langpanne, så la vi en ribbe ned i saltet, gnidde godt inn hele ribba med salt og strødde salt oppå den og la neste ribbe oppå der igjen. Og gnidde den også godt inn med salt. Strødde godt med salt oppå den også. Så pakket vi ribbene inn i plastpose og lot stå ett døgn. Hjortekjøtt er veldig magert og absorberer salt kjapt, så det trenger ikke lange saltetiden.

Etter døgnet var overstått tok vi opp ribbene og børstet demskånsomt  fri for salt. Den ene ribba gikk 4 timer i røykeriet vårt før den ble hengt til tørk, og den andre ble hengt rett til tørk.  De hengte i kjelleren, som nå er autorisert som tørkeplass for slikt.  De hengte fra slutten av oktober til begynnelsen av januar. Også var det tid for å nytte dem.

Først måtte man få ribbene til å bli pinnekjøtt. Skjæreprosessen fikk gubben ta seg av, og det var visst ikke bare bare med den der forvokste baufila. Jeg skal kjøpe meg kjøttsag til høsten, tror det er bedre å bruke gitt.

Etter saginga var over og det lignet mer på pinnekjøtt, ble det lagt til bløtings over natta, ble nok en 20 timer på vårt kjøtt.

SÅ gjensto det absolutt mest spennende, å tilberede godsakene. Bjørkepinnene var klare, komfyr og kasserolle var klar, og vi var klare som egg. 
La bjørkepinnene i to lag og fylte opp med vann til såvidt over pinnene. Kjøttet ble lagt oppå pinnene, og vi var igang. 2 timer skulle dette ta. 
Underveis må man jo sjekke tilstanden, ved første sjekk utbrøt min bedre halvdel: Det lukter våt hund!!  Og det gjorde det, var ganske deprimerende  etter alt arbeidet. Dette kan ikke bli bra tenkte jeg.
Men smakes skal det.

Etter 2 timer ble kjelen satt på bordet og maten ble servert.Da fikk vi oss en A-HA opplevelse. Det var det mest fantastiske kjøttet jeg noen gang har smakt, en sødme og en mørhet og intensitet jeg aldri har opplevd maken til. For en matopplevelse. En opplevelse av de sjeldne. Kålrabistappe og mandelpotet fra mamma og pappas åker på Åmnes ble servert som tilbehør, god drikke hører til og det ble Nøgne Øs juleøl.

Hva har jeg lært av hjortepinnekjøttet? Jo, det er aldri feil å prøve.

Beste utvalg listverk på Stord

Montér har det beste utvalg av lister på Stord . Etter mange besøk og noen telefoner begynte håpet om å få tak i lister bredere enn normalen å svinne hen . Men så ramlet vi innom Montér , de har nå blitt vår foretrukne trelastleverandør på "Øyo" . Et lite utsnitt av listlageret :

Blå kongo, en skummelt fargerik potet

Må bare lage et billedlig innlegg til ære for poteten Blå Kongo. Ett nydelig utseende, og når poteten moses ser den så syntetisk og merkelig ut at hadde jeg ikke visst at dette var en potet, hadde jeg ikke dristet med til å spise den. Sjekk hagedrakten min, en jumpsuit fra H&M kjøpt pga sin evne til å ikke gi meg jord i buksa og innenfor genser, i trusa etc når jeg er ute i hagen. De som har sett med ta opp potet vet at jeg tar opp potet som en meitemark ville gjort det. Ligger og åler meg imellom potetradene ,må jo passe på ryggen serru. Litt overdrivelse, men den hagedrakten er et kupp. Hanskene matcher pottitn og så var det bare å få den opp av jorda.

 Fin størrelse og en fantastisk farge. Blå kongo blir ikke monsterstore hos meg, men akk så vakre.

 Potetene skal fortæres sammen med fantastiske pølser fra Tveito. Tveito gård selgers sine produkter på bondens marked. Ble stående og prate litt med produsenten sjøl. Han kunne fortelle at der han holdt til  så hadde de laget eget slakteri fordi de klarte ikke tanken på den lange dyretransporten innen kommersielt virke. Og slikt blir det gode produkter av. Anbefaler å ta en titt etter Tveito Gard sin stand neste gang du er innom bondens marked. Det er ikke umulig at butikker i nordhordaland og sogn har produktene tilgjengelig.

 Potetene må selvsagt ha en slice med smør på seg.

Pølser, blåmos, nyopptagne gulerøtter som vi døpte gullenatt ( de var så deilig en konsistens på at de kunne vært nougat) rømme, sennep og hjemmelaget ketchup fra prosjekt rydd-i-fryseren.

Grytebrød

Grytebrød.

Dette fantastiske brødet fikk jeg servert hos min kjære tante Grete, og da var jeg solgt.

Dette brødet skal stå lenge til heving, da får man i sving de kjemiske prosessene som hjelper til med å bryte ned antistoffer og gjør brødet lettere fordøyelig og sørger for bedre næringsopptak. Brødet er eltefritt, bakt i rømertopf/ leirgryte eller slik som jeg gjorde i støpejernspannen, og veldig lett å ha med å gjøre. Da er det bare å sette i gang, oppskriften er som følger:

                                       150 g sammalt spelt ( fint siktet hvetemel går også fint)

                                       50 g svedjerug ( siktet rug)

                                       225 g siktet spelt ( hvetemel)

                                       2 ts salt

                                       2 g våtgjær/ (0,5 g tørrgjær)

                                       3,5 dl vann

                                       1 ss eplecidereddik ( myse eller sitronsaft)

Bland det tørre

Rør gjæra ut i passelig lunkent vann ( ved langtidsheving er ikke temperatur på gjæra så nøye, bare ikke bruk så varmt vann at man dreper gjærsoppen) , ha i eplecidereddiken og bland deigen godt. Den skal være litt klissete. Sett deig til heving , jeg trer bakebollen inn i en handlepose. La stå +/- 12 timer.

Sett stekeovnen på 240*C , nest nederste rille over /under-varme, og sett inn dagens brødform/gryte/panne. Ha godt med mel på bakebordet. Ha deigen i melet og brett inn kantene. Ha mel oppå deigen, sørg for at det er godt med mel på deigen for å unngå faststeking i formen. La deigen ligge på benken og kose seg til stekeovnen har kommet opp på setpunkt, ta ut den oppvarmede formen , hiv oppi brødet, sett på lokk og sett den i ovnen , timeren settes på 30 min. Etter 30 min tas lokket av og brødet steker videre i 15 minutt.

 Dett var dett. Klart til nyting.

Det ble ikke verdens høyeste brød, men det gav tendenser til overspising. Brødet ble konsumert til høylytt nytelsesstønning med rørossmør og spekepølse fra Evanger Pølsefabrikk kjøpt fra Tidsporten.no.

Angående spekepølsekjøpet, så er denne uten nitritt( E-250), blant kjennere omtalt som dritt. Da jeg fikk denne spekepølsen i hus så tenkte jeg at det var dårlig butikk med de centimeters tykke skivene vi skar oss, så jeg sprang på butikken og kjøpte meg en påleggskjærer fra Wilfa til 990 kr. Jeg skal sette opp et regnestykke på bruk av evangers spekepølse, satt opp mot vossafår som har vært fast inventar i kjøleskapet vårt siden jeg flyttet inn. Tror faktisk denne påleggskjæreren kan lønne seg i lengden. Og så kan den skjære brød. Ingenting er så herlig lettvint som å ta ferdiskivede brødskiver opp fra fryseren .

Mojito for viderekomne

Pusser gulv før maling . Det er tørt og kjedelig . Trengte en forfriskning , så da ble det hentet en god del stilker mynte fra hagen og krestet litt lime . Prosjekt tøm fryseren hostet opp noen frosne bringebær og mojito-isbiter, laget av lime, mynte og sukker en gang i tiden . Og en liiiiten klunk havanna club. Ser ut som ei god gjørme, men det smaker godt.
Så nå har jeg noe godt å supe på til tordenværet.

Kjerringøy gård og Cielo Melkebaren i Bodø

Da var det på tide å skrive litt om mitt hjertebarn; lokalproduserte produkter.

Fikk kjennskap med disse produktene første gang til jula som var. Da fikk jeg og Tommy en gavepakke med produkter fra dem i julegave fra svigerfar. Han hadde sett noe om dem på TV, og siden han vet at vi er veldig opptatt av slik mat og min opprinnelse fra nordnorge, så var dette midt i blinken.

Men så gikk tiden og jeg tenkte ikke så mye mer på det før en kollega av meg hvisket meg i øret om Cielo Melkebaren i Bodø. En nyåpnet kaffebar i Bodø. Og den har produkter fra en økologisk gård på Kjerringøy kunne hun fortelle. Så sagt som gjort, dit SKULLE jeg ved første anledning som bød seg. 

Da vi reiste hjem fra Nord-Norge, hadde vi noen små timer å slå ihjel i Bodø, og da kan du jo gjette hvor jeg tenkte å tilbringe de timene.. :)

Besøket på Melkebaren var suksess, nydelig kaffelatte av baristaens anbefaling og en dobbel cortado til min kaffeelskende Tommy satt som den skulle og litt til. Attpåtil jeg kom hjem med en blåmuggost fra Kjerringøy gård og møsbrøm. Møsbrømet er jeg ikke sikker på om de solgte så mye av, men den lå der og gliste til meg fra fryseskapet, så den skulle jeg ha med hjem. Blir konsumert noen møsbrømlefser her iblant, heldigvis ikke for ofte, for det er ingen slankemat .

Vel hjemme i Eidenshage etter 12 timer på reise , måtte det smakes på muggelosten. Nam og Nam og NAM. Den er muglet på utsiden, men ikke marmorert innvendig med muggel slik som mange andre blåmuggoster. Den er ikke så salt som vanlige, rett og slett en snillere blåmuggost. Og så herlig god. Og det beste av alt, den er upasteurisert. Ære være dere på Kjerringøy gård.

Kjerringøy gård finner du på nett 

Gården ligger på Kjerringøy nord for Bodø. Denne øya er verdt et besøk på alle måter, blant annet med sitt vakre gamle handelssted . 30 min kjøring nord fra Bodø og en liten ferjetur Festvåg-Misten, så er du der.

Cielo Melkebaren finner du på facebook . Og i Bodø , ut av glasshuset mot torget og til høyre, 10 skritt ca så er du ved døra.

                                     Smakebit-hull. Ser skummel ut, er veldig snill.

Trenger ikke noe tilbehør til dette snopet . En tallerken holder lenge. Konsumerte den med litt eplemost fra Epleblomsten, type Aroma. EN sikker vinner på parfronten.

          Baristaens spesial på Cielo Melkebaren. Gjenspeiler følelsen jeg fikk for denne herlige kaffebaren.

Vakre øyeblikk fra Helgeland

Da jeg kom til Bodø var det strålende vær. Skulle møte broder'n som var på tur fra Sortland med kjerring, kattepuser og flyttelass på Tverlandet. Jeg reiv tak i nærmeste taxi på flyplassen og på turen til Tverlandet så trodde jeg at jeg så en plattform midt i fjorden ved Hopen. Men det var jo byggingen av den etterlengtede brua . Flott syn, har aldri sett en bro under konstruksjon. Så det var kanskje på tide.

 Vel hjemme på Åmnes dro vi sofaen ut på plattingen og åpnet noen Carlsberg . I nedre høyre hjørne skimtes Ingelill sine hjemmelagde grønnkålchips fra Eidenshage sin grønnkål. Jens sitt ansiktsuttrykk sier jo ALT. Men lillebror skeptisk skal ha ros, han TØR i det minste smake. Og alle spiste mer enn 1 flak. Grønnkål er hardfør og voksevillig, den skal jeg lage et lite dyrkingseksperiment med på Åmnes.

Bare et lite prospektbilde fra molteturen på fjellet. Skulle tatt mange flere bilder, men radaren var innstilt på moltejakt. Fant nok til en svær porsjon moltekrem på julaften, har absolutt sett moltemyrene våre mer produktiv i tidligere år. Angående regler rundt molteplukking; Kan man dokumentere at man har inntekt på moltene og plukkearealene er godt skiltet, så har ikke andre lov å plukke der. Ellers er det fritt fram tenker jeg. Fra gammelt av var det strikse regler om hvem sine myrer som var hvem sine, men det var også i en tid da folk flest faktisk plukket bærene. Nå står de nå mest til pynt må jeg si. Men da blir det jo flere til meg, hurra.

Flotte kyr på Øvre Stranda gård. Klar for melking. Eller drenering av kua som Tommy kaller det .

Forelsket meg i to katteprinsesser, Mia og Blondie. Herlige småfrøkner som klatret i buskene og knapt fikk seg ned , herjet rundti hage og hus, sov i senga vår, fanget småfugler og var et herlig humørspredende element i hverdagen. Må de bare fores godt og bli gode musejegere.

                                                                    Kveld i emning.

           Pusekatt har tatt kveld hun også og inntatt litt snål sovepositur. Mistenker at det må være Blondie.

                                                         
                                                                         Fluer i vinduet?!

Rosebuskene av typen Hansarose måtte trimmes. Jens hadde fått med seg ei motorsag, så her var det bare å la det stå til. ( Verneutstyr? Har jeg ikke sett..... ) Hansarosen er visstnok svartelistet?! Pga sin hang til formering og utbredelse. Men ingenting dufter mer lykkelig barndom enn lukten av hansarosene. Den slo imot meg da jeg krøp ut av Steffi ( bilen til Jens) da vi ankom Åmnes. Da var jeg HJEMME ! Da jeg var lita så spiste jeg alltid på nypene til disse rosene, kjempegode og saftige, ikke som de litt harde vanlige nyperosenes nyper.

   En god gammel traver som hjelper oss med det meste. Ta vekk gamle gjerder, kjøre vekk søppel, osv.

                  Ut med hagebordet, få på en duk og noen blomster fra hagen, sommerlykke i boks.

                         Brodern i fjøset. Har kresta ut 150 l kvalitetsmelk fra gressgnafsende kosemøer.

Melk rett fra fjøset :-) priviligert . Den skal jeg ha på blåbær fra skogen ,200 meter oppfor her . Livet i nordnorge er herlig .

Åmnes, perlen på jord

Vakreste sted på jord . Og se kosemøene , som jeg har savnet dem :-)

Skrytebilder fra avling / høsting anno 2012 . Og vi er jo bare midtveis i sesongen . Satser på molte og kantarellfangst når jeg tar turen til vakre Helgeland til helgen .