Hjemme i nord slenger Bondebladet rundt i husene. En morgen med min faste kaffekopp, som for øyeblikket var fylt med ferskmelk og manukahonning, så leste jeg litt i Bondebladet. Her står mye godt om landbruk, både innenlands og utenlands, og det som fanget min interesse var en artikkel om Monsanto. Monsanto er produsent av ugressmiddelet Roundup og driver storstilt genmodisfisert frøproduksjon som de selger dyrt til bønder. Disse frøenes planter tåler roundup, og jeg vil bare ikke TENKE på hvor mye de sprøyter og herjer borti USA: Artikkelen var om en bonde som ikke ville bruke disse GMO-frøene fra Monsanto, og hvordan de på lumskt vis prøvde og fremdeles prøver å ta knekken på han og hans levebrød. Roundup får jeg angst av. Det har ført til at svigerfar har vondt i ryggen etter å ha raket singel i oppkjørselen for ugress for hånd. Skal han ha friske barnebarn så må han det. Og man kan drepe ugress med eddik. Innbiller meg at det er litt bedre gitt.
Roundup er basert på glyfosat, som er et organofosfat av samme type som tabun, sarin, phosmet, cyclosarin, etc som brukes i kjemisk krigføring. Glyfosat/roundup er mao en nervegass, og er livsfarlig. Glyfosat blir i jord og grunnvann i årevis etter besprøytning, i følge bl.a undersøkelser tidligere statens næringstilsyn (nå mattilsynet) gjorde for mange år siden.
SvarSlettBesprøytning med phosmet på engelske kyr for å tilsynelatende forhindre at en type flue (brems) plaget kyrne er den vitenskapelig dokumenterte årsaken til såkalt kugalskap. Den offentlige forklaringen er beinmel og kjøttmel, men dette er en løgn som myndighetene brukte for å skjule den egentlige årsaken, samt bane vei for monsantos soya i alle vestlige lands kraftfor ettersom beinmelet/kjøttmelet plutselig ble forbudt, og måtte erstattes med en vegetabilsk kilde til bl.a protein. Hele kugalskapsscenarioet var mao en sleip måte for monsanto å overta det vestlige kraftformarkedet på.
Apropos monsanto og genmodifisering; den feta/getaosten du liker så godt ligger i rapsolje som kommer fra opprinnelig genmodifiserte rapsfrø. Monsanto eier 100% av alle rapsprodukter og frø som selges i den vestlige verden, og samtlige, selv dem som i dag dyrkes som øko, kommer fra de opprinnelig genmodifiserte foreldreplantene. Og som monsanto altså eier, på samme måte som industrikartellet eier mer enn 90% av all verdens soya, og alt som selges i den vestlige verden.
Rapsolje, selv øk og kaldpresset er helsefarlig, og blokkerer bl.a hjertecellers evne til å ta opp mineraler de trenger for å fungere. LItt info -
http://www.dldewey.com/columns/soyupdf.htm
http://www.laleva.cc/food/canola.html
http://www.westonaprice.org/know-your-fats/the-great-con-ola
http://www.karinya.com/canola.htm
PirkePetter
PirkePetter, vær hilset. Ble nesten litt redd , oi er han begynt å frekventere min blogg tenkte jeg. Men påstander skal knuses og sannheter løftes frem, gledelig å se deg.
SlettBrems ja, på vestlandet var det før i tiden det man kalte for hestebrems, men den er helt borte nå. Betenkelig! Og hvorfor er jeg ikke overrasket over at sannheten om kugalskap er noe helt annet enn det som er en offentlig akseptert sannhet?!
Rapsolje er absolutt ikke min venn, jeg rister den godt av fetaosten og håper jeg ikke får store varige mén. Alle fetaoster bades i rapsolje, sunn rapsolje som det så fint står. Har du noen tips til hvilke andre oljer man egentlig kan legge fetaost i? Kanskje ikke jeg som skulle hatt det tipset , heller fetaostprodusentene, men likevel.
Tusen Takk for linker, den fra weston har jeg lest og grøsset over tidligere. Du er gull verdt PP.
Hilsen Ingelill
Vær hilset søster nesten-Eide :-)
SlettIngen grunn til å frykte meg, da jeg kun er opptatt av at folket får sannheter som gjør dem godt, og ikke myter, løgner eller misforståelser. Dette er den eneste grunnen til at jeg kommenterer i blogger, og ikke fordi jeg liker å denge egoer eller forsure bloggmiljøer.
Jeg har kikket innom bloggen din nå og da tidligere, for å se hva du bedriver i din verden. Jeg så i Christers blogg at du har kommentert at du ville ha en del av bøkene i lista jeg postet der angående energier, musikk, steinmel, etc og plantevekst, og da måtte jeg jo kikke nærmere på deg. Det er tross alt ikke så mange i dagens verden som er tilstrekkelig åpne for ting som ligger utenfor indoktrineringen vi alle blir utsatt for fra vi er poder til å gå ut over denne.
De fleste bøkene fås bl.a via capris.no.
Amgående oljer og fetaost så er det i grunnen bare olivenolje som funker, rent helsemessig, men den setter smak på osten. Jeg elsker fetaost selv, og pleier å legge den i saltlake i kjøleskapet. Funker bedre enn olje. I alle fall i min erfaring.
Jeg husker bremsen fra da jeg var liten, men ante ikke at den var borte vekk. Jeg bodde i Stavanger størsteparten av barndommen; mao på vestlandet. Nå bor jeg på Sunnmøre, på gård, og har aldri sett snurten av brems her, kun lokale festbremser i form av bondenaboer som mener at jeg er dømt til å mislykkes i det jeg gjør fordi jeg ikke gjør noe på den aksepterte måten. Dvs slik folk flest gjør tingene. Selv om jeg fremdeles er på oppstartsstadiet har jeg større avlinger, større grønnsaker, og til og med større dyr enn normen. Og hønsa mine legger egg hver dag året rundt, og har aldri opphold slik de fleste har. Så får folk mene hva de vil. Så lenge det jeg gjør fungerer over all forventning, og også gir dyrene er bedre liv enn de fleste andre dyreholdere og bønder kan gi dem, så fortsetter jeg min egen vei, og lar alle andre følge det samme kutråkket alle andre har gått i før dem. Der alle tenker likt tenker ingen noe av betydning.
PirkePetter
Det er kanskje ikke akkurat frykt, men stor respekt . Det er kjekt å se at mine antagelser om at ikke alt er sort/hvitt kan bekreftes av noen som vet ned til den minste detalj. Boklisten du tipset om i christers blogg er godt bevart og skal sjekkes mer ut når jeg kommer meg på avspasering fra jobb. Da skal drivhus ryddes , saker opp av jorda og prepareres for en ny vår, og da kommer disse bøkene til sin rett. Jeg har ikke sansen for kommersielt landbruk, eller jeg kan heller si at sansen min for rett og galt blinker rødt når jeg ser hvordan det drives. Derfor ble jeg veldig glad for å se blogginnlegget om bokomtalen, den spinner meg videre på neste nivå. Og jeg håper jeg kan få struttende avlinger uten noe svineri, bare litt annerledes fremgangsmåte. Noe jeg synes er helt topp. Alle vet at jeg tar mine egne stier, gjerne noen som ikke naboen har trødd på før, så dette blir spennende. Ikke at jeg har så mange naboer som kan legge seg borti hva jeg gjør, men likevel. Folk flest er så snevre i tankegangen at de gidder jeg stort sett ikke prate med når det kommer til ting som er pittelitt utenfor boksen. Det forundrer meg stadig vekk hvor lite folk flest stiller spørsmålstegn ved saker og ting, de bare aksepterer det uten å tenke. Det skremmer meg faktisk.( Er det på grunn av tannkremen mon tro?) Nei nå skal jeg ikke lage en tirade om " folk flest". Jeg er egenrådig og en ihuga individualist som liker å høre på folk med vett.
SlettOlivenolje kan jeg godt tenke meg gir en distinkt smak på osten, den er jo rimelig sterk/ intens . Saltlake , at jeg ikke har tenkt på det, doh. Jeg har tenkt på om myse kan være greit å legge dem i, ref blogge-gry sitt innlegg om ferskost/mozarellakuler. Vi får se hva tiden bringer. Har tenkt at jeg må ha meg et par kyr etterhvert. Har du kyr?
Etter at jeg hørte om denne bremsen, så forhørte jeg meg litt om den. Alle sier at ; nei den har jeg ikke sett siden jeg var barn. Merkelig. De hadde jo mer krettur spredt utover bosetnignene, men det kryr av hjort, så ville tro den hadde holdt seg her likevel? Nei ikke vet jeg, bare synser. Og når jeg hører om bremsen, så er jeg veldig glad for at er borte. Den spiste nesten "store stykker" av folk... Festbremser som bare legger misunnelige bremsespor i landet ditt? Nei de får holde på, en dag kommer de nok forsiktig krypende og vil vite triksene dine.
Vi mennesker er jordens forvaltere, ikke dens herskere, så jeg er enig i at industrilandbruket er en skam for mennesket.
SlettDet du sier om å ikke stille spørsmål er indoktirneirngen vi utsettes for fra vi er barn av. De fleste vet ikke bedre, og tror at det ferdige A4-programmet de har fått innprentet er alt livet er. Selv har jeg stillet spørsmål ved alt og alle hele livet, hvilket er hvorfor jeg tenker og er så annerledes enn folk flest. Og også hvorfor jeg har de kunnskaper jeg har. 9 av 10 mennesker klarer ikke å forholde seg til meg pga dette, da jeg ikke godtar som sannhet noe av det som alle andre tror de vet.
Når det gjelder myse som lagringsmedium så er den full av bakterier som produserer enzymer som antakelig vil bryte ned ostemassen fetaosten består av. Men du kan jo prøve og se hvordan det går.
"Triksene" mine, er nok heller for de yngre og idealistiske. Eldre bønder har som regel et syn på dyr og miljø som totalt utelater både nestekjærlighet og omsorg, og ikke minst respekt for annet liv.
Kyr har jeg ikke enda, da jeg fremdeles holder på med å legge eiendommen til rette for dyrking i større skala. Av 278 mål er ca 40 mål dyrket mark, men mye er tung leirjord som må harves opp og blandes med sand og kompost, steinmel, tang/tare, etc for å gi løsere og mer næringsrik jord. Og eiendommen er for dårlig drenert. Men når drenering er ferdig skal jeg skaffe meg kyr, antakelig dexterkyr eller en norsk rase. Melkegeiter også. Foreløpig har jeg trønderkaniner, høns og moskusender, samt 2 søyer, Ulla og Tulla, og 2 værer, Ullball og Ulling, og alle er kopplam/alelam jeg har fått fra naboer som ellers hadde avlivet dem. Disse skal bli stamforeldre for min kommende flokk. 2 hengebuksvin har jeg også, og da som kjæledyr, og ikke dyr som skal slaktes noen gang. Alle dyrene går fritt ute på beitemark eller i skog og fjell året rundt, og kan velge selv om de vil gå under tak eller være ute. Og jeg gir dyrene naturlig og næringsrik mat, og bruker aldri kraftfor eller kornblandinger. Ved å dyrke dyrenes matemner selv, samt ale opp meitemarker i meitemarkkompost, er jeg både selvhjulpet med for, samtidig som dyrene kun får mat som gjør dem godt. Og jeg blir derfor også helt uavhengig av den industrien bønder flest er slaver for.
Naboer som legger bremsespor i landet mitt? Ugh, det bildet kommer til å forfølge meg en stund :-)
DU sliter med det samme som vi to i Eidenshage, tung jord som trenger mye bearbeiding og dårlig drenering. Dreneringsgrøftene er gravd i år , de har stått og geipet til oss hele sommeren, har såvidt begynt å få dem igjen, vært greit å møtt våren med " en ny vår". Jorda må pløyes og tilføres som du nevner, sand, kompost, tang , steinmel etc. Jeg skulle ønske jeg kunne trylle litt av den florlette morenejorda fra øya mi i nordnorge til en god miks med landet mitt her i vest. Men hardt arbeid skal lønne seg, det bare tar litt ekstra tid. Førsteprioriteringen min er et ordentlig potet/ grønnsaksland. Årets potetavling ble knakende god, men der var jordforberedelsene nøysommelig med de kunnskapene og handmakten jeg besatt i vår. Har en følelse av at jeg får utvidet min horisont før neste års dyrkingssesong. :-)
SvarSlettUtrolig moro at det er dexterkyr du har i tankene. Samme her. Det ser ikke ut for at det finnes en eneste bakdel med de kyrne! Også greit med kyr av en litt mindre størrelse, selv om jeg har vokst opp med ganske store NRF-kyr, så foretrekker jeg de mindre utgavene. Noen telemarks, nordlands eller urfe hadde heller ikke vært å forakte. Har trua på at dexter sprer seg godt i norges land de neste årene, per nu er det visst veldig stor etterspørsel. Geiter er jo bare herlige. Men jeg er jo ganske glad i hageblomster, og det er visst geitene også.... FÅr ha de på fjellet, lage meg ei lita støl oppi her.
Herlige navn på ulldottene, tror de har det veldig godt hos deg. Trønderkaniner, er det en norsk rase? Jeg er ikke så veldig inne på dette med kaniner, ,men de smaker godt. Kunne godt tenkt meg kaniner for både kos og mat. Men folk blir mørke i blikket når jeg nevner dem som mat. Fisefine nrodmenn, helt normalt sørover i europa.
Meitemarkkompost skulle alle hatt. Jeg har ikke spesifisert noen oppalingsplass for meitemark, men de stortrives her. Og kjekt er det. Høres ut som en fin gjeng krettur du har, uendelig mye glede i dem.
Ost i myse, nesten litt spennende å eksperimentere litt for å se om osten forsvinner tilslutt. Kommer den lille labrotta frem i meg, hadde litt kjemi før, alltid like spennende å løse opp mynter og annet i syre. Blir litt av samme greiene . hehe
Beklager dårlige metaforer . * knegg*
Utidet horisonten ja? Jeg har knekket en del myter angående dyrking av matemner som sikkert kan komme til nytte. Så som dette med sur jord og det påståtte behovet for å kalke, da det kun er kjemisk gjødsel som gir så sur jord at det er behov for å kalke. Blir jorden for basisk, pga mye kalk, blir næringsstoffer i jorda utilgjengelige for planter, mens når jorda er svakt sur, så er det motsatt. Kalking er kun lurt i leirjord, men da ikke for å motvirke surhet, men fordi kalk danner nye forbindelser med partikler i leirjord, slik at denne blir luftigere og løsere. Også alginater i tang/tare gjør det samme. Ellers er det mer enn nok kalk i steinmel til planters behov, og kalk i steinmel øker mikrobelivet i jorda, som igjen fikserer nitrogen og CO2 fra lufta til plantene. Steinmel, pga virkningen på mikrobene, øker derfor nitrogeninnholdet i jorda jevnt og trutt over mange år.
SvarSlettDu har kanskje fått med deg at kløversorter og belgfruktplanter har bakterier på røttene sine som fikserer nitrogen i jorda? Det er faktisk en myte, da disse plantene skiller ut substanser i jorda som frigjør kalk/kalsium, som igjen blir mat for mikrober, som videre fikserer nitrogen i jorda fra lufta.
Om kalkningsmyten -
http://www.aptemp.ymex.com/PDF/PUBLICERING/REG2000PH.pdf
http://www.aptemp.ymex.com/PDF/PUBLICERING/Geomedical2004.pdf
Jeg ville ha lagt ved flere linker til info om kalkningsmyten, men ser artiklene ikke lenger finnes på nettet utover de ovenstående. Jeg har imidlertid artiklene i pdf form på maskinen om du skulle ha interesse av å myse på dem.
Ellers er det en myte promotert av kjemisk gjødsel industrien at planter trenger mye fritt nitrogen, slik dette fåes via kjemisk gjødsel. Tvert om er nitrogen i de mengder, i fri form, som finnes i kjemisk gjødsel skadelig for planter, og virker på planter som anabole steroider virker på mennesker. Litt info -
https://www.crops.org/publications/jeq/abstracts/36/6/1821
Vekstskifte, så populært innen økodyrking er også en myte, da det bare er tull og tøys og ren overtro at det finnes noe slikt som "smitte" i jorda. Gir du plantene alle de næringsstoffer de trenger for å vokse og trives, gir de topp avlinger år etter år. Det finnes utallige historiske eksempler på dette, som bl.a den irske familien som hadde dyrket poteter i samme åkeren i 99 år over mange generasjoner og alltid fått topp avlinger kun ved å gi potetplantene tang og tare som gjødsel.
Virus i matvekster er bløff fra ende til annen, og det finnes ikke fnugg av dokumentasjon på at noe slikt i det hele tatt eksisterer.
Mineralanalyser, hvor man tilsynelatende finner mangel på mineraler, som dermed skal gis til jorda er også en myte, da det er alt for mange faktorer som spiller inn. Som med menneskekroppen, så trenger vitaminer og mineraler mange andre vitaminer og mineraler, og ofte også protein og fett, for å i det hele tatt tas opp og/eller utnyttes i kroppen. Og alle næringsstoffer fungerer som agonister, synergister eller antagonister ovenfor andre næringsstoffer, slik at logikken bak å tilføre enkeltnæringsstoffer er en bløff. Også i jorda. I tillegg kommer forskningen til professor Louis Kervran, som dokumenterte at bakterier i jord, eller i levende organismers fordøyelsessystem, kan omdanne grunnstoffer - dvs mineraler - til og fra hverandre ved behov. Dette er også et skudd for baugen for myten om enkeltmineraler som verdifulle og nødvendige. Litt info -
http://www.rexresearch.com/kervran/kervran.htm
http://oceanplasma.org/documents/plants.html
Og apropos mineraler; kjemisk gjødsel, rikt på kalium og fosfor, samt nitrogen, forskyver mineralbalansen i jorda slik at magnesium, natrium, kalisum og sink reduseres kraftig i jorda, og dermed i gress eller planter og matvekster som vokser i den. Dette gjelder også husdyrgjødsel, som økobønder bruker. Blandes husdyrgjødselet derimot med steinmel, bunnslam/skjellsand fra havbunn, eller strandsand, så skjer ikke dette.
En siste ting er dette med tungmetaller i jorda og hvorvidt de ender opp i planter eller ikke. Det finnes mange meninger om hvordan man skal unngå dette, og noen er vettuge, men unødvendige, og andre bare sludder eller propaganda fra landbruksindustrien, da det eneste du trenger å gjøre for å sikre at det ikke finnes tungmetaller i matvekstene dine er å gi dem alle mineralene de trenger. Først når planter (eller dyr eller mennesker) mangler enkelte mineraler, som når de bare får kalium eller fosfor via NPK, så vil plantene begynne å ta opp tungmetaller som likner de manglende mineralene i molekylstruktur, slik at tungmetallene kan overta noen av mineralenes funksjoner. Da selvfølgelig på bekostning av den totale helsa til både planten som dyret eller mennesket som senere eventuelt spiser planten.
SvarSlettOg apropos jord full av tungmetaller, eller radioaktive substanser, eller andre kjemikalier, så er det gjennomdokumentert at om man øker mikrobelivet i jorda, så avgifter disse alle former for kjemikalier via substanser de produserer selv (organiske syrer, enzymer, etc), eller via substanser de er med på å danne i selve jorda (humus og syrer som bl.a fulvinsyre, m.m). Det er dermed ingen grunn til å frykte kjemikalier eller tungmetaller i jorda, og heller ingen grunn til å frykte utslipp fra f.eks atomkraftverket i Japan.
Det alt koker ned til, mao, er at om man nærer seg selv, ens dyr eller jord optimalt, har man ingen helseproblemer, og jord gir optimale avlinger. Når matvekster gis mye næring rører ikke såkalte skadeinsekter dem, og heller ikke bakterier eller sopp, som kun bryter ned skadet eller svekket plantevev. Bakterier og sopp fungerer på samme måte i menneskekroppen, og bryter ned og reparerer skadet vev, samt spiser puss/betennelsesvæske, slim og slaggstoffer, etc ved sykdom. Verken bakterier eller sopp rører frisk vev. Håper du fikk litt nyttig info her :-)
Høyere næringsnivåer i matvekster og planter gir også større matemner, større avling, større motstandsdyktighet ovenfor frost, lengre lagringstid og selvfølgelig bedre smak. Og som nevnt så rører ikke insekter eller andre såkalte skadedyr dem.
Hadde ikke dexterkyr hatt bakdel ville de hatt seriøse problemer med å bli kvitt møkka. Ellers er jeg helt enig.
Geiter spiser også bark av trær og busker, så om du har fruktrær eller bærbusker og geiter, vil kun geitene være igjen etter en stund. Så de er best å ha et sted hvorde kan spise bark, mose, lav, ugress, gress og ymse planter, samt trær og busker, da de trenger slik kost. Geiter har ikke godt av bare gress på beitemark. Jeg ser også på mine egne sauer, at de skifter mellom busker og trær, gress på marka, og deretter gjerne går og spiser mose og lav på steiner, etc før de eventuelt vender tilbake til gress og planter.
Trønderkaninen er den eneste ekte norske rasen jeg kjenner til. Litt info -
http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/tronderkanin
Kanin er kjempegod mat, og er ikke så ulik kylling i smak og konsistens.
Forsvinner osten får du i de tminste temmelig næringsrik myse :-)
PirkePetter
Herlig mye god informasjon her, send meg gjerne mer på mail . Eidenshage@gmail.com
SvarSlettBaler i hagen hele dagen, så jeg har ikke fått lest ordentlig før nå. Jeg smiler for meg selv der jeg pusler rundt og gjør klar for neste runde til neste år med visshet om en ny og forbedret måte å få frem de optimale vekstvilkår.
Det med at planters reaksjon på kunstgjødsel minner om boletndenser forundrer meg ikke. Det er jo tvangsvoksing, stressende og jeg får dårlige vibber av det. Jeg dyrker litt sommerblomster selv, og de blomstrer og blomstrer. Løvemunnen vil ikke gi seg, men står staut i snøen fremdeles. Det gleder en frøken florius som så seg lei på åmkjøpe sommerblomster flere ganger iløpet av sesongen. Mon tro om t har med vekstforholdene å gjøre? Vel, liten tvil om det.
Det er befriende å lese informasjonen du kommer med. Jeg bare nikker og tenker, selvfølgelig selvfølgelig. Tusen takk atter en gang.
At bare geitene står igjen er vel ikke så langt unna sannheten. Hi hi. De må ha en uhorvelig matlyst ,mog være rene gourmetene slik som de gumler i seg alt de kommer over. Men så er de så sjarmerende at man kan jo ikke bli sinna.
Dexter uten bakdel, får ta en spene til møkk da. Kjekt å sprute rett på jordbærplantene foreksempel. ;-)
Myse med oppløst fetaost blir jo rene næringsdrikken, kanskje det blir det neste innen "helsekost", lets get rich .