Bikuber i Eiden's hage

To søte bikuber med tusenvis av innflyttere fra Bømlo entret hagen vår i helgen. Nå er det alvor. Vi er blitt birøktere! Jeg synes det er skikkelig skummelt, ikke at selve biene er skumle, men dette er et felt jeg har praktisert svært lite. Vi begynte på birøktekurs i våres, har dessverre gått glipp av en del kurskvelder pga jobben, men det elementære er på plass. Det er også blitt en gryende interesse for hobbyrøkt, både her til lands og internasjonalt,og det er faktisk kommet en egen nettside som heter wikibi.  Grunnen til at vi skaffet oss bier er flere, pollinering av frukttrær og planter og honningutbytte til eget forbruk er de mest åpenbare. Men det er dypere mening med bier i disse dager. Bier dør som fluer på verdensbasis. ( fryktelig bevinget ordspill) Verdens matavlinger er helt avhengige av bienes aktiviteter. Å bevare og videreføre bienes eksistens i vår beskjedne skala, føles veldig rett for oss og for moder jord.

 

Min største frykt er at de ikke skal overleve vinteren. At vi skal gjøre noe galt slik at de dør. Da får vi mange liv på samvittigheten. De er våre husdyr, og jeg fikk varme følelser for dem tvert. Jeg vil ta godt vare på dem! Våre kuber er av isopor. Ikke mitt førstevalg, men helt greit for anskaffelse av bifolk. Maur elsker isopor, men avstår fra invasjon av trekuber. Hvis vi får maur i kubene før konvertering til trekuber av et eller annet slag, så har jeg bestilt meg nellikolje som kan has på fundamentet. Her i form av en trepalle. (Et småbruk uten trepaller er en vits, de kan jammen meg brukes til alt) Har lest om de som bruker diesel. For å være ærlig, kyss meg en viss plass. Diesel faktisk!

I birøkting som med mange andre næringsmiddelsproduksjoner, så er ikke konvensjonelle ting 100% naturlig. Vi skal røkte så naturlig som mulig. Mange er plaget med den fryktede varroa-midden som invaderer kuber og svekker bifolk. Denne midden behandles med div kjemikalier som jeg ikke vil vite av. Heldigvis er internettet en utømmelig kilde for informasjon, så jeg har funnet alt ifra forskningsrapporter fra Egypt på bruk av sitronjuice til melkesyreblandinger ,som også er en finfin substitutt for røykpusteren. Har ikke helt sansen for dette med å røyke ned kubene ved inspeksjon. Jeg må få tak i melkesyre! Men aller helst vil jeg prøve med en peispuster. Tankespinn ut ifra en kar som brukte trykkluft.

 

Mer rablerier kommer, jeg håper og tror at vi og biene finner lykke sammen og får leve lenge i Eidens hage.

 

 

Noen interessante nettsteder:

 

• Wikibi
• Bushfarms Her finner man e-bøker om alt ifra å bygge kuber til praktisk røkt.
• Biobees
• Norges birøkterlag
• Honningcentralen
 
• Se også facebooksiden 'Ferske birøktere' og ' organic and natural beekeeping'
   
•  
•  

 

Ja, også er det eplets dag idag. Det hadde gått meg hus forbi. Se emr informasjon på denne fine bloggen.

Gulrotgleder anno 2013

I år prøvde vi ut mange artige gulrotsorter. De fleste kom fra ebay og er arvehistoriske sorter som kalles Heirloom. Deep purple, den dyplilla gulrota, er den eneste hybriden (F1 som det så pent kalles.) Den er steril , mens de andre kan reprodusere seg ved blomst og frøsetting. Dessverre klarte jeg å røske opp de gulrotblomstene som kom, så jeg får satse på reprise til neste år. Med ekstra pollineringshjelp fra mine mange tusen nye husdyr. :-)

 

 

De flotte merkeskiltene var det min kjære som laget. Og jammen var de ikke nesten like pene som ny ved innhøsting. Et kupp han der altså.

 

Ebay og impecta.se er gull verdt på frøjakt.

Gulrotdyrking til eget forbruk har jeg vokst opp med, og har fått en forkjærlighet for disse søte røttene. Såpass peiling påberoper jeg meg å ha angående smak på disse, at jeg til og med har klagd på smaken på serverte små gulrøtter på penere restaurant. De skal smake søtt, ikke muggen jordkjeller.

Jeg lagrer gulrøttene som jeg har lært hjemmefra, i kasser med sand ifra fjæra. Her i vest har vi steinsand, oppi nord var det skjellsand. Merker at saltsmaken sitter mye mer i steinsand, så skyll gjerne igjennom lagringssand før bruk. Oppgaven til sanda er å holde på fuktigheten men samtidig opprettholde nok luftighet for å ikke råtne. Jeg lagrer i isoporkasser foreløpig. Gulrøttene holder seg fint til neste sesong er i gjære på denne måten, ja også må de lagres kjølig selvsagt.

Den kuleste gulrota som het cosmic purple hadde jeg ikke klart å få bilde av, kjedelig. Den er lilla utenpå og oransje inni, utrolig fargespill og smaker deilig søtlig.

 

Kan noen fortelle min bestemor at lille gulrøtter ikke er farlig!? :-)

 

Stiklinger av Stevia

Nå har jeg sendt ifra meg en god del godt vokste steviastiklinger, så da er det på tide med en ny runde små håpefulle. Jeg har mange planter, så det er bare å gi meg en lyd hvis en steviaplante er ønsket.

 

1. Jeg kutter 5-10 cm av toppen på planten.
2. Fjerner de nederste bladparene
3. Stikker stiklingene godt ned i potten og molder igjen.
4. Vanner godt
5. Setter en plastposte over potten med en gummistrikk. Lager et par luftehull i toppen.
6. Lar stå på et godt, varmt og lyst sted.

Man merker fort om de overlever eller ikke, de henger kjapt med hodet hvis de har gått heden. Men jeg opplever at minimum 9 av 10 overlever. Er hardføre skapninger.

 

 

Litt utydelig bilde, men dette er steviaplanter som har fått utfolde seg fritt i sommer. De er blitt veldig høye. Stevia er lett å klippe til for å få den til å bli mer buskete. Hvis man ikke gjør det blir den veldig høy. Som de metershøye strattene som var stiklinger i fjor. Har vokst bare en stilk. Men når man kutter dem vokser det ut nye greiner på bladparet nærmest kuttstedet. En gledens plante.

Stevia er glad i vann og gjødsel. Jeg gir dem litt biobact iblant, sjøvann og steinmel har de også fått stundom. Mine planter kommer fra frø kjøpt på ebay , og har aldri sett snurten av kunstgjødsel og andre suspekte remedier.

Håbrann , havets kylling ?

Håbrann. Et nytt bekjentskap på tallerkenen . Håbrann er en hai som trives i våre farvann og kan bli en 3 meter lang og 200 kg . Håbrann er smått truet vedrørende sin eksistens, derfor er den fredet for fiske. Men får man en slik en i garnet kan den mer enn gjerne fortæres. 

Mange google-treff påstår at kjøttet på håbrann minner om kalv. Vel, da må jeg informere om at det er det rareste kalvekjøttet jeg har sett. For meg er Håbrannens kjøtt som et nydelig stykke kylling. Hadde noen servert meg dette og sagt det var kylling så hadde jeg latt meg lure tvert. Fantastisk kjøtt .

Stekes maks 2 minutter på hver side i smør og talg på middels sterk varme i stekepannen. Den er særdeles ømfindtlig for tørrsteking. Slik som kyllingen.

Nøl ikke med å få med deg noen gode stykker håbrann om du kommer over det!

Jeg fikk mine hos Brygga 11 avd Stord, verdens finaste fiskabutikk.

Fiskabutikken Brygga 11, Geir Skeie avd Stord

Dette innlegget skulle kommet for lenge siden, men bedre seint enn aldri.

 

 

Endelig har vi fått en fiskebutikk på Stord som gir de gode vibbene til tradisjonsrike fiskebutikker som feks Ravnkloa i Trondheim. Fiskabutikken på Stord er jammen meg et lite smykke.
Fiskabutikken så dagens lys i august. Bocuse D'or vinner Geir Skeie, Fitjarbu sjølvsagt, tok med seg driftsideen fra sjømatrestauranten i Sandefjord og åpnet i april helårs restaurant på kremtomten i Leirvik sentrum. I samme bygget åpnet han Fiskabutikken, for å kunne tilby matglade sunnhordlendinger eksepsjonelt god fisk og sjømat. På laget fikk han en annen fitjarbu, Frode Pletten, den råeste som man kan finne i mils omkrets på sjømat. Kvalitetsbevissthet får en annen dimensjon med denne mannen, her er det ingen slingrer i valsen. Og ingen lager fiskekaker som han, dra innom Fiskabutikken og smak Plettens Groviser, så skjønner du hva jeg mener.
En annen fitjarbu fikk seg også jobb der, og det er faktisk min bedre halvdel! Alt skrytet måtte jo bunne i noe, ikke sant . Hehe. Fra spøk til alvor, så er Fiskabutikken blitt en fantastisk råvareforretning. Utviklingsmulighetene er mange, det jobber mange entusiastiske og matlgade mennesker under taket på Brygga11. Nærheten imellom restaurant og butikk, kokker og fiskeentusiaster bak disken, skaper et miljø for de gode ideene. Men ingen butikk blir bedre enn det kundene gjør dem til, kunder skal spørre, kunder skal grave. Kunder skal være litt vanskelige for å få butikken til å yte sitt beste og kunne tilby de ønskede råvarer. Oppfordringen er gitt .

Håbrand! 

I fiskabutikken får du foruten den beste fisk og sjømat; hjemmelagde desserter, is, majones, aioli med mer. Hogste egg, Geir Skeies egen olivenolje , Peder bakers bakverk og Spilde eplemost. Som ikke det var nok får man også tilbehøret i form av blant annet tre sorter kraft og Fitjarpota . For den som ikke er så kjent med Fitjarpota, så var det poteter dyrket på Fitjar , som ble rodd til by'n ( Bergen) og solgt som fineste råvare å oppdrive på potetfronten. Merkevaren er på vei opp igjen, og selvfølgelig må den inn i Fiskabutikken. Det er sterke røtter til Fitjar igjennom Fiskabutikken.
I tillegg har de et eget akvarium med levende torsk og flyndre, alltid kjekt for småtasser som kommer innom. Og utdrikningslag.... :)

Mitt hjerte nærmest er nisjebutikker . Jeg lever og ånder for at folk må tre ut av dagligvareforretningenes klamme hånd og morbide stress. Komme seg inn i forretninger med ypperste kvalitet og kjennskap til de råvarene til fører. Stavanger har sin Idsøe, Trondheim Ravnkloa, Bergen har kjøttbasaren og Oslo fikk jo endelig sin Mathall med alt under et tak. Tenk at vi på lille Stord har fått gleden av en slik fantastisk forretning !

Fremover vil jeg gjerne at min bedre halvdel blogger litt fra butikken, ikke minst iforbindelse med råvarene. Fisk og skalldyr er ikke det jeg er flinkest med og har vært mest borti, men det gjør det bare enda mer spennende ! Havets delikatesser er et eldorado av næring og smaksopplevelser.

Hvilke spesialforretninger har du der du bor? Noen du vil spesielt fremheve? Jakten på godbiter er uendelig .

Spise i Bergen , Bastant i stølegaten 8

Sitter akkurat nå med et glass naturvin i hånden. En Tiberio på druen sangiovese. Har spist en megasuppeporsjon med et lam fra Voss som hadde en vill historie om volvo 240 med laksetrapp og det endte sine dager bak et grendehus. Og det smakte da også fortreffelig!

På Bastant har de naturviner, mye godt øl og eplemost. Og kaffe fra Bergen kaffebrenneri som er min kaffefavoritt. ( de kjører et knakande godt kaffebrennerkurs ) 

Bastant har en god evne til å være unik, det er første gangen jeg har fått dekandert vin ved helling fra vinflaske gjennom kaffesil. Det er et lite og intimt lokale , tilogmed taffelmusikken var perfekt volum og innhold. Man må jo bare elske stedet .

BØ! Bergen Ølfestival 2013

Bergen Ølfestival var ulidelig gøy. Jeg entret festivalen alene fredagsformiddag like etter de hadde åpnet. Og det var godt med folk i lystig lag og mange spente bryggere som sto og trippet ved tappetårnet sitt. Det var en del fuktighet fra oven, slik som det ofte er i Bergen, men jeg hadde utstyrt meg med sydvest. Med glass i hånden og smaksløker på tå hev, trippet jeg rundt i min grønne sydvest og fikk smake på mye godt og spennende øl. Det holdes også små foredrag under hele festivalen, jeg fikk tilfeldigvis med meg et om gjær , fremført av Nøgne Ø sin gjær-ekspert. Om gjærens historie og utvikling, og hvordan de fikk kontrollert og rendyrket gjærstammer på slutten av 1800-tallet. Den første var visstnok B.Carlbergensis eller noe slikt, sier seg kanskje selv hvor det skjedde .

På lørdags formiddag fikk jeg med min bedre halvdel og svigerfar, og de så jo ikke akkurat misfornøyde ut. Det var tett med folk, men man kom kjapt til tappetårnet for smaksprøver og jeg synes det gikk veldig fint for seg. Tørt i været var det også. Men vi måtte ha mat, vi tok turen innom en av de gamle båtene som lå ved matfestivalen og fikk oss betasuppe og kanelsnurr og kaffe. Tilbake på ølfestivalen var det blitt tjukt med folk, puljeinnslepp og strenge vakter. Og innenfor portene var det vanvittig med folk. Kjekt å se at bergensere kjente sin besøkelsestid, men dette var til å få klaus av. Så vi drakk opp bongene og la ølfestivalen på hylla for 2013. Vi gleder oss til enste år!

 

Mon tro om ikke dette var Baran Bryggeri sitt safranøl? Baran selger sitt øl på Baran Cafè som ligger ved 'kinoen' i Bergen. Jeg skal vel alltid klare å finne den selvom jeg er litt usikker på hvor den ligger spesifikt. For de hadde jammen meg godt og spennende øl, og skravlet og svarte på godt Bergenservis med lystig humør, DET er kjekt det. De brygger i Fana.

Surøl ! Et veldig spesielt fludium, og det smaker ikke vanlig øl. Det er knapt som du kan kjenne kornsmak. Veldig gøy, og veldig surt. Dette ølet var fra Haandbryggeriet i Drammen, dette var et øl de kalte ESP eller ESB? Og var en blanding fra forskjellige bryggerier? Moro å smake var det ihvertfall, jeg hadde notert meg smakskarakter silosaft. :-)

Smakte også Nøgne Ø sitt Tindved-øl, dette smakte som en naturvin vi smakte for litt siden. Litt fjøs liksom.

 

Kinn bryggerier er en av mine favoritter. Og de skuffet ikke på festivalen heller. 'Gamlegut' en lys stout med et deilig skum som smakte brente korn, litt popcorn?  Og deres mørke stout var enda bedre med den gode brentsmaken. Men, Rosa Kinn med bringebærekstrakt, nuvel, i mine notater så ble det skrevet at pils og gøy-saft kunne gi samme smaksopplevelsen. Men artig med nye smaker.

Kinn sin vestkyst er fast inventar i vårt kjøleskap. Helt vill IPA, Indian Pale Ale. Humleeksplosjon,

 

Jeg har virkelig sansen for etikettene til Kinn.

Et bryggeri må fremheves:

 Austmann, jeg la min elsk på øl og brygger( Ja vi hadde felles bekjente og ble skravlende, fin fyr, må jo bli godt øl av slikt) De holder til i Trondheim og er et par karer som har gått ut av Trondheim mikrobryggeri og begynt for seg selv. Oppsøk dette ølet i Trondhjemstraktene. Jeg krysser fingrene for at det blir å se på feks vinmonopolet fremover.

 

Lervig Bryggerier fra Stavanger. Kult øl med kule folk bak tappekranen! I den forbindelse må jeg oppfordre til å lese dette blogginnlegget : brygger-opp-til-kamp ! Det handler om nærhet til produkter, patriotisme og storkapitalens smålighet.
De har masse digg øl, og i Stavanger har de vært veldig flinke på å få ølet ut på serveringssteder og i butikker. Jeg smakte dessverre bare Lucky Jack denne gangen, men har smattet på andre varianter ute i Stavanger . Bruk lokale tilbydere, og på bryggeri-fronten popper det opp land og strand rundt nå.
Kardinal i Stavanger har x antall øl på menyen, verdt et besøk.

Og dette var Lucky Jack. Og lucky smaksløker ble det.

 

Dessverre litt tamt med bilder, men det kommer flere sjanser. Det var vel verdt å ta turen, må også fremheve Waldemars fra Kalfaret i Bergen. Tror det er Hansa's nisjebryggeri , eller at de gikk ut av Hansa, ja noe erke-bergens'k er det ihvertfall. Og de hadde en Hveteøl som smakte slike tyggiskuler som man få av små runde automater. Utrolig kult.

 

Og en liten forpliktelse til meg selv: Neste år, bedre bilder og bedre notater, for det er mye godt å smake på, men 15 smaksprøver r vanskelig å holde styr på . ( ihvertfall på slutten av dagen, hehe)