Munkeby og fiken fra hagen

Stemningsrapport fra en blaut onsdag.

Hagen har ikke gitt seg enda

Det er enda liv laga i hagen, tross snø og kuldegrader de siste dagene. Drivhuset har fått seg vekstlys, så forhåpentligvis blir paprikaene og fikenene modne før jeg lukker døren for årets sesong. Det er kjekt å se grønnkål og rosenkål stå høyreist og stolt mot sure vinder. For en glede det er med hage.

 Våre kjære hjemmesnekrede drivhus, stort sett gratis og fulle av sjarm. Og litt vasslekk, men det skremmer ikke meg. Her har det skjedd både frieri og dyrkerier av mange slag, og enda er det operativt for sesongen.

Blåbærbusker som gir beng i snøen. Vakre å se på så røde og fine som bladverket blir.

 Årets store overraskelse, fikentreet. Egentlig kjøpte jeg det fordi jeg syntes så synd på det der det sto tafatt og ensomt på hagesenteret. Så det fikk bli med meg hjem . Og siden belønnet det meg med mange små fikener. Nå er det bare mangelen på sol som er problemet. Derav vekstlys til drivhuset og koseprat et par ganger om dagen.

 Rosenkålen strutter av all sin prakt. Hardfør rakker som lager liv i hagen langt utpå høst.

 Disse løvemunnene dyrket jeg frem selv av noen frø som lå og slengte. De kommer og kommer og lyser opp i høstatmosfæren. De rosa har sågar kommet opp av noen jeg kasserte nedi moldkassen. Gledesspredere.

 Jordbærlandet har skjønt tegningen og tatt kveld. Vel møtt til neste år mine venner. Hvis noen vil ha jordbærstiklinger så gi meg en lyd. jeg klarer ikke ta livet av stiklinger, dyrker dem heller frem( har sikkert 100 +). Kjøpte 10 planter på plantasjen for 3 år siden, og de har blitt til 120 planter. SÅ de har forhåpentligvis grodd av seg en del kjemiske ulumskheter. Har også noen planter av "ur-jordbæret" , jordbæret før tyskerenes eksperimentering som førte til senga sengana, av historie jeg har hørt fra en kar med mye plantehistorikk innabords.

 Mais i katedral ble ingen suksess i år. Men med vestlandets sommer så hadde jeg ikke regnet med noe som helst. Men det ble noen små godbiter som vi fortærte ikveld faktisk. Mais er mest for moro. Bedre lykke til neste år tenker  jeg.

 Rett og slett diverse salat og rosenkål. Noen av dem har jo løpt over stokk og stein.  :-)

 Egendyrkede palmer. Nei jeg bare jåsser, det er grønnkål. Må ha grønnkål til Tommys øl-snacks, grønnkålchips.

 Mynteavling. Jeg gravde ned en stor balje med et lite dreneringshull i midten . Dette for å unngå at mynten spredde seg. Den kan ta over store områder hvis den får fritt spillerom. Men var jeg trygg?! Ånei du, det kom sprettende frem noen utfor baljen gitt. Til neste år skal jeg støype ned flere meter.

En av årets siste innhøstinger. Nam nam. Tomat, agurk, paprika, stevia, blåbær, egg-plante ...

Hjemmelaget fish'n'chips

Når madammen er borte danser husfar på kjøkkenet, og da blir det laget mat på slikt vis som madammen er skeptisk til. Frityrsteking er jo ikke det mest helsefremmende man kan spise, men matglede og skaperglede overgår sunnhetsskepsisen når det er lenge imellom hver gang.
Dette måltidet ble servert en skikkelig guttekveld, og det falt i veldig god jord hos middagsgjestene. Det skal også sies at det var første gang husfar skulle lage fiskemåltid, og han landet med 20 i stil.

Fisken er fra bømlafjorden tenker jeg, og potetene fra eget land. Frityrrøren var laget av Frydenlund fatøl, ramsløkpulver, hvetemel og salt?  Frityroljen og den prosessen hopper jeg glatt over . Ble servert med salsa fremstilt ved melkesyregjøring og hjemmelaget, fermentert krydra ketchup og rømme. Servert med Frydenlund fatøl til. En fiskehøydare av de sjeldne, og skikkelig guttemat.

Jeg er stolt av mannen min. <3

Skånaliseter Gjeta, fetaost av geit.

Denne fetaosten fant jeg på Meny Solsiden. Min nye favoritt. 

Avhengighetsskapende snadder fra Skånaliseter ysteri som ligger tett ved Bjørnefjell nasjonalpark.

Mesteparten av salget foregår på Bondens Marked på faste salgsdager i løpet av året. (Vil feks være på julemarkedet i Trondheim i perioden 7. til 16. desember.

Et alternativt  er forsendelse pr post. Da kan du bestille pr e-post. De har et stort utvalg av oster basert på geitemelk. Produktene er pasteuriserte, jeg foretrekker upasteuriserte, men denne er vel verdt å prøve.

 

Prim fra Avdem gardsysteri

Coop marked i Lom har diverse produkter fra Avdem. Jeg kjøpte for første gang deres prim. Prim synes jeg er for søtt, for sterkt, for intenst, så jeg har ikke spist det på mange år. Men dette er jo Avdem, mat laget med tradisjonrik kjærlighet til mat. Så da må jeg gi prim en ny sjanse.

Prim på brødskiver fra bakeriet i Lom, avdem-smør i tykke lag under. mmmm.

Prim'en ser ut som Hapå, samme konsistens som Hapå, og ikke så veldig langt unna smaken heller. Søtt er søtt. Men primen er jo litt mer naturlig tenker jeg. Ett knakende godt pålegg når man har lyst på noe søtt, min foretrukne prim heretter.

Så langt funnet Avdem hos nevnte Coop og nye fisketorget i Bergen.

Grøstad Gris, økologiske produkter

Meny solsiden har et fantastisk utvalg av produkter fra Grøstad Gris . Dette er økologiske produkter og er vel verdt å teste ut. Jeg fikk bare med meg noen pølser og litt bacon ved min snarvisitt, og det er nok til å si at disse produktene blir du ikke skuffet over. Første pølsetest var italiensk landpølse, masse godt krydder og man får følelsen av å spise kjøtt. Når fryseren er tom for hjemmelagde pølser er disse ingen dum erstatning. Måtte de høyere makter sørge for å få Grøstad gris ut i et større antall butikker i vårt langstrakte land. Jeg leste et sted at Grøstad gris har over 100 produkter i sortimentet, så disse leker ikke butikk. Støtt opp om norsk landbruk og kvalitetsprodukter, da kan man spise pølser hver dag.

 Stekte i andefett. Det er stekemediet sitt det. Kommer tilbake med mer om det.

 Tenker det at jeg må finne ut hva natriumsitrat egentlig er, like dystert som nitritt?!

Pølsene gikk innabrods med hjemmelaget stappe av hjemmegrodde pottitter, hjemmelaget melkesyregjæret salsa, melkesyregjæret grønnsaksblanding ( restebruk av gulrot, kål, hvitløk og ingefær) og en klatt annenrangs rømme ( Tine). Det var godt.

Ost fra Käserebellen

Siste etegildet før jeg dro i Nordsjøen var ost. Masse ost. Bestilte meg to oster fra Käserebellen via Tidsporten og fikk akkurat hentet dem i tide for prøvesmaking før jeg dro.

Ostenes opprinnelse er Alpene hvor de lages av melk fra kyr som lever under gode vilkår. Frisk fjelluft og grønt gress, slik som alle kyr fortjener det. I Alpelandene bryr bøndene seg mer om hornprakten på kyrne enn å ha den største traktoren, og slik blir det glade kyr og gode produkter av. ( Utsagnet stammer fra en utvekslingsstudent på landbruksskolen min bror gikk, så det har jeg ikke funnet på selv)

Ostene fra Käserebellen kommer i svære 6 kg's hjul og slikt har aldri vært på mitt kjøkken før.

Og gjett om jeg var spent på om dette skulle falle i smak. Er ikke hver dag man kjøper 12 kg ost man ikke har smakt før. Men mange gode ord har falt rundt disse ostene i flere blogger, så jeg var ikke så veldig bekymret. 

Vi begynte med å poppe emballasjen på gulrotosten. Og den luktet dårlig promp. Men det gjør jo de fleste kvalitetsoster. Et par tygg så var vi hekta. Gulrotosten Rüblirebell, den med oransje farge som du sikkert gjettet, minner om mild rødkittost. Herlig. En nydelig smidig konsistens. Og den fargen er jo rett og slett en humørspreder. Den andre osten er en som heter Bio-Wiesenkase, oversatt til flower meadow, eng-blomster mener jeg det skal være. Denne gjør bruk av dagligostene norvegia og jarlsberg overflødig , og den er så utrolig mye bedre. En konsistens som er helt fantastisk , den koser seg i munnen og danser rundt som den fineste nougat og sprer sine glader smaker, før den glir florlett ned mitt lykkelige svelg. 

Disse ostene er ikke bare nydelige på alle måter, laktoseintolerante skal faktisk tåle denne også. En ost med mye godt for seg. 

Hvis man lukter på ostene så er jeg plutselig i et melkerom . Det lukter slik det lukter når man melker en ku. Blandingen mellom varmt og mykt jur og melka som kommer ut av det, melkerommet og melk i friluft. Det lukter rett og slett jordnær melkeproduksjon.

Med 12 kg ost så sier det seg selv at man ikke får spist opp alt på en gang. Så da må fryseren til pers. Det står veldig flott om frysing og konservering bloggen liveneshage.blogspot.no

Bondebladet er verdt en titt

Hjemme i nord slenger Bondebladet rundt i husene. En morgen med min faste kaffekopp, som for øyeblikket var fylt med ferskmelk og manukahonning, så leste jeg litt i Bondebladet. Her står mye godt om landbruk, både innenlands og utenlands, og det som fanget min interesse var en artikkel om Monsanto. Monsanto er produsent av ugressmiddelet Roundup og driver storstilt genmodisfisert frøproduksjon som de selger dyrt til bønder. Disse frøenes planter tåler roundup, og jeg vil bare ikke TENKE på hvor mye de sprøyter og herjer borti USA: Artikkelen var om en bonde som ikke ville bruke disse GMO-frøene fra Monsanto, og hvordan de på lumskt vis prøvde og fremdeles prøver å ta knekken på han og hans levebrød. Roundup får jeg angst av. Det har ført til at svigerfar har vondt i ryggen etter å ha raket singel i oppkjørselen for ugress for hånd. Skal han ha friske barnebarn så må han det. Og man kan drepe ugress med eddik. Innbiller meg at det er litt bedre gitt.

Midnattsmåltid for skrubbsultne hjemkommere

Vel hjemme i Eiden's Hage etter å ha vært på vift tur/retur Stord-Nordre Helgeland , måtte vi ha mat. Og bilen var full av mat. Har funnet mange godsaker på veien, og skulle gjerne hatt både fryseboks og kjølebag av større utførelse. Vi har blitt ganske så enige om å få oss bobil, må jo ha plass til alle godsakene som vi kommer over.

Midnattsmåltidet besto av prim og smør fra Avdem, gjeta fra Skåneliseter som er en fetaost på geit og brød fra bakeriet i Lom. Vi kom aldri så langt at vi fikk begynt på Munkebyen, men det er like greit. Det er en ost som skal få all oppmerksomhet når den skal nytes, den har fått mye skryt i alle fora for den slags.

Gjeta fra Skånåliseter var en herlig overraskelse, jeg er ei pingle på geitost skjønner du. Men den hyggelige damen på Meny Solsiden i Trondheim sa at jeg måtte smake på den, for man kunne knapt kjenne geitsmaken. Og det  hadde hun helt rett i. Og nå har jeg fullstendig dilla på den, så jeg håper virkelig jeg får tak i den her på vestlandet.

Munkeby og gjeta fra skånåliseter er fra Meny Solsiden i Trondheim.

Prim og Smør er fra Coop Marked i Lom.

Jeg spratt innom Coop Marked i Lom, Lom er jo et distrikt, eller landsby som dem titulerer seg, som er gode på matkultur. Og det bør jo gjenspeiles i dagligvaren tenker jeg. Det største problemet med denne Coop'en, er at de har gjemt godsakene helt innerst i butikken. Men her fant jeg jo både Avdem-produkter og andre godsaker. Jeg fant en spekepølse, eller kurv som de kaller det, uten noen tilsetninger. Den kom fra Lesja mat. Kjøpte den ikke, noe jeg angrer på, men skal orientere meg litt emr rundt Lesja mat og hva de egentlig byr på.

De hadde en liten disk med ost og en litt større en med spekemat og karbonader og kjøttkaker fra lokal produsent. Kommer tilbake til dem. Men jeg hadde innbilt meg at de hadde mer, og det går igjen her som i så mange andre butikker. Den lokale maten, slik som ost og pålegg, blir satt for seg selv i en krok, ikke sammen med de andre samsvarende produktene. ( det har vel noe med å kjøpe seg inn i butikkhyllene, smekk på fingrene til Tine, Nortura og lettkjøpte kjøpmenn) Skal den vanlige mann og kvinne i gata få opp øynene for lokalprodusert mat, så må de inn i matvarehyllene hvor de ser til daglig¨, folk flest går ikke til hyllene med spesialvarer. Og når produktene er kommet inn i butikkhyllene så må man på plass med merking alá øko og tilbudsmerking på lappen på hyllekanten. Jeg tror jeg har en jobb å gjøre som den bevisste forbruker.

Tips om Give Away som kan få spennende utfall

Litt surrete overskrift, men en av mine favorittbloggedamer har kastet seg på en konkurranse for å være med på Hellstrøms kokkelaug, et tv-konsept som kommer. Og det krever stemmer. Mange stemmer, så hun er på stemmesanking med en spennende Give Away som ikke er som andre give awayer. Her snakker vi tørket lammehjerte , surdeigsstarter og hennes viktige kurs i tradisjonelt kosthold.. Hvis hun går videre til finalen og kommer med på kokkelauget, så skal jeg love deg at det blir forrykende tv. Hun går i dybden på dagens kosthold, og er mer opptatt av ernæring enn jåleri. Tradisjonskostholdet står hennes hjerte nærmest, et kosthold som er på vei opp og frem , og hvorfor får du vite hvis denne dama blir med i kokkelauget. Hun påstår også at hun ikke er redd for en god diskusjon, så dette blir artig tv. Hellstrøm er jo ikke redd for det han heller. Følg denne linken for å se på Give Away og komme til stemmesiden.

Noe av maten hun promoterer via sin blogg Frajordtilbord som en tråd i tradisjonsrikt kosthold:

Surdeigsbrød i snille former fra Rosendahl

Kraftkoking for en kraftig helse



Ost, smør og kefir av upasteurisert melk



Kombucha, fermentert te.

Flere elementer i det tradisjonsrike kostholdet er melkesyregjæring av grønnsaker , bruk av innmat i daglig kosthold og gressforet kjøtt og vill fisk.

Søndagskos

Dette skal jeg kose meg med idag. SÅ da kan regne bare pøse ned, jeg går inn i mitt kulinariske drømmeunivers.

Tørrfisk som knask på biltur

Det er ikke alle som er enig i at DET er en god idé, slik som min kjære som er var for div fiskelukter. Og tørrfisk er helt vill på lukt når den konsumeres. Det er mange som nekter å ha tørrfiskspisere i hus på grunn av lukta. Så da kan du tenke deg hvordan det lukter i en liten golf når jeg har lyst på litt knask. Tørrfisk foretrekker jeg spist med smør på, men var i beit for det på turen. Ikke det samme med prim på tørrfisken liksom.

Denne tørrfisken er kjøpt på Ravnkloa i Trondheim, er av hyse og NORSKPRODUSERT. Ja jeg må skrive det med store bokstaver, for den tørrfisken man får kjøpt som snacks i dagligvaren er stort sett produsert på Island. Ikke at jeg har noe imot tørrfisk fra Island, men vi er da vitterlig et fiskeland, og i nord er man jo kjent for " tørrfesken". Da finner jeg det litt pinlig å dra med meg søringer, snakker penere oslodamer her altså, på butikken for å kjøpe tørrfesk for det er så nordnorsk. Også er han fra Island. Usjamei.

Men nok syting, tørrfisk er god snadder på tur for dem som liker lukta, er stort sett bare proteiner og det har vi godt av på lange bilturer som kan bli litt preget av is og boller og svake øyeblikk. Kjøpte for en stund siden tørrfisk-"mynter" i blikkboks alá dropseske, de var produsert i Kjøpsvik og verdt å se etter. Sprø og gode.

Bakeriet i Lom

På turen nordover fra Bergen til Trondheim. brummet jeg fælt over at Filefjell var stengt pga vegarbeid. På retur var det samme tilstand, så da tenkte vi litt rundt alternative kjøreruter. Og det var ikke tilfeldig at den gikk forbi Lom. Bakeriet i Lom har stått på vår ønskeliste over ting å se og smake, og vips var tiden kommet for begivenheten. ¨

Bakeriet i Lom kom til verden i lyset av ildsjelen Morten Schakenda. Han var en renommert og hardtarbeidende gourmetkokk i tigerstaden. Men han hadde en spire i magen, en tanke , søken etter det gode liv, som han ikke hadde fått utløp for. Og det førte han til Lom. Og bakeri ble det. ( fritt etter Schakendas bakebok, som jeg har hatt og har og kommer til å få, mye glede av)

Da vi ankom bakeriet skjønte vi ikke hvorfor det var så ekstremt med folk, det var jo den køen. Men så slo det meg, fredags ettermiddag, hyttefolk. Mon tro om ikke det var nevnt i overnevnte bok.
VI fikk ihvertfall med oss 3 brød, 2 skoleboller og 1 rosinbolle, og spiste oss godt fornøyde på et par smørbrød. De smørbrødene og skolebollene holdt oss gående fra klokken 16 og til vi var vel hjemme igjen i Eiden's hage rundt midnatt.

Turen hjem var fascinerende, tok turen over sognefjell, og midt oppå fjellet så vi et skilt mot Årdal, så vi heiv oss inn på den istedenfor til Kaupanger. 70 kroner kostet det å slippe over fjellet, og mer fascinerende vei skal du lete lenge etter. Ned mot Årdal var veien like brei som en ordinær tomstokk og siste stykket snirklet det seg i uendelig antall ekstremt krappe svinger. Takk og LOV for at vi ikke møtte noen større kjøretøy. på SKulle gjerne lagt ut noen bilder, men mobilen gav etter for manglende strømbehov.

Endelig ! Rein iskrem med safran og pistasjnøtter

Forlater i denne stund Trondheim med kursen satt på Eiden's hage.
Trondheim fremstår for meg som et lite stykke norsk matmekka. Rafnklau byr på rein is fra Rissa, og den skal jeg fortære akkurat NÅ !
Kommer tilbake med flere norske matnytelser , meny solsiden og ravnklo/rafnklau har stått for dem . Bartebyens befolkning er heldige som har disse forretningene.

Isen er herlig gulfarget av safranen , ikke kunstig grønn slik som de fleste pistasjiser. Og den er masse pistasjnøtter i. En mild, søt og snill is som jeg gjerne spiser igjen og igjen. Høres negativt ut, men er ment positivt; en hverdagsis. Og økologisk er den også.

Vakre høstdager på Åmnes

Dagene flyr her oppe i nord. Et gammelt hus krever omsorg, og det samler seg mye skrot i årenes løp. Fri tilgang til melktank har resultert i 6 forskjellige yoghurter: matsoni, viili, kermaviili, piima, filmjølk og gresk. Kefir står på andre brygg og senere idag blir det laget sauerkraut. Har litt myse etter uheldigheter i prosessen med gresk yoghurt, men ser ut for at jeg fikk reddet den. Nå skal snart grytebrød i ovnen, skikkelig surdeigsbakt som har stått i 24 timer for å godgjøre deigens innhold til fordøyelsesvennlige substanser.
Været her er strålende, ser nå hvor dyster vestlandshøsten kan være sammenlignet med her nord.