Dagens bekledning

Eller outfit of the day som det så populært heter. Gjett hva vi skal idag ?
Grugleder meg og håper på snille bier på førstegangs neddykk i bikuber.

Hjemmelaget steviasøtning

Før vår kjære Stevia rebaudinaia ble lov i Norge handlet jeg noen frø på ebay. I mitt hode var det helt utrolig at planten ikke skulle få bli omsatt på lik linje med urter og andre spiselige planter. Stevia var i salg i Norge, men da som prydplante. Og veldig vanskelig å få tak i, så da ble det hei hei ebay.

Frøene kom og frøene spirte. Det første året fikk de være inne i kjøkkenvinduet. Det var stor glede i heimen når første blad kunne smakes på. "galljsøtt" som vi sier nordpå. Etterhvert ble plantene flyttet ut i drivhuset, og der har de stått siden. Blitt høstet, klippet ned, sett dø ut. Men det viste seg at Stevia rot-spirer, så plutselig dukket det opp nye skudd nedi jorda i potten. Stevia er glad i gjødsel og får en dæsj biobact iblant.

Stevia tar man lett stiklinger av. Kutter av 5-10 cm av et skudd, toppskudd, lar øverste bladpar stå, også putter jeg dem i godt fuktet jord i en potte, og drar gjerne en liten plastpose over med luftehull i. Så får de stå slik noen uker ute av direkte sollys , da ser man lett hvem som har overlevd.

 

Her har jeg plukket en god pose med blad. Plantene var store og flotte, og høsteklare.

 

Her står noen stakkars planter ribbet tilbake. Dessverre glemte jeg å ta bilde før ribbingen, jeg var litt stolt av hvor flotte de var da :)

 

 

Hvordan lage steviasøtning selv:

 

Jeg har prøvd litt forskjellig, men synes det er praktisk å legge blad på sprit.

Forrige gang la jeg friske blad på 40% sprit, og lot det stå en uke på kjøkkenbenken. (+ det glasset jeg glemte i kjøleskapet i et par måneder) Så silte jeg og kokte / dampet av noe av alkoholen i en liten kasserolle. Man bruker aldri store mengdene søtning, men det er jo greit å slippe å bli hanket inn for promillekjøring og andre dumme tilfeldigheter , hvis man kan unngå det.

 

Denne gangen tørket jeg bladene i dehydratoren på 42* over natten.

 

Blendet bladene til nærmest pent , grønt støv

 

Hadde på glass med 40% vodka

 

Lot stå på kjøkkenbenken over natten

 

Silte- og hadde på pipetteflaske

 

Grumset som ble igjen ble blandet opp igjen med vann, og satt på ny runde uttrekk.

 

Ferdig tørkede steviablader. Perfekte til teen.

Blendet og klar for spriten, øko-vodka selvfølgelig. :)

Dette er siling av siste runde. Etter det rene sprituttrekket hadde jeg på 30/70 sprit/vann og lot stå et par dager. Skal love deg at det var mye søtsmak igjen.  Så håper jeg ikke søtningen blir tatt for å være braastad konjakk i tiden som kommer, kan bli en overraskelse for herren i huset.

Stevia-på -glass-kunst

Grønt stevia-gørr

Prøvde å fange fargen på søtningen, den blir kledelig grønn. Dette er av siste uttrekk med vann. Den første blir enda mer grønn. Har lyst til å prøve steviasøtningen som fargesetter på marsipan og andre fargeglade konsumsaker.

 

Ellers tar jeg vare på tørkede blader og knuser noe til pulver og har som søtning. Bare husk å merke! Jeg skulle steke kjøttdeig, og trodde jeg heiv oppi urteblandingen. Men det var Stevia. Og det var ikke godt. 3-4 ss steviapulver i kjøttdeigen er ikke å anbefale.

 

Jeg har kjøpt stevia-liquids på iherb, og i USA ved visitt, men den tiden er over. Blanke fludiumer uten spor av naturlighet gir meg litt bange anelser. Og jeg har streifet innom tekster som stiller seg kritiske og mistenker at disse pulverene og flytende steviasøtningene ikke har rent mel i posen.

 

Over til noe helt annet: På facebook er det en gruppe som heter " venner av landbruket". Den har gitt meg en aha-opplevelse når det gjelder hvilke innstillinger til div rundt matproduksjon/ dyrevelferd/ naturlighet enkelte bønder har. Og jeg sier enkelte, for av de bøndene jeg kjenner så er ikke slike holdninger å spore. Et eksempel: Enkelte har ytret at motstanderene mot Monsanto ikke vet hva de snakker om og at de er hysteriske freaker. Ja det var noe slikt. Jeg spurte et spørsmål i gruppen, det var rett og slett om direkte leveranse forbruker- produsent Vica versa. Og jeg fikk så ørene flagret. Men jeg forsto at de ikke kan sitt eget regelverk på enkelte områder og jeg fikk virkelig et nytt syn på landbruket. Negativt. Det er trist. Jeg holder meg til de flotte bøndene jeg kjenner og vet om , det er utrolig mange flinke, dyrekjære, stolte produsenter. Nå bare observerer jeg bare i gruppen, for den som er nysgjerrige så anbefaler jeg å ta en titt. Men advarer, du kan bli provosert....

Kraftmamma.no disker opp med finfin Give-Away

Endelig er nettsiden Kraftmamma.no lansert. Dette er de fire flotte damene bak bloggene

• Viblans / Nært og kjært
• Fra jord til bord
• Sense of life
• Grønt Vann

De disker opp med en flott give-away, så her er det bare å henge seg på. Dette er en nettside jeg håper folk vil følge i tiden , årene som kommer. Her er det informasjon om ernæring og naturlig livsstil, og hva vi kan gjøre for å fremme helsen til kommende genereasjoner. Tradisjonsmat og kosthold er en rød tråd i denne siden, hvor jeg håper mange vil finne gode tips og svar på den ene og den andre utfordringen. Siden har også et forum som jeg håper og tror blir en aktiv maurtue av engasjerte kraftmammaer, pappaer og kommende kraftforeldre.

Lubbesild, stolt tradisjonsmat fra Sunnhordland

Vi har laget lubbesild! Fisket fra langenuen, sløyd, saltet og røkt i vårt hjemmesnekrede røykeri og så har de fått henge og kose seg i låven til nå. Det ble et realt festmåltid som satt godt i dagen derpå, uten at man skal skylde på lubbesilda av den grunn. Lubbesild var noe av det første jeg hørte om som skikkelig Sunnhordlands mat da jeg ankom distriktet for 4 år siden. Fikk en smakebit , men siden har jeg ikke smakt det før nå. Det var svigerfar som fikk en masse sild av noen snille naboer som hadde fått uhorvelig mye sild utenfor oss, og da måtte vi selvfølgelig prøve oss på lubbesild. I gamle dager var det god stemning til gards når folket møttes på berget utenfor låven og satte til livs årets første lubbesild. Det var også vanlig at det av og til forsvant en lubbesild eller to på grunn av en snaken nabo. Tradisjonsmat står mitt hjerte nærmest, derfor er jeg veldig glad for å ha lært prosessen med lubbesild, så her kommer en liten bildekavalkade rundt den.

Silda må sløyes. Vi brukte rett og slett saks og klippet silda i buken, fjernet innmat og gjellene. Hodet skal sitte på .

Sløyer og skyller silda i vann

Dyp konsentrasjon i vårsola

 

Klar for saltlake

 

Her er det forskjellige metoder for styrke og tid avhengig av hvor du er i Sunnhordland. På Bømlo skal de ha knallsterk lake hvor silda ligger i 15-20 min. Men her på Stranda lager vi vanlig lake, 500 g salt til 5 liter vann mener jeg det var. Silda fikk så ligge og godgjøre seg i saltlaken til dagen etter.

 

Dette er en snedig teknikk for å henge opp lubbesild, man trer skolten på den ene silda igjennom kjeften på den andre. Andre steder skjærer de skolten vekk og henger opp etter et snitt i sporen.

Dette er vårt noble røykeri! Ovnen har stått i stuen vår tidligere og kassen er en gammel amerikakoffert som min bedre halvdels bestefar brukte på sine amerikaturer. Litt rør har alle skrotnissebruk liggende og slenge, så det var kjapt og enkelt å få opp et røykeri.

Klart for røyking! Vi røykte med brakje/ einer i 4-5 timer. Svigerfar mener det kanskje ble litt mye varmrøyking, lubbesild skal helst kaldrøykes. Så vi har en plan om flytting av røykeriet. Gjerne grave ned røykeslange over et lengre strekk .

 

Flott sild.

Så hengte vi silda på låven, og der fikk den henge til gjøken gol. (Dette var 25 mars.) Men litt utålmodige, og svigerfar hørte en kattugle ei natt, så da fant vi ut at det er sikkert vårtegn nok , nå var det til for å smake den egenproduserte lubbesilda!

 

 

Selve måltidet

 

Ja hva spiser man egentlig til speket sild? Jeg fikk i oppdrag å bake flatbrød, og kalde poteter måtte vi ha, rømme, smør, øl og akevitt. Annet passende tilbehør kan være surmjølk og kålrotstappe.

Lubbesild på tallerkenen, salt og fin med delikat røkt smak.

Rømme fra Vivre gård og Tine smør

Øl og perlende økologisk hvitvin.

Og akevitt.

 

 

Før bespisning er det en særskilt teknikk for å løsne på ryggbein og andre bein for å få ut filetene. Om man kan kalle det det . Da vrir / løer man på silda som i en S-bevegelse.

Etter vrikkingen skal silda vrenges og flås . Da får man forhåpentligvis ut ryggbein med flere og sitter igjen med filetene. Jeg fikk ikke dette perfekt til, så det ble en del bein-pirking. Tilslutt bare spiste jeg beina, sildabein er så myke at det er ikke så farlig. Snakker vi kalsiumtilskudd? ;-)

 

Til lubbesild måtte jeg ta på mine fineste lubber

Ferdig middagsporsjon klar til fråtsing. Feit, salt og søtlig sild.

 

 

Lubbesild kommer til å bli fast tradisjon her til gards . Det er for godt til å la gå i glemmeboken. Underveis i måltidet ble vi skjønt enige om at neste gang lager vi mye mer, istedenfor 30 sild så lager vi 100. Lubbesild bør ikke henge for lenge til tørking, før st.Hans bør den gå i fryseren hvis ikke alt er spist opp. Og jeg er stygt redd for at det ikke blir noe å putte i fryseren i år ihvertfall.

 

Ifølge wikipedia er lubbesild et utmerket instrument: Det ble kalt å spille på "Nuna". Mellom øynene på silda er det en tynn membran. Når silda er tørr, går det an å forsiktig plukke ut øynene. En setter øyet inn til leppene og "nynner" derfor navnet nuna. Lyden er omtrent som på en "ubåtfløyte". Dersom silda ikke var moden, var det vanskelig å spille på nuna.

Får prøve på det ved neste herremåltid.

Himmelsprett-frokost og en liten smørhistorie.

Et kjapt lite innblikk i dagens frokost. Jeg liker å distribuere mine frokoster på bloggen .

Myse-syltet makrell er på hell, den ligner mer og mer på gårsdagens biomasse som gubben laget ved blending av utkokte kraftbein! Frokostblanding har han også laget, havre og byggflak, ass.mix bløtlagte nøtter, rosiner, honning og kokosfett. I stekeovnen på 120*C i flere timer . Knasende og godt. Smakte utmerket med hjemmelaget yoghurt som frokostdessert . Jeg må ha mer salt mat til frokost, så her ble det polarbrød av surdeig, smør fra alpene/ tidsporten, sylta makrell og ramsløk . En fin liten burgerlignende sak , som mettet godt i magen. Og for ikke å glemme våre faste 2 bløtkokte egg til hver. Da er man klar for en ny og produktiv dag!

Mannens hjemmelagede frokostblanding, litt fjøsmelk i muggen og noe havregryn.

Atter en frokostburger, denne gangen med mysesyltet makrell og ramsløk.

Mysesyltet makrell ser mer og mer ut som en suspekt gjørme. Smaker godt ihvertfall :-)

2,5 kg smør er en fryd for øye og gane. Hoppet over oppdeling av smørkladden, så her får ostehøvelen kjørt seg. Jeg føler meg rik med slike mengder godt smør i huset. Smør får meg til å tenke på noe min farmor fortalte meg fra krigen. De bodde på gård og hadde meieriprodukter, men det var ikke alle forunt. En gang hun satt på " lokalen", rutebåten hjem fra Bodø, ble hun sittende med en familie med små barn som hadde rømt fra Finnmark etter nedbrenningen. De hadde bare noen tørre stumper av brød igjen, uten noe til. Da gav farmor dem smør til å ha på skiven, og da begynte konen å gråte , og med et gledesrop sa til barna; vi har fått smør på brødskiven!

Smørets verdi til ettertanke....

 

 

 

Syltet sitron og hjemmelaget steviasøtning lages, og hagen er igang med å eksplodere i grønt! Vi makker på og skal prøve på å få tappet litt bjørkesaft, bjørkeskudd-snaps og plukket litt brennesle. Lubbesild til middag, og kanskje blir det noen fine bilder av hjortelåret som svigerfar gav oss prøvesmak på til frokost. Egentlig skal man vente til gjøken galer, men svigerfar hørte en kattugle inatt, close enough. ;-)

Vår og frokostburger med ramsløk

Nyplukket ramsløk på "gjenbrukt "karbonade, staselig frokost-burger. Vårens deilige varme vind er over oss og livet er generelt herlig !

Nyplukket ramsløk er en verdig erstatter for salat på burgeren! Løk og salat i ett flak!

Fermentert ketchup, sennep og ekte rømme må til. Rømmen kommer fra støl i Valdres, har vært i fryseren og blitt tatt opp. Så spiste jeg halve og så tok jeg av fløtetoppen fra melkebøtta og blandet i rømmen, lot stå på kjøkkenbenken 2 døgn, voilâ, mer rømme!

Staselig burger. Selve burgeren er kjøttdeig av Fitjar-Angus, urteblanding, noen pinjekjerner som lå i skapet og slang, 1 egg og pepper og noe salt.

Hjemmelaget eplemost. Upasteurisert , har vært i fryseren siden i høst. Nydelig! Er laget på Bramliaeple, veldig syrlige, men det er en fint balansert sødme i denne. Lurer på om ikke vi blandet inn noen andre epler også? Jeg må lære meg å merke bedre, merke ALT. Kan ikke huske alt gitt.

Fermentert ketchup. Hoihoiiiii.

Ramsløken titter frem

Sisselrot?

Trolltreet, en gammel og mosegrodd apal som står ved havet. Skremmer småjenter som meg . :)

Siste krampetak fra Kong vinter

Det snør det snør tiddelibom. Først ble jeg litt kald av planteomsorgens redsel! Plantet ut masse små grønnkåler igår og jeg håper de ikke fryser på sine små blad. Jeg har lagt et gammelt vindu over dem så det går sikkert fint. Blir litt hysterisk, men det er vel slik man blir av å være en frøken florius -glad i plantene.
Angående grønnkål så blir dette grønnkålens år i Eiden's hage hvis alt vokser seg stor og sterk. Snakker vi grønnkålchips eller ? :-)   Jeg må le litt av meg selv når jeg ser på hva som har spirt. Chiliene sturer, noe de aldri har gjort før, men 3 gresskarplanter tar helt av. 6 tomatplanter men ingen paprikaplanter. Og hva skjedde egentlig med agurken? Jeg finner bare 1 i drivhuset. Og Stevia, jeg har flere steviaplanter, så jeg gir gjerne bort til dem som vil ha. Ellers leverer jeg dem på planteloppermarkedet 11 mai på torget på Leirvik.

En liten tur innom mathallen Vulkan i Oslo

Nå er vi hjemme igjen i Eiden's hage etter et par dager i tigerstaden. Det finnes vel ingen som har pratet så mye om mathallen og ikke besøkt den som meg , så nå var tiden inne; jeg skulle endelig tre inn i mekkaet!
Etter å ha levert en svær kasse jordbærstiklinger og fått en entusiastisk hageomvisning med påfølgende kombucha-smaking på Røa så satte jeg gps , eller det vil si apple-kartet på destinasjon Vulkan. Vel, det eplekartet er alldeles ikke modent, vi havnet oppi Nydalen og vaste rundt noen murbygninger og lurte på hvos hallen var. Sur og gretten.no og en klokke som gikk faretruende fort gjorde meg nesten istand til å gi f.. ! Men min bedre halvdel er en tålmodig sjel, og vi fant til slutt frem. Sure kjerringer stopper ikke han.
Med en gang jeg satt foten innenfor døra var jeg blid som en lerke igjen. Dette er plassen sin !
Vi hadde det litt travelt, men fikk springet igjennom det meste i 1 etasje. Bilder ble det fryktelig lite av, men dette er vel stedet som er best å oppleve med selvsyn.

- Husets , her ble det handlet Nyr, Avdem-yoghurt og svensk upasteurisert ost som minnet om parmesan. Husker IKKE hva den heter. Wâstermanns?
- Sous vide , der er det mye kjekt kjøkkenutstyr. Drømmested.
- Melkerampa, smør av geit. Av både fersk og syrnet geitefløte. Interessant.
- Hello good pie- syndige dessertpaier .
- Fra Kongens have, jobber med å skaffe gressende storfelever. Tilbud på kalve indrefilet !

Fikk ikke handlet mer, men skulle gjerne gjort det. Ihvertfall ta meg tiden til å virkelig gå rundt og myse, det er mange skatter som venter i krokene i mathallen.

Dette skiltet traff meg midt i hjertet. Til opplysning så er mathallen stengt mandager. Gjett om vi fikk oss en overraskelse.

Et lite bilde fra den beskjedne handleposen fra mathallen. Satser på å bruke Avdem-yoghurten som base for yoghurtproduksjon hjemme.