Flatbrød og småprat

Jeg er i Nordsjøen og sitter og drømmer meg hjem til hjemmelagde flatbrød og hagen+ pusekatten.

Hjemme har jeg vært mer opptatt av hage enn blogging, og kanskje ikke drevet med de store sprellene på kjøkkenet heller. Men har hatt gode måltider på restauranten Potetkjelleren i Bergen og en fin lunsj på et enda finere sted kalt Bekkjarvik gjestgiveri. Har laget grissini av surdeig, for jeg har en mann som er ekstremt glad i grissini. Og kan de være gode på butikken så kan man lage de like god hjemme. MINST. Min litt sære livsfilosofi som kan gjøre en og enhver litt hoderistende :)

I hagen har vi begynt diverse galskap, min bedre halvdel prøver jeg å få til å lage sitt eget blogginnlegg på sin geniale ide; sementblander omgjort til moldblander og sikt. Heldigvis har vi ikke mange naboer, for de hadde nok stusset fælt når vi tusler rundt utenfor gjerdet og plukker sauebæsj fra sauene som går på landet vårt. Sauebæsj, steinmjøl, kompost og kanskje litt flis eller torv, alt etter formål, går i sementblanderen. og ut kommer en herlig blanding som vi tester ut i hagen. Egentlig skulle dette stått og godgjort seg mener jeg å ha lest, men jeg kan si det slikt at emnet må leses mer på for å få en litt bedre forståelse for sine moldblandesprell. Har lyst til å sette magneter i blanderen og også skaffe magnet til vannledningen. En engel iblant oss som tipset meg om det, og magnetisme er gull for , kan man si organismer rett og slett? Boka plantenes hemmelige liv har en del om emnet, har endelig fått tak i den på norsk. Gull verdt, og en tvers igjennom koselig bok for planteglade.

Dronninga i Eiden's hage.

 

I hagen har jeg måttet røske vekk og grassalt klippe ned frostskadde busker. Har ikke gjort godt nok grunnarbeid når jeg plantet dem. Men man lærer så lenge man lever.

Ellers har vi fått oss et flott potetland, fine gulrotsenger, og en million grønnkål-planter av 3 forskjellige sorter. Og løkbedet ser veldig lovende ut. heldigvis. Årets lille drøm er å kunne dyrke løk til eget forbruk. jeg synes det er trist at new Zealand av alle ting, skal forsyne oss med løk. Sikkert ikke noe i veien med kvaliteten, men den har jo vært på en skikkelig jordomseiling , snakker vi linje-løk...?

Plomme, eple, morell, rips, solbær, stikkelsebær, amerikanske blåbær, bringebær etc ser ut til å få fine avlinger. Det gledes. Det eneste jeg er litt på tuppa for er at det har dratt litt ut med bi-kuber, sterkt ønske, men til høsten får vi ihvertfall.

 

Nå er det leggetid for småpiker. Med magnesiumolje på leggene bør det gå som smurt.

Hjemmelagde pølser til St.Hans

Her i Eiden's hage feirer vi St.Hans med bålbrenning og god stemning. Og hva er mer rett enn pølser til en slik anledning? Det er en stund siden vi laget pølser nå , og jeg skal gi noen veldig gode grunner for å lage egne pølser:

1 , den obligatoriske: Man vet innholdet, og kan ha full kontroll på ingrediensene.
2, den selvsagte; Smaken . Her er det ekte smak, mye smak, og akkurat den smaken du selv vil ha.
3, bonusen: Ryddigere i fryser og krydderhylle.


Snart er det ny sesong for intens matauk, og i den forbindelse ble det ryddet i fryseren. Hjortekjøtt, spekk, lever og krås av kalkun, kalkunkraft, grytekjøttlignende greier av storfe og pølsetarmer ble røsket ut av sitt kalde element.Tinte kjøttet et døgn i romtemperatur og så sto det i kjøleskapet et døgn. Da var det konsistensmessig klart for kverna.
Ellers hadde vi gul løk, hvitløk, chili, urtesalt, kalkunkraft, salvie, gulrot, fjellklatreost, salt, pepper, chilipulver og ramsløk i pølsene. Regn 2 ts salt på 2 kg kjøtt.

Kort fortalt veien til hjemmelagde pølser

• Tin evt kjøtt , spekk og tarmer
• Kutt opp ingredienser som ikke er kjøtt, løk, hvitløk, chili etc. 
• Finn frem krydderene. Fordel gjerne i oversiktlige skåler . 
• Skyll tarmene og ha dem i skål med kaldt vann. Lokaliser enden.
• Finn frem en nål, stoppenål, sikkerhetsnål.
• Finn frem kjøkkenmaskin, kjøttkvern og pølsestappemaskin e.l
• Ta kjøttet ut av kjøleskap og kutt i passe biter til kjøttkverna
• Kvern kjøttet i kjøttkverna, vi kjører to ganger igjennom
• Bland kjøtt med krydder og andre tilsetninger
• Stek en liten smaksprøve på panna
• På kenwood; demonter kniv og sett på pølsetut
• Et par dråper olje på pølsetut, så kan du begynne å tre tarmen innpå
• Knyt tarmen når du har tredd ferdig, og stikk et hull eller to med nåla.
• Ha en asjett eller noe under pølsetuten.
• Så er det bare å begynne å stappe pølsemasse og prøve å forme fine pølser :)
• Når de er ferdige, knyt i sluttenden.
• Snurring, knip i pølsen den lengden du vil ha, også snurrer du. Først den ene veien, neste pølselengde den andre veien, til du er snurret ferdig og har mange meter pølse. Jeg henger dem opp på en trepinne, og dem jeg ikke spiser med en gang går i fryseren.

Det krever litt trening å få fine pølser, gi det en halvmeter så er de fleste komfortable med fremdriften. Mine første 10-20 cm blir alltid litt slappe før man er ordentlig igang. Det er veldig greit å være to stk når man lager pølser, bare vær enige om fremdrift underveis. ( litt knuff må til ) Vi bruker grisetarm , den gir passelig middag og grillstørrelse. Pølser kan man nesten ha hva som helst i. Skikkelig restemat.

Jeg liker veldig godt boka til Jan Vardøen- Tøff mat. Den har et flott kapittel om pølser, fremstilling og oppskrifter. Er den jeg har lært å lage pølser av. Appellerer godt til menn med snev av interesse for øl og pølser. Og det har jo de fleste menn jeg kjenner, godt gavetips.

Har skrevet om pølselaging før, er litt mer informasjon her : Lage pølser på eget kjøkken

Kosetur i nord

Jeg er på kosetur oppi nord. Nyter skiftende vær, vakker natur og intensivsamvær med familie og slekt.

Det er et år siden sist jeg var her , og jammen fant jeg ikke noe tilårskommen sauerkraut/ surkål fra sist jeg var her. Et pent eksemplar av en for gammel surkål. Luktet ikke bra, så jeg feiget ut og destruerte hele innholdet selvom det i bånn så ok ut.

Jeg tuslet rundt i fjæra ikveld og kunbe konstantere at her har det trollblomstret når varmværet kom. Her gikk de fra 5 *C og surt til + 25*C i et par uker. Groblader store som kålhodeblad og blomstre som allerede var visnet. Timoteien er snart sprunget ut , og da er det tid for slåtta !