Veien til pinnekjøtt av hjort

Legger ut noen bilder fra prosessen rundt å lage pinnekjøtt av hjort. 

Her er ribbene ferdig saltet, børstet fri for saltkorn, og hengt til tørk på Sjytsjeskuten. 

Sjytsjeskuten er kvisten på uthuset, et godt dialektord og veldig Fitjarsk.

Bruker plastkasse til salting. Da jeg lagde pinnekjøtt sist i 2010, brukte jeg langpannen fra stekeovnen.

Alt er mulig, egentlig er jeg ikke så glad i plast. Men siden dette er en uttrekksprosess hvor væsken slippe kjøttet, så unnskylder jeg meg i denne gang med at væsken går ut av kjøttet, istedenfor å trekke til seg plasten. Jeg må få meg et stålkar tenker jeg.

Saltet er Helios sin grovsalt. Brukte to poser til to ribber.

Her børstes saltkornene av ribba med en oppvaskbørste. 

Krok i pinnekjøttribba og klar til tørk.

På vei opp trappa til det "hemmelige" tørkestedet. 

Ribbene hengt opp i taket . Her skal de få henge til de er ferdige. Krysser fingre og tær for at det går slik det skal. Neppe ferdige til jul. Det betyr at vi får noen herremåltid på nyåret, hurra.

Forrige gang vi laget pinnekjøtt av hjort, tørket vi den i matboden i kjelleren. Og det gikk jo kjempebra.  Så jeg er spent på om forholdene er optimale her hvor de henger nå. Luftsirkulasjonen er bra , og det var jo slik de tørket ting i gamledager. 

Jeg har trua!

I-love-your-blog, en utmerkelse fra en blogger til en annen

Våknet opp idag til en skikkelig hyggelig blogpost.  Den skjønne bloggen Frøken BitterSøt hadde gitt meg en "blog-award". En blog award er en hyggelig oppmerksomhet og et giv for å løfte frem spirende blogger med noe godt på hjertet. Og jeg var i godt selskap slik som du kan se ut av bloggposten til Frøkenbittersøt. Så jeg ble virkelig rørt og glad, dette er et godt tiltak!  Frøken BitterSøt skriver fengende om næringsrik mat og hva barn har godt av både med tanke på mat og pleieprodukter. Vel verdt å følge denne dama.

Man kan følge blog-awardens gang i den altomspennende verdsveven, og jeg oppdaget nye spennende blogger. Alltid givende å finne en interessant blogg.

Jeg vil gi denne oppmerksomheten videre til følgende fem bloggere:

Osteperler , her er det bare å drømme seg vekk i ostens verden. Han foretrekker upasteuriserte oster, forteller deg hva som passer å drikke til ost, og ytrer kraftige meninger rundt oste-tollen. Jeg er skikkelig glad  i denne bloggen.

Helhetlig liv ernæringsfysiolog og sykepleier som skriver om det tradisjonelle kostholdet og ernæringsrik mat. Hun har veldig mye fornuftig å fortelle, og gode oppskrifter som inspirerer. Fermentert majones har jeg virkelig fått los på.

Naturhuset, dette er noe veldig unikt. På nordre Helgelandskyst er det en småbarnsfamilie som bygger seg et hus helt utenom det vanlig. Det er bygd i leire og halm ved teknikk som kalles cobbing, og utenpå denne muren har de satt en svær glasskuppel. Denne bloggen må bare sees, hvis jeg skal bygge hus så skal det være et slikt.

Viblans , skriver de lengste,grundigste og flotteste innleggene om tradisjonkostholdet. Noen ganger så tenker jeg at dette er jo like godt som en fasit. Og jeg slår ofte opp på hennes blogg når det er noe jeg skal lage eller lurer på. Hennes mysefermenterte salsa og proteinkjekser er helt suveren. Og hun skriver med et godt hjerte, jeg bli glad av å lese hennes blogg.

Hodet i Skyene og bena på jorda En herlig gryende blogg om tradisjonskost.

Med bloggprisen følger disse oppgavene:

1) Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
2) Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
3) Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.

Det skal sendes til kanskje en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.

Åh, det er så mange flere jeg vil gi en oppmerksomhet, men jeg liker å nevne og fortelle om hvem som inspirerer, så det dukker stadig opp henvisninger her på eidenshage.

Da prøver jeg ut Reinrot jeg også

Godt inspirert av herlige FraJordTilBord's blogginnlegg for kort tid siden, så bestilte jeg meg en burk og en tea-shot fra Bosheimsmarken som dyrker reinrot. Veldig greit med tea-shoten, rett og slett en mini-shaker. Kjekk og hendig å bruke. Slipper å tenke på skje og røring og glass og alt det der.

Jeg kommer til å bruke denne i 2-3 uker fremover. Med 12 timers nattskift hele perioden. Er veldig spent på om denne kan hjelpe på å snu døgnet. Døgnsnuing kan blant annet gjøre en veldig gretten og reinrot skal gjøre godt for humøret. Gi energi og det ekstra giret når det kreves kan den også gjøre.

I første omgang så vil jeg påstå at reinrot har en litt bøs smak, men vente meg fort til den . Litt bitter og litt grønnsmak. Men tro meg, har tyllet i meg verre ting for blant annet å være sunn. Så dette er bare et lite spenstig innslag i hverdagen. Tar en shot til frokost og en til lunsj.

Reinrota har jeg kjøpt hos nevnte http://www.bosheimsmarken.no/ i Valdres. Jeg er jo litt svak for Valdres, en herlig region i dette fagre land. Reinrota herifra er økologisk dyrket. Og en ting skal sies, der snakker vi kundeservice. Kjapt svar på bestilling, kjapt svar på flere spørsmål og plutselig hadde jeg den i hende. Knallbra.

Litt mer om reinrot kan du blant annet lese hos min urtefavoritt på nett, Rolv.no . Og ellers er det bare å google.

E-boktips, lag din egen kosmetikk

Mommypotamus er en herlig blogg jeg kom over for en tid siden, her lærer man alt ifra utsmelting av talg til å lage egne ansiktsmalinger for barn. Utrolig hva den dama finner på ! I tillegg skriver hun selvhjelpsbøker. Tilfeldigvis kom jeg over et tilbud , hennes e-bok DIY organic beauty er rabattert ut dagen. Så jeg kastet meg over og bestilte. Betalte en hundrelapp via paypal og boken var min. 177 sider med masse kjekt stoff . Alt ifra avansert såpelaging med verneutstyr , til deodorant, tannpleie, kroppskrubb og insektsjagere. Den var på flere sider enn jeg trodde, så jeg ble positivt overrasket. Man får e-boken lett lastet ned til ipad og inn i iBooks, det er alltid et pluss, siden nedlastingslink fungerer bare en gang.  Ved første raske gjennomlesning ser det for meg ut som at man får de fleste ingredienser på vår alles kjære iherb. Det er dessuten linket til hvor man kan få tak i enkelte ingredienser.  Jeg gleder meg til å sette igang, DET skal bli mitt juleverksted iår.
Jeg bestilte diverse produkter fra NaturallyBalmy. Ellers iherb.com

http://www.mommypotamus.com/lp/order-diy-beauty-ebook/

Kattens siste sjanse, omplasseringstilbud for katter i Nordland

Jeg hadde min mor på telefon tidligere idag, og da kunne hun fortelle at det var en gledens dag. De hadde fått seg ny katt etter at den forrige, Ariel, tok livet av seg med å kaste seg foran en bobil. Fred være med henne, mer spesiell katt skal man lete lenge etter.

Ariel i kjent stil. :-)

I heimen til gamle mor og far ble det bare tristere og tristere etter at Ariel dro til de evige jaktmarker. Gamle far ble rett og slett deprimert. Han måtte ha seg ny katt ellers kom all livsglede til å gå heden.

Da kom de over omplasseringstilbudet kattens-sistesjanse.com , og fant en nydelig herrepus som fikk komme til gards.  Si hei til Ola Uteligger. :-)

Han ble født ute i villmarken, og tatt innomhus og temt. Han er visst utrolig snill, og lydløs når han går. Ikke slik som Ariel, hun trampet. Veldig spesielt, for lenken til Fenrisulven ble blant annet laget av kattens skrittlyder. ( Mener jeg å huske fra norrøn mytologi) 

Jeg gleder meg virkelig til neste tur nordover og få hilse på den flotte katten.

For et godt og klart blikk. Det var noe som rørte meg ved Ola Uteligger.

Omplassering av katter er noe mitt hjerte banker sterkt for. Det er så ufattelig mange triste katteskjebner. Jeg har fått sterilisert de kattene jeg har hatt. Det smerter meg å fjerne deres reproduksjonorganer, men prøver å slå et slag for å ikke fylle på et allerede sprengt marked av kattunger og andre katter uten et godt hjem. Jeg kunne godt tenkt meg å være gjennomgangshjem for omplasseringskatter, men føler ikke det passer helt med turnusarbeid siden det ofte er katter som trenger litt ekstra oppfølging. Oppfordrer alle til å gi disse en sjanse. Jeg har tenkt å sette grasrotandelen min til Kattens Siste Sjanse, slike ildsjeler fortjener litt støtte, det er for dugnadsarbeid å regne. Den omsorgen de viser for trengende kattesjeler rører meg og inspirerer. Kattens siste Sjanse holder til på Rognan, men så og si alle distrikt her til lands har en aktiv dyrebeskyttelse som omplasserer dyr som trenger det. De er ofte representert på Finn.no, så det er første plassen jeg ville sett etter et nytt familiemedlem hvis det vurderes anskaffelse.

Vår lille prinsesse heter Lotte, og kommer fra Finn.no. Hentet henne i Stavanger i 2010, og jeg må ærlig innrømme at jeg tror det måtte ha rablet for hennes tidligere husmor som presterer å gi vekk denne flotte katten. En skikkelig egenrådig pusefrøken, og en drapsmaskin av de sjeldne. Museplager er det ikke her lengre. Veldig flott at hun rydder opp i skadedyr, men jeg sier NEI TAKK til maltrakterte kjøttmeiser i joggebuksen min. Hun klarte faktisk å gjemme en kjøttmeis i en bukse jeg hadde slengt på gulvet. Blod og fjær, og så ristet jeg en kjøttmeis ut av buksebeinet. Det var nesten litt traumatisk det. Jeg som mater og pludrer for disse søte småfuglene, også driver Lotte å tar livet av dem?! Huff, jeg må vel bare innse at livets gang er slik i dyrenes verden. Lotte liker å ligge i vasken på badet og bli klødd på magen. Et hjem uten katt, det føles litt tomt for meg. Så jeg er nok litt arvelig belastet på kattefronten.

Jeg har vokst opp med katt, og kan ikke huske at vi var uten katt i lengre perioder da jeg var lita.
Da jeg ble født var det Pusur, en huskatt og en rabagast, som sloss med både rev, oter og mink. Men snill som dagen var lang. Da han var gammel og slitt, og livet ebbet ut, kom Leo. En vakker og forsiktig katt som aldri var noe tull med. Han ble kastet ut etter en skilsmisse og rallet rundt og var egentlig på vei til å skytes. Men da var gamle far høyt oppe i en lunsjpause og sa at det måtte de IKKE finne på. Leo var så altfor altfor snill. Godt vi ungene var snille med dyrene, for jeg er stygt redd han hadde funnet seg i det meste. Leo ble nesten 18 år, så han hadde det nok som plommen i egget.

Litt gammel og rufsen i pelsen her, men for en kattesjel. 

Hvite vakre poter, og oransje pels til sommeren. En utrolig vakker katt. Litt fascinerende, han fikk en beiler en gang. En hannkatt som het Rulle som var en i klassen min sin katt. Han rallet 5 km for å " være med Leo". Vi kjørte Rulle hjem gang på gang, og da tok det et par dager så var han tilbake. Men det var aldri slossing, han var bare litt innpåsliten på Leo. Artig atferd som jeg ikke har sett maken til. Og så likte Rulle ekstremt godt å kjøre bil. 

Katter er kjekt, man eier aldri en katt, man har et familiemedlem. Leo ble veldig tiggete på sine gamle dager, noe man kan takke gamle far for. Snakker om å bli dumsnill med katten, han spiste like mye fra middagen som gamle far gjorde. Bare se hva som skjedde på julaften da gamle mor gikk på kjøkkenet etter mer pinnekjøtt: http://www.youtube.com/watch?v=lIfwy-2Nyt8

En blogg jeg fulgte mye med på var www.siljesreise.com , hun skrev så nydelig flott om kattepuser. Og hun var omplasserings/ adoptivhjem , så hun hadde mange flotte kattehistorier å fortelle. Egentlig var bloggen om ME og Rawfood, men jeg var alltid mest begeistret for kattehistoriene. Opprinnelig blogg er lagt noe på is, men hun blogger videre om kattepusene her:http://siljeogkattene.wordpress.com/

Mitt hjerte varmes og blir særdeles bløtt av slike omsorgsrike sjeler.

Er du også en kattevenn? :-)

Klargjøre for utreise offshore

Om et par dager reiser jeg offshore igjen. Folk har mange meninger og all frien , pengene, godene , bla la bla. Men en ting skal jeg si deg, DET ER ALLTID TUSEN TING Å GJØRE FØR JEG DRAR UT. Alt her i livet er jo en vanesak og det meste er rutinepreget, så er også en avspaseringsperiode. Men det utrolig hvor fort de siste dagene går, alt man skulle gjort vettu. Har faktisk oppdatert litt på bloggen, kanskje finner du noe interessant under knotten " om oss, vårt kosthold og liv & leven"

Jeg er veldig glad i mat . og litt drikke også. Julen nærmer seg, og de fleste forberedelser har jeg prøvd å få til før jeg må dra. Så kan jeg kose meg med adventens siste uker til pepperkakebaking og flatbrødbaking. Juleølet og akevitten er kjøpt inn, pinnekjøttet av hjort henger til tørk. ( men jeg tror det ikke rekker å bli ferdig) Lammerullen er just sydd, molta er plukket og klar og ellers har man ost og smør så det tyter ut fryseren.

Jeg har kost meg med inspirasjon fra noen herlige damer de siste dagene. Fermentert majones ala Helhetligliv og proteinkjeks ala Viblans er laget og funnet fantastisk. Superlivsstils søtpotetsuppe med kraft er behørig nytt igår og idag sammen med kalkunbryst fra Homlagarden. Imorgen skal vi ha grytebrød ala Senseoflife til frokost. Herlig med alle disse inspirerende bloggene som tråkker stien for nysgjerrige små gryende husmødre som meg.

De siste dagene før utreise er det tømming av kjøleskap og konservering av resten som er det store konsentrasjonsmomentet.  Så jeg skal oppsummere litt av hva vi har styrt med de siste dagene:

Kraft på kok av kalkunføtter og kyllingkrås, litt løk, purre, gulrot og sellerirot. Og selvfølgelig laurbærblad og pepperkorn. Er liksom ikke kraft uten. Skal få stå i garasjen til imorgen.

Himmel og hav det er tungt å sy rulle med stoppenål og eldgammel husholdningshyssing.

Denne rødvinen er en hyllest til Helgeland. Da må jeg selvfølgelig ha den i hus. Utrolig hva en etikett kan få deg til å gjøre. Teksten er rimelig cheesy, men drøm deg vekk i det som står, og som helgelending i eksil, begynner jeg nesten å grine litt. Patriotisme er fint.

Jeg har sydd lammerull. Helt på egen hånd for første gang. Skremmende og særdeles slitsomt. Smaksmessig får jeg vite om det duger nærmere jul.

En herlig ost med tilbehør. Osten er upasteurisert, dyppet i champagnebad og kjøpt på Colonialen fetevarer i Bergen. De har et flott utvalg upasteuriserte oster. Men huff, jeg husker ikke hva osten heter. men er det så nøye da? La smaksløkene bestemme, og få en uforutinntatt smaksopplevelse.

Ja hva er dette da? En tomat-rompe? Hvem har sagt at grønnsaker er kjedelige ? :-)

Og når jeg først var igang var det jo hysterisk morsomt å lage et grønnsaksmenneske.

Og all denne moroskapen ble til verdens beste salsa, fermentert og inspirert av herlige Viblans, se oppskrift .

Ellers har jeg fått tømt saftrester, syltetøyrester, spist opp mislykkede surdeigsbrød som smakte sitronskall, kokt kraft på fyllmasse fra fryseren, fått noen interessante oppdagelser i fryseren med ubestemt dato, høstet en god del rosenkål fra hagen og drukket melkekefir fra september. ( gjett hvor saftrestene tok veien). Det bobler og sudler på kjøkkenbenk, i kjøleskap og garasje. Kombuchaen har jeg endelig fått smaksmessig dreisen på, så jeg er en fornøyd matglad pike for tiden.

Økologisk pastrami fra Vikja

Jeg synes det er vanskelig å finne godt kjøttpålegg i dagligvarebutikkene. Jeg har alltid elsket kjøttpålegg, men det har blitt mindre og mindre av det i huset etterhvert som jeg har blitt mer og mer bevisst på innhold. Med godt kjøttpålegg mener jeg kjøttpålegg uten X antall tilsetningstoffer . Men den som leter skal finne, og denne pastramien fra Vikja får høyeste score på både smak og innhold. Man finner den på Reindyrka eller Stend gårdsutsalg, se også deres nettside http://vikja.no for mer informasjon.

Organisere frø

Endelig fikk jeg min bestilling av små zip-poser fra ebay! Nå har jeg måtte leve med frø slengende rundt i hvert sitt syltetøyglasslokk. Det er farlig for frøenes eksistens slik som jeg surrer rundt.
Med en tusj og en trakt, gikk merking og fylling av frø i poser som en lek. Nå vet jeg hvilke frø som er hvor, de tar liten plass og det er ryddig og organisert. Det blir en del frø , og mer skal det bli. Da må jeg ha litt kontroll på hva som er hvor. Ellers blir eggplanten til cherrytomater og andre merkelige tilfeller. Nå er frøene kommet seg i kjøleskapet . Og der skal de få ligge og kose seg til nynningen min på sov du vesle spire ung .

Herlig! Frøene mine pakket og klare for sesong 2013. Det er ihvertfall en liten bit av hva som kommer til neste år, jeg har mangfoldige planer .

Utsmelting av talg

Utsmelting av talg. De fleste vil kanskje tenke at nå har det tørnet for oss. 

Men for den som er nysgjerrig og vitebegjærlig er det kulinariske og ernæringsmessige univers uendelig.

Denne talgprosessen har jeg tenkt lenge på, helt siden jeg leste det knakende gode innlegget om emnet på en av mine yndlingsblogger SenseOfLife. ( se link, med tilhørende kommentarfelt, mye god informasjon)

Å få tak i talg er ikke bare bare. Jeg vil helst ha talg fra gressende dyr, ikke kraftforbefengte dyr , om det er øko har ikke så mye å si hvis det er kraftfor i foringsritualet. Det er det samme innholdet i kraftfor om det er øko eller ikke, eksludert sprøytemidler. Talg er fra storfe, vilt og lam. Grisens tilsvarende er smult.

Men for å prøve ut dette med talgsmelting, så dro jeg til nærmeste kjøttdisk og spurte om de kunne skaffe talg. På andre forsøk fikk de spesialbestilt litt talg, og jeg kunne dra hjem med nærmere 2 kg talg for å leke meg litt med. I butikken blir jeg sikkert bare omtalt som talg-jenta. Da jeg kom og skulle høre om de hadde fått det inn, så mannen bak disken på meg, utbrøt ; talg! og gikk på bakrommet. Hmmm.

Prosessen foregår på dette viset:

Talgklumpen kuttes i passelige biter for å passe i kasserollen.

Så er det å begynne å smelte talget på svakeste varme. Dette er en langdryg prosess. Rør litt rundt iblant for å smelte bitene på alle kanter.

Siler fettet ut av talgmassen underveis. 

Her er utsmeltet talg kommet seg på glass.

Og dette er restene som blir igjen.

Ja hva skal man bruke talget til da? I innlegget jeg linket til står det godt om bruksområder. Men det er bare fantasien som setter grenser. En av grunnene til at jeg satte inn støtet med å få tak i talg var dette blogginnlegget fra en amerikansk dame aka thehealthyhomeeconomist. Min bedre halvdel har en svakhet for friteringsaktige tilberedelsesmetoder. Å holde på med slikt i planteoljer tenker jeg er å invitere mannen med ljåen på søndagsmiddag. Så jeg har fått både andefett og talg i hus, for at han skal få ta seg ut iblant, men samtidig ikke ødelegge helsa si. Og talg er rimeligere enn andefett, så dette er en vinn-vinn. 

Talg holder seg godt i romtemperatur, men jeg har den i kjøleskapet. Og der skal den kunne holde seg i flere måneder.

I gamle dager når de brukte alt på dyret etter slakt. Hva gjorde de da med talget? Her skal du få et lite hint, og fortsettelse følger fra min bedre halvdel.

Kopi Luwak, Luksuskaffe med ufin bakgrunn

Dagbladets artikkel er verdt å lese. Den handler om verdens mest eksklusive kaffe som har vært igjennom fordøyelsessystemet til et koselig lite dyr. Men dyret har det alldeles ikke hyggelig. På kaffebrennerkurset snakket vi om akkurat denne saken ( før den kom i db faktisk , for det står selvfølgelig en epistel om denne dyredrittkaffen i Modernist Cuisine) Og når det kommer til smaken, ja så har kaffekjennerene på Bergen Kaffebrenneri smakt denne kaffen. Og den er så til de grader oppskrytt, og de oppfordret til å ta avstand fra denne fishy businessen innen kaffeproduksjon.

Og det gjør jeg også, kan ikke fatte og begripe hva vi skal med slik kaffe når det er så mye godt å velge i. Og vi som er så hysterisk for hygiene, skal vi plutselig begynne å spise kaffe med bajs på?
Hva sier mattilsynet til det?! Styr unna kaffe som er heter Kopi Luwak, du kjenner den nok igjen på prisen.

Paradoxurus hermaphroditus, disse skjønne småtassene skal kose seg i jungelen. Ikke leve i simple bur for at rike tullinger skal få meske seg med dyr kaffe! Gi meg heller en ku , så skal jeg fore den med kaffebønner, og når de kommer ut igjen skal jeg vaske dem og tørke og brenne, så skal man få smake på dyr og eksklusiv kaffe. Og kanskje får man kaffelatte ut av venstre bak!

En liten luring av en tepose-holder

Gummistrikk kan brukes til det meste . Her har en av husholdningens gummistrikker inntatt rollen som tepose-holder.

Det var en gang vi eskplorerte grünerløkka, og havnet inn på 'palais des thes' , at vi lærte om teposer versus teklyper. Teposer er det ideelle for te, da den får større plass å ekspandere på sammenlignet med teklyper. Det fungerer veldig godt med unntak av lakrisrot, den trenger teklype for å avgi smak. Så grov som lakrisrot er , trenger den grovmasket tefiltrasje.

Nå skal jeg nyte en god kopp te med litt ingefær og bakgårdsblanding. :-)

Fårikål , en av høstens store gleder

På Stend gårdsutsalg selger de kjøtt fra egne oppalede lam og sauer. Økologisk er det også. Sist vi var innom fulgte det litt lammebog med oss hjem, perfekt for fårikål.

Man skal være forsiktig ved oppkutting av hodekål. Den største kniven satte seg fast, og jeg sleit fælt med å få den ut og samtidig overholde god HMS.

Fårikål er en av våre mest tradisjonsrike retter, og hver gang jeg lager det så drømmer jeg meg litt bort i hvordan det var før i tia, sånn i riktig gamle dager. Da kål og sau var noen av lyspunktene i en ellers grå hverdag, og hvordan de kombinerte disse to ingrediensene til en så enkel, men akk så god middagsgryte. Det er godt man tar vare på tradisjonene.


Oppskriften er sånn ca slik:

1 del lammebog / fårikålkjøtt ( 1 kg)
2 deler hodekål. Anbefaler øko. ( 2 kg)
Svarte pepperkorn
2 laurbærblad
Salt
Til en full 5 liters kasserolle bruker jeg 1 liter vann.

Kutt hodekålen i gode biter. Dander et lag kål nederst i gryta. Strø på litt salt og ha en god ss pepperkorn over. Legg på kjøttet som neste lag. Forhåpentligvis får du alt kjøttet i et lag. Strø over salt og en ss pepperkorn, legg på laurbærbadene. Ha på et lag hodekål til , strø salt og pepperkorn på. Ha over vann. Sett på kok og kok opp. Skru ned plata og la det simre godt videre i gjerne 3-5 timer. Alt etter hva du har tid til. Idag ble gryta servert etter 3,5 timer. Klarte ikke vente lengre.

Jeg har alltid godt med pepperkorn og et par laurbærblad i gryta. Laurbærblad er visst ikke så vanlig, men slik som det ofte er, så er det noe jeg har lært hjemme hos ho mor. Laurbærblad er noe jeg bruker i ganske mye, selvsagt i kraftkoking og i tacogryten har den fått fast plass. Sylting er den god til og jammen sniker den seg ikke inn i fiskesuppen også.

Dagens fårikål ble kokt i garasjen. Det var veldig mye kjøtt og enda mere kål. Så da måtte jeg til med en av de store kasserollene som vår fisefine komfyr fra Italia ser ut til å være allergisk imot. Induksjon på gamle kasseroller lager noen høyfrekvente lyder som ser ut til å kunne ta livet av meg. Men vi har en gammel hybelkomfyr i garasjen så vi er reddet. Å lage stor porsjon har en dypere mening. Morfar sier at fårikålen er best når den har hatt sin syvende oppvarming. Jeg drar den ikke så langt, men 2 gangs oppvarming av fårikål smaker best.

Jeg foretrekker å koke opp fårikålen, for så å la den simre videre. På ordentlig kraftkokings vis. Dette for å få utvunnet så mye næring som mulig fra bein og andre "slemser" på kjøttet. Og kålen blir myk og saftig, nesten som gele, og søt på en slik herlig kålete måte.

Til barsk mat passer barskt øl, tradisjon for en tradisjon. I det hendige glasset fra Ægir bryggerier i Flåm har vi helt Vestkyst fra Kinn bryggerier i Florø. Både fårikål og øl har dype røtter i dette landet, og en fin kombinasjon også på matbordet.