Matentusiastene i Slow Food Sunnhordland

Jeg og min bedre halvdel har vært medlemmer i organisasjonen Slow Food Sunnhordland siden oppstart i 2010. Jeg hadde før den tid bare hørt om Slow Food som organisasjon, uten å ha fått med meg så veldig mye mer om hva det sto for. Men tilfeldighetene gjorde at vi havnet på oppstartsmøtet i den tidens restaurant Vikjo vin & Fetevarer, og det var ikke tvil i min sjel om at dette måtte vi se nærmere på.  Hvorfor? Rett og slett for å få kjennskap til lokale tradisjoner og produsenter i nærmiljøet. Stifte nærmere bekjentskap med folk som har samme interesse for mat og det som rører seg i bygda og ikke minst den gode samtalen om mat.

   Slow Food symbolet

Slow Food Sunnhordland har nå fått seg en aktiv facebookside, anbefaler alle som er nysgjerrige på hva som foregår om å ta en titt. Lørdag 4 november hadde vi stand på arrangementet for Mat frå Fitjar. Det gav mersmak. Utrolig kjekt å møte folk, og ikke minst se hvor mye Fitjar hadde å by på. Det er ikke store kommunen. Så hvis det arrangementet gjenspeiler gjennomsnittlig prosentandel av engasjerte mennesker i samfunnet, så har Sunnhordland veldig mye å by på. Jeg er spent på hvor veien bærer videre, som innflytter er det veldig spennende å oppdage nye produkter og produsenter , og slår gjerne av en prat om vekstvilkår for gulrot og ernæringsmessige spørsmål knyttet til tradisjonskost.

Slow Food oppsto i Italia . Et land med sterke følelser knyttet til sin tradisjonsmat. Det var et knippe mennesker som mente de så begynnelsen på slutten for deres tradisjonsrike mat, og dette ville dem til livs. Siden har dette spredt seg, og det er kommet til Norge hvor vi nå har fått mange lokallag. Tanken bak opprettelsen i Italia den gang håper jeg flere tar med seg hvor enn i verden de kommer fra, og spør seg; hva er det vi snart mister? Tenk om den dagen skulle komme da jeg ikke kan få fatt i gammelsalta sei eller møsbrømlefse? Krams , lubbesild eller dravle? Eller potet ifra Fitjar?! Og nå når McDonalds kommer til Stord må vi ihvertfall være årvåkne :-)  Nei jeg har ikke noe imot maccern, tror ikke det er den største trusselen mot våre tradisjoner innen mat. Men jeg håper at Slow Food som organisasjon kan få folk til å tenke på det nære og kjære og jordas velferd.
Jeg og min kjære er ihvertfall på den grønne gren, og ser oss nok aldri tilbake.

Blå kongo frå Eidenshage

Blå Kongo blir helt vill på tallerkenen med hjemmelagd pølse

Nyopptatte grønnsaker klar for sitt endelikt i våre mager.

Vakre farger fra Eidenshage