Silderogn-lapper

Her om dagen fikk vi masse flott sild fra noen engler i nabolaget. Silda er tilbake på vestlandet, og da er det bare å ta for seg og nyte disse edle råvarene . Denne silda skal bli til tradisjonsrik lubbesild, men den flotte rogna blir konsumert fersk. Eller, jeg feiget litt ut og laget rognekaker. I en liten mikser hadde jeg rogn, et egg, byggmel, salt og muskat. Så ble de stekt på panne i talg og smør. Helst skulle jeg vært mer forsiktig med varmen, rogn blir fort forringet varme. Lappene var gode, smakte smaksløse fiskekaker. Helt ok for en dagligdags middag , men neste gang blir det mer krydderier og tykkere røre da satser jeg på rognkaker som er skånsomt stekt og rå inni. For næringen og smakenS skyld.

Duppeditt til tennene; waterpik

Ja nå har jeg fått en Waterpik i huset. Tungt anbefalt i boka " how to cure tooth decay" , og da er jeg lett å snurre rundt lillefingeren .
Waterpik er en oppladbar vannspyler til rengjøring av tennene. Tanntrådens tid her i huset er over, denne saken rengjør både mer skånsomt og mer effektivt enn tanntråd. Slutt på blødende stakkars gummer etter tanntrådbruk, uansett hvor forsiktig jeg er så blir det litt blod og tilløp til smerte når jeg drar over kjeften med tråden. Men nå er det skånsom vannspyling med behagelige skyllevann av personlige ønsker. Foreløpig bare brukt vann, men her er det muligheter for det meste. Har hørt at timianuttrekk skal være fint for tannhelsen. Det tar en runde for å bli kjent med dingsen, det kiler og husk ; slå av spyleren før du tar den ut av munnen. Spylte meg selv i nesen . Og lunkent vann kan være en fordel.

Kjøpte min på ebay.co.uk , for å få rett strømforsyning . På clasohlson har de varianten som er ment for å stå på fast plass, men jeg ville ha den transportable.

Mykhorriza, plantenes gode hjelpere

Mykhorriza, et begrep jeg først kom over i en bok om sopp . Mykhorriza er den levende organismen under jorda som man ikke ser, men som spiller en stor rolle i sunn jord og plantehelse.  I siste bladet fra Norsk Hagetidend fant jeg en annonse fra www.mykhorriza.no, og 5 minutter etterpå hadde jeg lagt inn bestilling. De selger rett og slett mykhorriza, eller soppkultur som jeg liker å kalle det. ( vet ikke helt om det er tematisk korrekt) . Dette er naturlige jordforbedrere, og jeg kjøpte med noe organisk gjødsel uten å lese nøye på hva den inneholdt. Men det finner jeg ut når den kommer. Ser også at enkelte Bogrønt-butikker har produktene fra Mykhorriza i sitt sortiment.
 Jeg ble anbefalt boka Mycelium Running, er kommet halvveis i den og anbefaler jeg sterkt videre. En vakkert skrevet bok med flotte bilder. Man blir veldig observant på hva som foregår under jorda vi står og går på.
Bioforsk er engasjert i mykhorriza, les på linken til bioforsk for mye god informasjon.

For en naturlig drevet hage er mykhorriza et berikende element. Jeg gleder meg til å sette igang.

 Disse får kanskje bedre dager?,

Ramsløken har tittet frem

Endelig var ramsløken på plass. Bare i sin spede spiring, men et deilig vårtegn likevel. Ifjor så jeg den for første gang 25 januar , med så store blad at man kunne høste den. I år har dessverre voksestedet fått gjennomgå, det ligger i fjærsteinene og der har springfloa lagt stein og sand oppå voksestedet. Dette førte til at jeg luktet den før jeg så den. Noe som var veldig interessant, å bruke luktesansen til å finne frem til noe er det sjeldent jeg gjør, kjekt å bli minnet på de forskjellige sansenes egenskaper. Årets ramsløk har hatt ei tøff spiretid gjennom grusen, en del av løkene har blitt revet opp og lå med rota i været. Stakkars småtassene, men disse hardføre rakkerne klarer seg nok.
Ramsløk bruker jeg rå , legger blad på tallerkener, hakker for å ha i eggerøre, salater, supper etc. Men det jeg synes konserverer det best er å tørke bladene og pulverisere dem. Dette er naturens egen buljong! Ofte pakker jeg fulle bærenett med ramsløk og fryser. Når det tas opp er det en klissen masse sm egner seg perfekt til tørking. En gang glemte jeg at jeg hadde tatt bærenettet ut av fryseren, så der lå det i romtemp en uke og godgjorde seg ( gjæret litt?) , jeg tørket innholdet likevel, og det ble aromatiske saker. Snadder. Tror jeg må prøve meg på å lage egne buljongterninger av dette.
Ellers er ramsløkpesto veldig poppis, men jeg har aldri fått den store smaken for det.
På ramsløken kan man bruke alt, blad, løk, stengel og blomst. Så kjenner du hvitløkslukt på din ferd i marka, så etter de vakre , grønne bladene med sin hvite flotte blomsterknopp.

Jeg kom over en inspirerende blogg som hadde et meget godt innlegg på ramsløken, se Sjølberga. En blogg om sjølberging er midt i min gate , Hurra! Finner sjolberga også på facebook.
Se også Rolv.no for mer informasjon om ramsløkens fortreffeligheter.

Spede spirer

Hardt liv for små løker

Ramsløkpulver, naturlig buljongSjølber

Blodpølse smakes

Jeg har aldri smakt blodpølse på et hjemmekjøkken. Jeg har fått en liten bit blodpølse på gourmetrestaurant, men det teller ikke, den var knapt synlig for øyet og dekt med mange rare smaker.
Jeg fant bodpølse fra Vossakjøt på den lokale Spar-butikken. ( sparbutikkene her er flinke til å ta inn lokal mat ) . Blodpølse må testes, innmat skal man spise mer av og pølse er lettspist mat. Først og fremst så ante jeg ikke hvordan man skulle spise det, så jeg googlet. Bacon og flesk, sukker, sirup, tyttebær, tyttebær rørt ut i revet kål, rå på brødskivem, kokt potet med mere . Jeg hadde fått med meg at den skulle stekes ihvertfall, så jeg skjærte den i gode 2 cm skiver og stekte den stekefettet etter baconet med litt talg. Men, hvordan ser man om en svart pølse er ferdigstekt ?! Vil påstå den ble fint stekt selv om jeg lurte litt på det underveis.

Så var det smakingen, hadde noen gitt meg dette som blindtest så hadde jeg ment det var julekake ! Søtt , godt og deilig krydret, men kanskje litt for lite middag. Hadde innbilt meg at smaken skulle være salt og litt smak av jern, men så feil kan man ta.
Hvis denne pølsen kjøpes på nytt skal jeg ha mer flesk og noe syrlig til. Sukker og lønnesirup som vi hadde tatt frem sto urørt, for dette var søte saker.
Min umiddelbare tanke etter måltidet var; vi må lage blodpølse selv, ingredienslisten var ikke helt slik jeg ville lagd det. Så fortsettelse følger en vakker dag.

Norske økologiske tomtater

Se hva jeg fant på coop extra, økologiske minitomater fra Øksnevad videregående skole. Flink ungdom :-)
Tomatene smaker som de skal, søte , syrlige og spenstige i kroppen. Løp og kjøp, norskprodusert og kortreist .

Ellers har jeg oppdatert bloggen på fanen leverandører av ekte norsk mat, og lagt til en fane angående hagen. Der skal jeg prøve å oppdatere hva som skjer innen spiring og groing, oppturer og nedturer.

I tiden fremover er det hagen som har mitt hele og fulle konsentrasjonsspekter. Og jeg ber til høyere makter om at tæla snart skal pakke sekken og dra til nordpolen. Jeg vil herje i molda, NÅ, helst igår! :-)

Dagens visdomsord fra min kjære , som satt til langt på natt og leste The untold Story of milk; er du klar over at hottentottene var særdeles flinke med kyr? 

Piggtråd på utmarksgjerder og gjerder generelt

Jeg kan ikke fordra piggtråd! På tomten vi kjøpte for et par år siden er det satt opp bedriten piggtråd på utmarkagjerdet i en forferdelig symfoni av rusten gammel og ny galvanisert piggtråd. Men nå er den vekk, vi er da ikke noe fengsel!
Piggtråd, skjønner ikke hva den skal være godt for her. Sauen når ikke opp til den, hjorten hopper over og kanskje river buken på den, ikke er det bjørn, ulv, gaupe eller rev her. Reven går under den uansett. Nei få vekk piggtråden, barn kan skade seg på den, jeg kan selv huske hvor jeg hatet piggtråd da jeg var lita, og har nok revet opp div hud og klær gitt.
Fra landbrukskontoret kom det ramlende inn et informasjonsskriv, der sto det at piggtråd var ikke lov å montere hvis man satte opp gjerder idag. Forbudet trådde i kraft 2010. Dessverre er piggtråd eldre enn det lov, men det betyr ikke at du TRENGER å ha den på gjerdet. Vel, ingen forbud uten unntak, må nevnes at det er lov med piggtråd på gjerdet hvis man merker den. Så da er det vel bare å sette seg ned med lappemaskin og skrive : dette er en piggtråd.... Be careful.
Spør du meg så er piggtråd gammeldagse greier som vi ikke trenger nå til dags. Den hører hjemme på museum.

Kurs i birøkting på Bømlo

Nå har ekteparet i Eiden's hage beveget seg ut på ukjente marker, nemlig birøkting / honningproduksjon. Vi har snakket litt løst rundt dette med å ha bier for pollinering av frukt og grønt, og vi er bekymret for det minkende antall insekter. Ihvertfall føles det som om det var mye mer humler , bier og veps da vi var barn. Det er stygge ting som skjer i bienes verden, massedød og epidemier rammer også disse ekstremt viktige små vesenene. Som igjen går utover verdens matproduksjon og mye mer. Tror de færreste er klar over hvor viktige biene er, og vi har nå fått et pittelite innblikk i bienes verden, og mer skal det bli.

Tilfeldigheter og litt dristighet, gjorde at vi hoppet på kurset i birøkting på Bømlo. Det til tross for at Ingelill er noget fryktsom i nærheten av bier. Men kanskje man får prellet av seg redselen som en bieffekt av dette kurset? Håper det. Egentlig visste vi veldig lite om hva vi gikk til på første kursdag, men dette gav mersmak.
Kurset holdes av produsenten bak Snill Bie- honningen ( økologisk) fra Bømlo, og dette var en engasjert mann i faget. De biene tror jeg har det veldig godt. Snill bie- navnet er bokstavelig. For man kan avle frem snille bier.
Vi fikk innføring i oppbygging av standard bikube, så film om honningproduksjon og bie-avl. Rett og slett bie-porno, vittig nok fra tyskland. Ja litt humor i det hele må til. Lærte om bienes levesett, hierarki i kuben ( veldig fascinerende) og hvordan de henter inn honning og nektar og får den til å bli flytende gull. Pluss mye mer.
Kurset kommer til å gå til oktober, og forhåpentligvis hiver vi oss rundt og får satt opp noen kuber her i hagen iløpet av våren. Bier er fascinernde skapninger og vi gleder oss stort til å lære mer om dette tilsynelatende infløkte håndtverket.

Nyankommet lektyre

To magasiner med navnet Herba og Sally Fallon Morell's bok the nourishing traditions book of baby child and care , ankom eiden's hage idag. Boka fra Amazon.com og Herba for mitt nyervervede medlemskap i biologisk-dynamisk forening. Herlig lesestoff for de to viktigste av mine mange kommende prosjekter ;-)

Gjenbruk ; pesskjelka !

Pesskjelka, hva i all verden har frøkna fått for seg nå ?! Jo nå skal jeg fortelle.
Dette unike skotøyet har jeg vokst opp med som en naturlig del av hverdagen. Det er rett og slett gamle støvler som får skaftet klippet av og blir snartur-ut-kippere. Historien bak navnet er at disse ble brukt når man sprang ut for å ta turen til utedoen, derav pesskjelka . Selv blir det nok fottøy for å gå til drivhuset og andre koseturer i hagen.
Støvlene som fikk sin bane var mine kjøre tretorn bore av forrige generasjon. Alle maser om at damer er så glade i sko, vel , dette er fottøyet jeg noen gang har elsket høyest. Dessverre er den nye generasjonen av denne støvelen ikke like god. Men min gamle sprukne støvler får forlenget liv som pesskjelker.

Maria Thuns såkalender

Maria Thuns såkalender for 2013 er blitt min. Kjøpte den fra antropos.no . Biodynamisk drift baserer seg mye på denne kalenderen. Ved første gjennomlesning var det totalt gresk, jeg hoppet selvfølgelig rett inn i kalenderen før jeg leste innledende forklaringer til den. Etter gjennomlesning har jeg fått mye godt for meg, og det står klart for meg at potetene skal settes 23-24 april i år.

Kalenderen baserer seg på stjernetegnenes plassering vs månens syklus og avstand til jorden vs planetenes stilling. Kan være litt abstrakt for manhe, men veldig fasinerende for dem som ser logikken bak det som skjer i planter, og dyr og levende vesener forøvrig.
Det jeg ikke har funnet ut er om man kan så frø utenom gitt planteperiode på rett dag. Rot / blad/ frukt/ blomst. Jeg leter videre, fikk den igår så jeg har en lang vei å gå for fullverdig forståelse av hvordan dette henger sammen. Men gøy og inspirerende er det.
Pussig nok fant jeg ut at jeg og Tommy er av samme element , jomfruen og steinbukken er av jord, det forklarer kanskje vår tiltrekking til arbeid med mold og land.

Idag er det forresten de 40 ridders dag, slik vær det er idag skal det være i 40 døgn fremover, spesielt med tanke på temperatur, frost eller mildvær kommer til å holde seg i 40 døgn fremover. Lover godt med det nydelige været og solskinnet vi har idag.

Idag er det rot-dag, kanskje jeg prøver meg på noen reddiker idag og ser hva som skjer. Reddiker skal respondere godt på månefasene .

Upasteurisert brie

Denne upasteuriserte , franske Brien finner man i de fleste større dagligvareforretningene. Let, kjøp , nyt .

Steinmjøl til gards !

Igår fikk vi 31 tonn steinmjøl dumpet i hagen. Hurra ! Nå skal det mineraliseres i eidenshage. Er halveis i boka Secrets of the soil, og når jeg får sett på oppskriftene fra den i tospann med steinmjølet til min arme jord, da blir det sus i serken.
Steinmjølet kommer fra Røyneberg sør for Stavanger, Norstone steinuttak. Kom med lastebil hele den lange veien for 380 kr tonnet ekskl moms. God service og jeg er storfornøyd. Forløpig :-)
Dette steinmjølet er mye brukt i økologisk drift i hele landet. De skiper med båt og lastebil. Kunstgjødsel, hva er det ?!?!

Hell hotell serverer lokal mat

Ja så var jeg plutselig på Rica Hell Hotell i Stjørdal. Jeg må alltids le litt av det navnet. Sulten som en skrubb inntok jeg hotellets restaurant Amelie.
Det gledet meg å se deres meny med kortreiste råvarer. Kalv fra Inderøy var nydelig . Hvis du kjører igjennom Trøndelag anbefaler jeg å ta avstikkeren om Inderøy. Den mener jeg å huske heter den gyldne omvei. Skiltet godt med hanen-merket og har flere gardsbruk på veien som er medlem av organisasjonen Hanen. Se hanen.no .
Konklusjonen etter endt måltid ; jeg ble stappmett og fornøyd. Stolen var ikke god , men det var resten . Dessertvinen var reneste snopet, satt og slikket meg rundt munnen etter hver slurk. En litt uvanlig ting for meg å gjøre. Jeg gledes over at slike store konsumenter som hotell bruker lokale råvarer , måtte alle hotell og serveringsteder holde dette trykket oppe . Det er viktig. Ser man en lokal vare på en meny og får gleden av et velsmakende måltid, da er kanskje veien kortere til innkjøp hvis man ser det i butikk .

Fiskehandler på Stord

Dette blir et veldig lokalt innlegg, men nå er det offisielt: Stord får fiskehandler tilknyttet Bocuse D'or vinner Geir Skeie's kommende restaurant. Se StordNytt .
Min store oppfordring er ; bruk fiskeutsalget aktivt! Man får ikke bedre og mer næringsrik fisk og sjømat enn fra denne kommende butikken. Her blir råvarene levert blodferske på kaien, og har kort vei til utsalgsdisken. Og det beste av alt, her er det bare å komme med ønsker vil jeg tro. Fra rødspetterogn til kråkeboller. Jeg gleder meg som et liten rampunge til å se i fiskedisken og i akvarier med levende fisk. Og det er jo et flott sted å ta med barn for å lære dem nærhet til maten.
Er du lei av frossen firkant-fisk i frysedisken på supern, som har vært verden rundt med fly for å bli filetert og pakket ( er det det som er flyvefisk?) , uggen troverdighet til lasagne og kjøttboller, ja da er det på tide å gå tilbake til røttene og råvarene. Mat er en opplevelse, bruk det til det , og maten vil smake og føles mye bedre. Det kan jeg nesten garantere !

For dere som bor i sentrale strøk, søk til ferskvarespesialistene kjøtt/fisk:

Trondheim- Ravnkloa
Stavanger- Albert Idsøe
Bergen- Solheim Kjøtt og kjøttbasaren
Oslo- Strøm Larsen på Torshov

Og nå på Stord og lille Leirvik : Brygga 11 på " kremtomten" .