Hjemmelaget pinnekjøtt av hjort

Her kommer et reprodusert innlegg fra min nedlagte blogg. Om 14 dagers tid er det klart for hjortejakt igjen, og da er det på tide å ta frem de gamle konserveringskunstene . Måtte det i år bli felt mange hjort slik at tørkeveggene og fryseren min blir fylt til randen . Tar gjerne en ribbe eller to i bursdagsgave siden jeg har bursdag på hjortejaktas startdato. God lesning .

Endelig har jeg fått kommet til veis ende med det hjemmelagde pinnekjøttet. Servert og fortært og jeg er storfornøyd. Hjemmelaget pinnekjøtt av hjort var en spennende prosess. Her var det virkelig ingen som hadde peiling på hva som fungerte eller ikke, så vi måtte rett å slett bare prøve å se hva som skjedde. Og tro meg, pinnekjøttet ble en suksess.

Først måtte hjorten skytes og slaktes, det ordnet svigerfar ifjor høst. Plutselig dasket det ned to hjorteribber på kjøkkenbordet vårt med beskjeden; var det ikke dere som ville prøve å lage pinnekjøtt av hjort? Værsågod.  
Så da var det bare å sette igang med å innhente informasjon om hvordan prosessgangen i dette var .For å si det sånn, internett med google i spissen er en god venn i nøden.

Vi la hjorteribbene i fryseren pga jeg skulle på jobb, og ville helst følge prosessen på nært hold. Men når jeg var på landejorda igjen, så ble ribbene tint og vi satte igang.

Første vi gjorde var å ha masse grovt salt i en brødskuff/ langpanne, så la vi en ribbe ned i saltet, gnidde godt inn hele ribba med salt og strødde salt oppå den og la neste ribbe oppå der igjen. Og gnidde den også godt inn med salt. Strødde godt med salt oppå den også. Så pakket vi ribbene inn i plastpose og lot stå ett døgn. Hjortekjøtt er veldig magert og absorberer salt kjapt, så det trenger ikke lange saltetiden.

Etter døgnet var overstått tok vi opp ribbene og børstet demskånsomt  fri for salt. Den ene ribba gikk 4 timer i røykeriet vårt før den ble hengt til tørk, og den andre ble hengt rett til tørk.  De hengte i kjelleren, som nå er autorisert som tørkeplass for slikt.  De hengte fra slutten av oktober til begynnelsen av januar. Også var det tid for å nytte dem.

Først måtte man få ribbene til å bli pinnekjøtt. Skjæreprosessen fikk gubben ta seg av, og det var visst ikke bare bare med den der forvokste baufila. Jeg skal kjøpe meg kjøttsag til høsten, tror det er bedre å bruke gitt.

Etter saginga var over og det lignet mer på pinnekjøtt, ble det lagt til bløtings over natta, ble nok en 20 timer på vårt kjøtt.

SÅ gjensto det absolutt mest spennende, å tilberede godsakene. Bjørkepinnene var klare, komfyr og kasserolle var klar, og vi var klare som egg. 
La bjørkepinnene i to lag og fylte opp med vann til såvidt over pinnene. Kjøttet ble lagt oppå pinnene, og vi var igang. 2 timer skulle dette ta. 
Underveis må man jo sjekke tilstanden, ved første sjekk utbrøt min bedre halvdel: Det lukter våt hund!!  Og det gjorde det, var ganske deprimerende  etter alt arbeidet. Dette kan ikke bli bra tenkte jeg.
Men smakes skal det.

Etter 2 timer ble kjelen satt på bordet og maten ble servert.Da fikk vi oss en A-HA opplevelse. Det var det mest fantastiske kjøttet jeg noen gang har smakt, en sødme og en mørhet og intensitet jeg aldri har opplevd maken til. For en matopplevelse. En opplevelse av de sjeldne. Kålrabistappe og mandelpotet fra mamma og pappas åker på Åmnes ble servert som tilbehør, god drikke hører til og det ble Nøgne Øs juleøl.

Hva har jeg lært av hjortepinnekjøttet? Jo, det er aldri feil å prøve.