lørdag 18. mai 2013

Hjemmelaget steviasøtning

Før vår kjære Stevia rebaudinaia ble lov i Norge handlet jeg noen frø på ebay. I mitt hode var det helt utrolig at planten ikke skulle få bli omsatt på lik linje med urter og andre spiselige planter. Stevia var i salg i Norge, men da som prydplante. Og veldig vanskelig å få tak i, så da ble det hei hei ebay.

Frøene kom og frøene spirte. Det første året fikk de være inne i kjøkkenvinduet. Det var stor glede i heimen når første blad kunne smakes på. "galljsøtt" som vi sier nordpå. Etterhvert ble plantene flyttet ut i drivhuset, og der har de stått siden. Blitt høstet, klippet ned, sett dø ut. Men det viste seg at Stevia rot-spirer, så plutselig dukket det opp nye skudd nedi jorda i potten. Stevia er glad i gjødsel og får en dæsj biobact iblant.

Stevia tar man lett stiklinger av. Kutter av 5-10 cm av et skudd, toppskudd, lar øverste bladpar stå, også putter jeg dem i godt fuktet jord i en potte, og drar gjerne en liten plastpose over med luftehull i. Så får de stå slik noen uker ute av direkte sollys , da ser man lett hvem som har overlevd.

 
Her har jeg plukket en god pose med blad. Plantene var store og flotte, og høsteklare.

 
Her står noen stakkars planter ribbet tilbake. Dessverre glemte jeg å ta bilde før ribbingen, jeg var litt stolt av hvor flotte de var da :)
 
 
Hvordan lage steviasøtning selv:
 
Jeg har prøvd litt forskjellig, men synes det er praktisk å legge blad på sprit.
Forrige gang la jeg friske blad på 40% sprit, og lot det stå en uke på kjøkkenbenken. (+ det glasset jeg glemte i kjøleskapet i et par måneder) Så silte jeg og kokte / dampet av noe av alkoholen i en liten kasserolle. Man bruker aldri store mengdene søtning, men det er jo greit å slippe å bli hanket inn for promillekjøring og andre dumme tilfeldigheter , hvis man kan unngå det.
 
Denne gangen tørket jeg bladene i dehydratoren på 42* over natten.
 
Blendet bladene til nærmest pent , grønt støv
 
Hadde på glass med 40% vodka
 
Lot stå på kjøkkenbenken over natten
 
Silte- og hadde på pipetteflaske
 
Grumset som ble igjen ble blandet opp igjen med vann, og satt på ny runde uttrekk.
 

Ferdig tørkede steviablader. Perfekte til teen.

Blendet og klar for spriten, øko-vodka selvfølgelig. :)


Dette er siling av siste runde. Etter det rene sprituttrekket hadde jeg på 30/70 sprit/vann og lot stå et par dager. Skal love deg at det var mye søtsmak igjen.  Så håper jeg ikke søtningen blir tatt for å være braastad konjakk i tiden som kommer, kan bli en overraskelse for herren i huset.


Stevia-på -glass-kunst


Grønt stevia-gørr


Prøvde å fange fargen på søtningen, den blir kledelig grønn. Dette er av siste uttrekk med vann. Den første blir enda mer grønn. Har lyst til å prøve steviasøtningen som fargesetter på marsipan og andre fargeglade konsumsaker.
 
Ellers tar jeg vare på tørkede blader og knuser noe til pulver og har som søtning. Bare husk å merke! Jeg skulle steke kjøttdeig, og trodde jeg heiv oppi urteblandingen. Men det var Stevia. Og det var ikke godt. 3-4 ss steviapulver i kjøttdeigen er ikke å anbefale.
 
Jeg har kjøpt stevia-liquids på iherb, og i USA ved visitt, men den tiden er over. Blanke fludiumer uten spor av naturlighet gir meg litt bange anelser. Og jeg har streifet innom tekster som stiller seg kritiske og mistenker at disse pulverene og flytende steviasøtningene ikke har rent mel i posen.
 
Over til noe helt annet: På facebook er det en gruppe som heter " venner av landbruket". Den har gitt meg en aha-opplevelse når det gjelder hvilke innstillinger til div rundt matproduksjon/ dyrevelferd/ naturlighet enkelte bønder har. Og jeg sier enkelte, for av de bøndene jeg kjenner så er ikke slike holdninger å spore. Et eksempel: Enkelte har ytret at motstanderene mot Monsanto ikke vet hva de snakker om og at de er hysteriske freaker. Ja det var noe slikt. Jeg spurte et spørsmål i gruppen, det var rett og slett om direkte leveranse forbruker- produsent Vica versa. Og jeg fikk så ørene flagret. Men jeg forsto at de ikke kan sitt eget regelverk på enkelte områder og jeg fikk virkelig et nytt syn på landbruket. Negativt. Det er trist. Jeg holder meg til de flotte bøndene jeg kjenner og vet om , det er utrolig mange flinke, dyrekjære, stolte produsenter. Nå bare observerer jeg bare i gruppen, for den som er nysgjerrige så anbefaler jeg å ta en titt. Men advarer, du kan bli provosert....

13 kommentarer:

  1. Flinke grønne fingre har du! :)
    Har også bestilt på ebay, i fjor og i år, og har prøvd for andre gang å få mine steviafrø til å spire, men de vil liksom ikke.. De liker seg visst ikke i vinduskarmen min ;(
    Har du noen supertips for å få "jumpstartet" de?

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi, det var et vanskelig spørsmål. Gode tanker og lunt rede? Hvordan har du sådd frøene? Sitter og klør meg i hodet og prøver å huske hva jeg gjorde.... Er ikke frøene litt små og spinkle? Kanskje lett trykke dem ned i våt jordoverflate? :-)

      Slett
    2. Jo, frøene er små og spinkle..
      Av det jeg har funnet av info, så skal de trykkes nedi våt jord, så det gjorde jeg i år. I fjor ble de liggende under jord, og kom aldri opp.

      Kanskje jeg er utålmodig, kanskje jeg sådde for seint, kanskje de har det for vått...men synes det er så merkelig at de andre frøene spirer og gror. Jeg får glede meg over at anis, chili og holy basil, og de andre urtene liker seg vinduskarmen:)

      Slett
    3. Hmmm, si det. Hadde du frøene under plast? Mener å huske at de er litt treige å spire. Hvis det blir bare tull, så kan jeg sende deg en plante ! :D

      Slett
    4. Aha, kanskje de trenger litt plast :) Jeg prøver det, og ser om det skjer noe! Hvis det ikke blir noe action, så kan det hende jeg takker ja til en plante i posten :)

      Slett
    5. Det var plast som skulle til!! Nå skimter jeg noe smått og grønt, så da kan det se ut som at jeg får til stevia i år :) Takk for tips!

      Slett
    6. DET var kjekt å høre! Håper de gror som bare rakkern nå :-)

      Slett
  2. Spennende :) Fin blogg som jeg har lagt i blogglisten min. Har akkurat fått meg drivhus :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det Nina. Drivhus er en berikelse i livet. Jeg elsker mine drivhus rett og slett. :-)

      Slett
  3. Svar
    1. Kjekt å kunne nytte vekstene sine. Nå holder jeg på å lage uttrekk, sakte simring av steviablade ala kraftkokingr, får se hvordan det blir. :-)

      Slett
  4. Øko-vodka faktisk! Fra polet?

    SvarSlett
  5. Den er fra polet :-) har ikke begynt å lage akkurat dėt selv, enda , hehe.

    SvarSlett