Men hva mer? Supe på Frieles Frokostkaffe av gammel uvane til vi går under torva er en begrederlig tanke. Jeg liker å finne en dypere mening med ting. Og som opptatt av mat, lukt, smak og interesse for det genuine, så var det rom for å finne litt mer ut av kaffens verden. Tommy elsker kaffe, og har en lidenskap for kaffe som er fascinerende å følge med på. Da bokverket Modernist Cuisine kom i hus var han rask med å hoppe rett til kapittel 18 , som er kapittelet om kaffe. Og der går de i dypden. Men en ting er å lese, en annen ting er å oppleve.
Da vi var på Stend gårdsbutikk i Fana i slutten av oktober, så fulgte en pose med bergensbrent kaffe med oss hjem. Den hadde det klingende navnet " sweet yellow Møhlenpris" og var titulert Bergen Kaffebrenneri. En kaffe som gav inntrykk, et positivt sådan, og da var ikke veien lang til det store internett. Og hva kunne mitt øye skimte, jo Bergen Kaffebrenneri kjører kurs hver tirsdag ! Vi meldte oss straks på, og igår dro vi til Bergen for å smake, lukte, cuppe, brygge og brenne kaffe.
Bergen Kaffebrenneri ligger på Møhlenpris ved Nansensenteret, litt forbi vil vite-senteret på marineholmen.
Åpen kafé hverdager 09-17 . Nå på lørdag er det kaffesmaking, følg med . Vel verdt å ta turen innom. Kaffen fra kaffebrenneriet finner du på assorterte kaffebarer i Bergen og noen utvalget dagligvarebutikker. Ha øynene åpne , så får du en herlig kaffeopplevelse.
Vi var 6 på kurset, som de setter som maksgrense for antall. Det går hver tirsdag, men sjekk deres hjemmeside http://kaffebrenneri.no/kurs/ for korrekt informasjon. Det starter kl 18.00, og vi holdt på til klokken begynte å nærme seg 23.30 . Kurset koster 750 kr pr/pers , og da får du boltre deg med kaffe av fineste sort , til smaking, brenning og herjing med kaffemaskin. Kenneth som holdt kurset var en rimelig dyktig fyr, som svarte på alle våre rare spørsmål. En skikkelig god kaffemann. Det var noen inspirerende timer vi hadde hos kaffebrenneriet. Vel verdt turen til Bergen.
Da var kurset i gang:
Vi starter med noen Jellybeans. Ja hva i all verden har jellybeans med kaffe å gjøre?! Jo, vi brukte dem til å kalibrere oss før kaffeshowet startet. Vi ble bedt om å ta en jellybelly i munnen, holde oss for nesen, tygge , og si hva den smakte. Det var så og si umulig. Men da vi slapp nesegrepet, så eksploderte smaken av jellybønnen i munnen. Spenstig.
Veldig kjekt å få ta dette i nærmere øyesyn. Det er et luktesett, for å trene seg på å identifisere lukter i forskjellige tema. Dette er et luktesett for kaffe. Esktrakter av mange slag. Jeg synes noen av dem blir litt kunstige, men det ble mye latter og mange kreative forslag under denne lukteseansen. Noen gang luktet konsentrert lær? Jeg tippet det var sauemøkk.
En litt vassen kaffeplante. Kaffebønner er ikke en bønne, men et bær. Eller var det en frukt?
Nå er det tid for å teste ut teorien om smakssentrene på tunga. Er det salt, søtt, surt og bittert som vi lærte på barneskolen, eller er dette lærdom som står for fall?
Ikke hver dag man sitter og sutter på q-tips etter q-tips . Var særdeles skeptisk til å smake på den 5 smaken umami, siden det var MSG-pulver utrørt i vann. Men det får blir med denne gangen.
Nå er kaffen kommet på bordet. Legg merke til alle glassene som står i en sirkel rundt bordet med ferdigkvernet kaffe i. Tid for å skjerpe luktesansene.
Slurping er viktig når man smaker på kaffe. Det ble et herlig slurpekor. Og at det har noe for seg , absolutt. Fikk sterkeste smaksopplevelsene når jeg slurpet i meg kaffen fra skjeen, for så å slurpe kaffen fra munnen og ned i svelget
Her er det 3 kaffekopper hvorav en er med lite kaffe, en med normalt mye kaffe, og en som er kraftig overdosert med kaffe.
Så var det tid for brenning av kaffebær med signora Petroncini.
Dette er Signora Petroncini. Hun er en fornem kaffebrenner fra Italia og er fast inventar på bakrommet i støvellandets mange restauranter med hjertet på rett plass.
Tørkede kaffebær som skal i ilden.
Tommy har en liten samtale med Signora Petroncini før oppstart.
Prøver av kaffebær fra forskjellige stadier av brenneprosessen.
Tommy tar en prøve av kaffens brenningsgrad.
Dette er en flott brenningskurve. Ihvertfall fikk vi det fortalt. :-)
Ferdigbrent kaffe slippes ned i kar med røreverk for avkjøling. Suger luft igjennom karet og ut.
Tommy lukter på vår nybrente kaffe. Det er jo egentlig rene snacksen.
Avkjølingskar i nærmere øyesyn.
Ferdig avkjølt og klar for å bli puttet i pose.
Og så var det tid for å leke seg med kaffemaskinene !
Jeg har aldri rørt en skikkelig kaffemaskin i hele mitt liv. Skumme melk og lage espresso, nei det har jeg bare sett på fra den offentlige siden av bardisken. Men en gang må bli den første, så jeg hadde meg noen tapre forsøk med espresso og videre cappucino. Når melk og espresso ble slått ilag så ble det drikkende. Men mine første espressoforsøk var nåååget stramme. Men moro var det, og dessverre kom lysten på en skikkelig kaffemaskin hjemme. Vel, må man kunne styre noen av sine lyster.
Termometer oppi melkeskummerdåsen samtidig som man skal steame melken. Ja vi elsker utfordringer.
Dette er kaffemaskinen som fikk gjennomgå av en særdeles urutinert pike.
En god, gammeldags kaffekvern. I gamle dager hadde alle hjem sin egen kvern. Så kom kvern i butikk og da var veien kort til ferdigkvernet i poser. Tenk hvor mye god kaffe de drakk i gamle dager , nykvernet kaffe er jo en fest for munn, svelg, nese og omgivelser. Måtte vi glemme tidsklemma og komme tilbake til den koselige kaffekverninga. Her i huset har vi en kaffekvern, simpleste sort kjøpt på jula til 99 kr. Men den fungerer utmerket.
En annen kaffemaskin. Alle kaffesteder med respekt for seg selv har jo flere utgaver.
Hvordan lage kunstverk i cappucinoen blir demonstrert.
Ja det var det der med det der hersens termometert. ;)
Men kunstverk ble det. Rett og slett litt vakkert om jeg skal få skryte litt av meg selv.
Og med hjem hadde vi med hver vår egenbrente kaffe. Hvor herlig det skal bli å få den i koppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar