Tørrfesk

Tørrfesk ifra Senja. Det er snadder det.
Selvlaget av ærekjære fiskere med sans for gode råvarer. Tørrfisk kan lages på mange fiskeslag , men feit fisk som makrell og sild anbefales ikke.
Lange, hyse og den selvsagte torsken, og steinbit skal visstnok lage en magisk tørrfiskopplevelse.
Fisken beines ut og henges som filet med skinnet på. Vaskes i sjøvann før oppheng .Frost gjør susen for det ferdige resultatet.
Så da er det for meg å bare sette igang når anledningen byr seg, tørrfisk er skremmende godt.

NB : kan gi en drøy odør i huset ved konsum innendørs. Og ikke glem smøret .

Herlige småkalver

Er på hjemgården og gleder meg over nydelig vær og herlige dyr :-)

Bok om sjøvannets fortreffeligheter som gjødsel m.m

Gjødsle med naturens eget mineralskattekammer; sjøvann .
Det høres kanskje for godt ut til å være sant, kan man mineralberike jorden med noe så enkelt og lettilgjengelig som sjøvann? Jeg ble tipset om boka 'fertility from the ocean deep 'og den forteller om akkurat dette.
Boka er en gjenfortelling av en dessverre avdød vitenskapsmann's prosjekter og utforsking innen sjøvannets fortreffeligheter.
Blant annet forteller den om feks hvalens og andre havdyrs mangel på kreft og deres blodårer og vev som ikke viser forskjell om de er 1 eller 100 år.

Planters evne til å ta opp mineraler og sporstoffer vatnet med eller uten sjøvann. Sjøvann gir foreksempel tomater mye bredere mineralinnhold, spor av 92 grunnstoffer mener jeg det sto !

Sjøvann inneholder en flott sammensetning grunnstoffer, som vår matjord dessverre mangler og planter ikke får tatt opp i seg , slik at vi kan få det videre i våre mager. Dyr foretrekker grønnfor som har fått en skvett sjøvann. Har ofte sett kalver på første utslepp spise skjellsand som besatt. En fin intuisjon på disse dyrene.

Selv har jeg nettopp hentet noen kanner sjøvann, blandet ut 1 del sjøvann til 2 deler elvevann og vannet tomat , agurk , morelltrær og mange flere. Mistenker jeg har noe muffens på morelltrærne , så jeg intensiverer med næringsstoffer. Naturlige sådan.
Det er litt uklart for meg om hvor man helst bør hente sjøvann for å få det beste. Dessverre bor jeg ikke nært en vulkansk kilde med egen ubåt, så jeg går i fjæra og fyller i kanner og satser på at vannet er godt og jevnt fordelt med mineraler. Hos oss er det god strømning forbi , så jeg frykter ikke så mye avfall.

Boka fant jeg på adlibris.no , der er det mye snadder. Den er på engelsk, men lettlest og fin. Den minner litt om plantenes hemmelige liv og secret of the soil med tanke på oppbyggingen av boka som en gjenfortelling av forsøk som er gjort og resultatene. Særdeles interessant å se at det finnes en verden utenfor NPK og andre snevre ting.

Ps: visste du at sjøvann og blod har veldig lik sammensetning ? :-)

Det gror i hagen og inspirasjonsnerven .

I hagen er det full fest. Jordbær spretter frem overalt, røde og fristende , søte og gode ( og usprøytede ! :-)
Vi fikk en dåres innfall tidlig i sommer, vi fjernet plasten på et parti av jordbærradene. For det var jo ikke såå vanskelig å luke ugress. Vel, det blir alltid mer ugress enn jeg husker, så det endte med at vi la på nytt dekke igår ! Pjuh.

På morelltrærne har vi kjøpt billige parasoller på europris som vi strippet pg monterte fuglenett på . Perfekt fugleskydd .
Jeg høstet litt løk igår, det ble en flott flette som jeg ble litt stolt av meg selv for å ha laget. De små gleder :-)

Middagsblomstene pynter opp, tomat og agurk gasser på . Det skjer mye i drivhus og hage nå !

Et lite ostebilde fra vill handling i Bodø. Kjerringøy-ost, upasteurisert og økologisk. Knallgode , spiser den nærmest med skje. Kjøp på melkebaren i bodø sentrum eller på Hunstadsenteret, eller det store internett.

Jeg har begynt å vanne med utvannet sjøvann i hagen . Tips fra en engel iblant oss førte til ny bok til husholdningen og mange nye ideer i hodet . Det skal jeg fortelle mer om senere.
Nå skal det stekes grytebrød på surdeig og mel fra Spesialkorn.no. Må visst kjøpe meg ny ladning. Og snart er det ny sesong for melproduksjon. Herlig årstid .

Flatbrød og småprat

Jeg er i Nordsjøen og sitter og drømmer meg hjem til hjemmelagde flatbrød og hagen+ pusekatten.

Hjemme har jeg vært mer opptatt av hage enn blogging, og kanskje ikke drevet med de store sprellene på kjøkkenet heller. Men har hatt gode måltider på restauranten Potetkjelleren i Bergen og en fin lunsj på et enda finere sted kalt Bekkjarvik gjestgiveri. Har laget grissini av surdeig, for jeg har en mann som er ekstremt glad i grissini. Og kan de være gode på butikken så kan man lage de like god hjemme. MINST. Min litt sære livsfilosofi som kan gjøre en og enhver litt hoderistende :)

I hagen har vi begynt diverse galskap, min bedre halvdel prøver jeg å få til å lage sitt eget blogginnlegg på sin geniale ide; sementblander omgjort til moldblander og sikt. Heldigvis har vi ikke mange naboer, for de hadde nok stusset fælt når vi tusler rundt utenfor gjerdet og plukker sauebæsj fra sauene som går på landet vårt. Sauebæsj, steinmjøl, kompost og kanskje litt flis eller torv, alt etter formål, går i sementblanderen. og ut kommer en herlig blanding som vi tester ut i hagen. Egentlig skulle dette stått og godgjort seg mener jeg å ha lest, men jeg kan si det slikt at emnet må leses mer på for å få en litt bedre forståelse for sine moldblandesprell. Har lyst til å sette magneter i blanderen og også skaffe magnet til vannledningen. En engel iblant oss som tipset meg om det, og magnetisme er gull for , kan man si organismer rett og slett? Boka plantenes hemmelige liv har en del om emnet, har endelig fått tak i den på norsk. Gull verdt, og en tvers igjennom koselig bok for planteglade.

Dronninga i Eiden's hage.

 

I hagen har jeg måttet røske vekk og grassalt klippe ned frostskadde busker. Har ikke gjort godt nok grunnarbeid når jeg plantet dem. Men man lærer så lenge man lever.

Ellers har vi fått oss et flott potetland, fine gulrotsenger, og en million grønnkål-planter av 3 forskjellige sorter. Og løkbedet ser veldig lovende ut. heldigvis. Årets lille drøm er å kunne dyrke løk til eget forbruk. jeg synes det er trist at new Zealand av alle ting, skal forsyne oss med løk. Sikkert ikke noe i veien med kvaliteten, men den har jo vært på en skikkelig jordomseiling , snakker vi linje-løk...?

Plomme, eple, morell, rips, solbær, stikkelsebær, amerikanske blåbær, bringebær etc ser ut til å få fine avlinger. Det gledes. Det eneste jeg er litt på tuppa for er at det har dratt litt ut med bi-kuber, sterkt ønske, men til høsten får vi ihvertfall.

 

Nå er det leggetid for småpiker. Med magnesiumolje på leggene bør det gå som smurt.

Hjemmelagde pølser til St.Hans

Her i Eiden's hage feirer vi St.Hans med bålbrenning og god stemning. Og hva er mer rett enn pølser til en slik anledning? Det er en stund siden vi laget pølser nå , og jeg skal gi noen veldig gode grunner for å lage egne pølser:

1 , den obligatoriske: Man vet innholdet, og kan ha full kontroll på ingrediensene.
2, den selvsagte; Smaken . Her er det ekte smak, mye smak, og akkurat den smaken du selv vil ha.
3, bonusen: Ryddigere i fryser og krydderhylle.


Snart er det ny sesong for intens matauk, og i den forbindelse ble det ryddet i fryseren. Hjortekjøtt, spekk, lever og krås av kalkun, kalkunkraft, grytekjøttlignende greier av storfe og pølsetarmer ble røsket ut av sitt kalde element.Tinte kjøttet et døgn i romtemperatur og så sto det i kjøleskapet et døgn. Da var det konsistensmessig klart for kverna.
Ellers hadde vi gul løk, hvitløk, chili, urtesalt, kalkunkraft, salvie, gulrot, fjellklatreost, salt, pepper, chilipulver og ramsløk i pølsene. Regn 2 ts salt på 2 kg kjøtt.

Kort fortalt veien til hjemmelagde pølser

• Tin evt kjøtt , spekk og tarmer
• Kutt opp ingredienser som ikke er kjøtt, løk, hvitløk, chili etc. 
• Finn frem krydderene. Fordel gjerne i oversiktlige skåler . 
• Skyll tarmene og ha dem i skål med kaldt vann. Lokaliser enden.
• Finn frem en nål, stoppenål, sikkerhetsnål.
• Finn frem kjøkkenmaskin, kjøttkvern og pølsestappemaskin e.l
• Ta kjøttet ut av kjøleskap og kutt i passe biter til kjøttkverna
• Kvern kjøttet i kjøttkverna, vi kjører to ganger igjennom
• Bland kjøtt med krydder og andre tilsetninger
• Stek en liten smaksprøve på panna
• På kenwood; demonter kniv og sett på pølsetut
• Et par dråper olje på pølsetut, så kan du begynne å tre tarmen innpå
• Knyt tarmen når du har tredd ferdig, og stikk et hull eller to med nåla.
• Ha en asjett eller noe under pølsetuten.
• Så er det bare å begynne å stappe pølsemasse og prøve å forme fine pølser :)
• Når de er ferdige, knyt i sluttenden.
• Snurring, knip i pølsen den lengden du vil ha, også snurrer du. Først den ene veien, neste pølselengde den andre veien, til du er snurret ferdig og har mange meter pølse. Jeg henger dem opp på en trepinne, og dem jeg ikke spiser med en gang går i fryseren.

Det krever litt trening å få fine pølser, gi det en halvmeter så er de fleste komfortable med fremdriften. Mine første 10-20 cm blir alltid litt slappe før man er ordentlig igang. Det er veldig greit å være to stk når man lager pølser, bare vær enige om fremdrift underveis. ( litt knuff må til ) Vi bruker grisetarm , den gir passelig middag og grillstørrelse. Pølser kan man nesten ha hva som helst i. Skikkelig restemat.

Jeg liker veldig godt boka til Jan Vardøen- Tøff mat. Den har et flott kapittel om pølser, fremstilling og oppskrifter. Er den jeg har lært å lage pølser av. Appellerer godt til menn med snev av interesse for øl og pølser. Og det har jo de fleste menn jeg kjenner, godt gavetips.

Har skrevet om pølselaging før, er litt mer informasjon her : Lage pølser på eget kjøkken

Kosetur i nord

Jeg er på kosetur oppi nord. Nyter skiftende vær, vakker natur og intensivsamvær med familie og slekt.

Det er et år siden sist jeg var her , og jammen fant jeg ikke noe tilårskommen sauerkraut/ surkål fra sist jeg var her. Et pent eksemplar av en for gammel surkål. Luktet ikke bra, så jeg feiget ut og destruerte hele innholdet selvom det i bånn så ok ut.

Jeg tuslet rundt i fjæra ikveld og kunbe konstantere at her har det trollblomstret når varmværet kom. Her gikk de fra 5 *C og surt til + 25*C i et par uker. Groblader store som kålhodeblad og blomstre som allerede var visnet. Timoteien er snart sprunget ut , og da er det tid for slåtta !