Søndagslektyre; Magasinet gardsosten

Gardsosten er magasinet som interesseorganisasjonen for norsk gardsprodusert ost utgir 2 ganger i året.. Jeg kom tilfeldigvis over dem og jeg tegnet abonnement pronto!  Siste nummer beretter om ostestoff i Norges land og forskjellige kurs innen emnet som produsentene har arrangert eller deltatt på. Blant annet emballeringskurs og kurs i utfordringer som kan oppstå på kvitmuggost. Dette er virkelig fagstoff og lærerikt for en osteinteressert pike.

Det jeg virkelig beit meg merke i er følgende prosjekt fra Norsk Bonde og Småbrukarlag , "matnyttig mobilisering- gi oss mer lokalmat".  NBS mener at utvikling av lokalmat vil gi økte inntektsmuligheter, økt nyskapning og økt fremtidstro og stolthet tilknyttet matproduksjon som yrkesvalg. Dette er som musikk i mine ører. Videre skal prosjektet bygge opp et nettverk av matinspiratorer. En matinspirator er representanter for vellykkede bedrifter som videreforedler egne produkter.
Den første matinspiratoren ut er fra mitt kjære Nord-Norge, nærmere bestemt Kjerringøy nord for Bodø. Astrid Olsen fra Kjerringøy gård, produserer upasteuriserte og økologiske muggoster. Blå Kjerringøy ble med meg hjem sist jeg var i nord. Og den er fantastisk. Se etter QR-strekkkode på dere produkter. Hennes misjon som matinspirator er å inspirere og motivere nye produsenter. Skape stolthet for sitt handtverk og produkt, og fremme historien og menneskene bak .
På denne linken til smakenavlokalmat.no ligger flere videoklipp av norske matprodusenter.
Se også nettstedet til Småbrukarlaget.

Jeg er spent og håper vi får enda mer blest om Norges småskala matprodusenter.
Datoen 12-15 september bør du som osteinteressert merke deg. Dyrsku'n i Seljord arrangerer Landsutstillinga for gardsost. Her kan du få se og smake på både nye og gamle osteprodusenters produkter.  Kriteriene er : Foredlingsvolum skal være under 500.000 liter melk i året og melka skal ikke være transportert mer enn 50 km. www.dyrskun.no

Støttemedlemskapet koster 300 kr i året og innbefatter 2 utgaver av gardsosten pr år. Kjekt magasin som gir et godt innblikk i hva som rører seg i det genuine Oste-Norge. 

Moltekrem og dessertvinen Tokaji, et herlig tospann.

Moltekrem er min julefavoritt innen dessert. Selvplukkede  Helgelandsmolter, hva annet trenger man ønske seg til jul?

 

Når jeg serverer så gjør jeg det med min egen vri. Krem for seg og molter for seg. Tommy liker mye krem og færre molter, jeg vil ha mest molter og litt krem på toppen. Så da blir det slik. Og hakkede valnøtter servert på si. Så kan man bestemme mengdeforholdet selv og lage en herlig molterøre av det hele. Superenkel og fantastisk dessert som nådde noen særdeles gastronomiske klimakser med dessertvinen Tokaji som følge.For den som har mulighet og tilgjengelighet så er upasteurisert fløte til kremen den sikre vinner. Både helsemessig og smaksmessig. Strø litt sukker på moltene og ha sukkerstrøen på bordet. Så får de du serverer bestemme sukkerinnholdet selv.

 

Dessertvinen Royal Tokaji fra Ungarn er et perfekt følge til moltekrem. Det var vanskelig å besinne inntaket av både krem, molter og vin med denne herlige smakssammensetningen.
Vinens fulle navn er Royal Tokaji Aszu 5 Puttonyos 2007. Laget på druene Furmint, Harslevelu og Muscat de Lunel, har aldri hørt om de druene, men de gjør en fabelaktig jobb må jeg si. Vinmonopolet fører denne vinen.

Julepostei av kalkunlever

I anledning julen har jeg laget leverpostei av kalkun, krydret med krydderier som skaper julestemning i nese og munn. Juleposteien er inspirert av oppskrift i e-boken : Fra jord til bord, en matrenessanse.  Her finner man tanker og praktiske råd, oppskrifter og informasjon rundt det tradisjonelle kostholdet. Og boka er attpåtil gratis! Oppskriften jeg har " stjålet" er basert på kyllinglever. Jeg får tak i økologisk kalkunlever fra Homlagarden på Stend gardsbutikk i Bergen, og den gir en fantastisk god postei. Hvor storfelever lager barske posteier, blir postei av kalkunlever mild , kremete og snill. Med godt med krydderier blir den litt vill. Eller kanskje det rett og slett er vi som blir ville, årets julepostei ble ihvertfall en høydare. Og da deler jeg gjerne oppskriften , for gode ting må man dele.

 

Kalkunpostei med julesnert

 

• 500 gr kalkunlever , gjerne økologisk fra Homlagarden
• 250 g storfelever
• 3 egg
• 1,5 dl smeltet  smør
• 1 dl vann + 1 ss arrowrot
• 2 løk, hakkede
• 4 fedd hvitløk, finhakket eller presset
• 3 ts timian
• 1 ts tørka ingefærpulver
• 0,5 ts nellik
• 0,5 ts muskatnøtt
• 0,5 ts allehånde
• Pepper
• 4 ansjosfileter
• 2 ss av væske ansjosfileten ligger i
• 0,5 ts salt . ( hvis du IKKE bruker ansjos og ansjosvæske må du bruke 1,5 ts salt i oppskriften)

Kjør alt utenom vann + arrowrot i foodpocessor med s-blad i ca 15 sek. Ha deretter i stivelsen og kjør i et halvt min ekstra. Hell i godt smurt brødform og bak i vannbad på 160 grader i 1,5 time. Jeg smører formene med kokosfett, og denne oppskriften rekker til en brødform og 2 små creme brulee former. De små formene fikk stå en time i ovnen.

Røren er veldig lettflytende når den helles i formen men stivner til postei under stekingen. Kjøl helt ned i form og løsne forsiktig langs kanten med en skarp kniv, før du hvelver den og deler i porsjonspakninger. Egner seg utmerket til frysing, men det er obligatorisk med skikkelig smaketest når den er nystekt. Derav småformer, server med skje og nyt.

 

 

 

 

Og når man er inne på den levrede sti, jeg eksperimenterer med inntak av rå lever, balsamicoeddik var en fin følgelsesvenn til storfeleveren på vei ned svelget.

 

 



Passelig grove surdeigsbrød

Å bake med surdeig er noe av det kjekkeste jeg vet. Sutalaust og bedagelig. En langsom prosess uten stress. Ingen tikk-takk, klokken går - baking. Herlig. Og når resultatet blir helt suverent er det lite å klage over.

Passelig grove surdeigsbrød

 

2 brød

 

• 50 g helkorn spelt
• 50 g helkorn bygg
• 50 g helkorn rug  

 

Bløtlegges i godt med vann og litt eddik/ myse over natten

 

•  325 g siktet spelt
•       150 g sammalt spelt
• 175 g havregryn
•     150 g sammalt rug
•  3 ss surdeig
• 1 ss eddik
• 1 ss lønnesirup
• 1,5 ts salt
• 50 g smør , smeltet
• 5 dl vann
 

• Alt ovenstånde blandes sammen og kjøres i kjøkkenmaskin til det er godt blandet. Deigen skal være litt fast siden den blir bløtere ved langtidshevingen. Sett deigen under plast og la stå i ca 12 timer.

 

Etter disse 12 timene rører man 25 g gjær i ca 1 dl kaldlunkent vann og kjører dette i deigen med kjøkkenmaskin. Så sette man deigen til sides under plast i et par timer.

 

Bak så ut 2 brød. Jeg bruker å rulle dem i litt solsikkekjerner, sesamfrø, linfrø og havregryn før jeg har dem i formen, men det kommer helt an på dine preferanser hva du synes er snadder. For det er ingen nødvendighet. TIl vanlig liker jeg best å rulle i bare havregryn.

Smør formene med kokosfett eller smør, samme med benken hvis du baker ut på den.

La brødene få etterheve i formene til de har hevet seg . Sett stekeovnen på 175*C , og inn på nederste rille når ovnen er varm. Om 60 min har du nydelige brød. Velbekomme.

Biff tartar-røre

 

Kroppen min responderer veldig godt på rått kjøtt. Når jeg blir servert carpaccio og tartar så koser jeg meg.  I den senere tid har jeg fått forståelse for at kjøtt fordøyer vi bedre når det er rått, og fordøyelsen må vi ha på stell.  For at kroppen min skal ha det så gunstig som mulig ,  skal jeg nå presentere mitt første eksperiment med biff tartar. Det ble så godt at det skal bli fast rutine. Man tar det kjøleskapet har, mitt mest brukte ordtak  bokstavelig talt.

Tartar- røre

 

 

• 150 g kjøttdeig eller karbonadedeig. Optimalt med råvare fra gress-spisende dyr .
• 2 skiver syltede rødbeter, finhakket
• 3 store kapers eller 10 små, hakkes
• en halv rødløk finhakkes
• 5 skiver sylteagurk finhakkes
• saften av en halv sitron
• en halv ss sennep. Gjerne fermentert, men dijon går sikkert bra
• evt salt og pepper.
• en eggeplomme

Rør kjøttdeig sammen med sitron og sennep. Ha så i resten og smak til med salt og pepper hvis du trenger det. Ha eggeplommen i en grop i midten. Veldig enkelt , veldig godt. Kjapt og sunt.

Hjemmelaget rødkål , en vinner til julematen

Denne rødkålen er rene godteriet. Den inneholder så mye frukt og grønt at en porsjon med denne kan man med glimt i øyet si dekker 5-om-dagen. Jeg har alltid elsket rødkål. Selv om det var den på alu-pose fra butikken. Men på min vei inn i de voksne's rekker har jeg blitt ekstremt opptatt av å lage det meste selv, rødkålen intet unntak. Og når jeg finner oppskrifter med epler og bringebær, da er jeg solgt. Hvis du ikke har noe forhold til portvin, så kan du fort få det etter å ha laget denne oppskriften.
Omstendelig tilberedningsprosess, men se på det litt som å lage surdeigsbrød. Bedagelig kokkelering.

 

Julens beste rødkål:

 

• 1 kg finsnittet rødkål 

•  1/2 dl rødvinseddik

• 3 dl portvin. Jeg bruker Grahams. Obligatorisk med et lite glass til kokken.

• 100 g tørket fiken i terninger

• 100 g tørket aprikos i terninger

• 2 skrelte epler uten kjernehus i terninger

• 3 dl bringebær

• 1 kanelstang

• 1 ss smør/ ribbefett

• salt

- Finsnitt kålen, hakk aprikos og fiken. Legg i langpanne med portvin og eddik over natten. Jeg setter langpanna like greit inn i stekeovnen, ute av veien.
- Dagen etter har man i eplebiter, bringebær og kanelstang. Dekk med aluminiumsfolie og bak i ovnen på 175*C i ca 2 timer .
- Ha i en romslig kjele, og la det småputre på ovnen i ca 2 timer. Rør forsiktig av og til.
- Når det er blitt mykt, mørt  og ser særdeles fristende og spiseklart ut, røres inn en ss smør eller ribbefett og smakes til med salt.
- Dette er tilbehør som man kan lage god tid i forveien og som ikke forringes av et opphold i fryseren. Hvis jeg vet jeg skal fryse så tar jeg ikke i smør og salt . Da røres det heller inn før servering.
- Jeg har hatt rødkål i fryseren i 2 år, den var like god da jeg tilberedte den som da den var rykende fersk. Jeg ska ærlig innrømme at denne rødkålen er så god at jeg glemmer helt å spise det den assisterer.

Rødkålen er vakker. Jeg kan sitte og stirre inn i den , la meg fascinere av dens skjønnhet.

Fiken og aprikoser på vei til bøddelens fjøl.

 

Portvin må til. Kan bli fast inventar i husholdningen.



Rødkål på vei i langpanna for marinering. 

Ferdig ovnsbakt og klar for kjelen.

- Årets rødkål ble litt vel kreativ, jeg trodde jeg hadde bringebær, men den gang ei. Da fant jeg heller frem noen bjørnebær og solbærsyltetøy. Bjørnebærene erstattet bringebærene og solbærsyltetøyet hadde jeg 3 dl av oppi ovnsbakingen. Også hadde jeg 200 g fiken istedenfor 100 g. Jeg bare elsker den knasende følelsen av fikensteinene. Og halvparten av aprikosene var noen knallharde villaprikoser som er mye syrligere i smaken enn vanlige. Så smakssammensetningen blir litt annerledes, men jeg har trua på denne rødkålen også, vi får se hva som åpenbarer seg i julen.

 

- Råvarene er så godt det lar seg gjøre økologiske. Fordi jeg og alle mine fortjener kun det beste.

 

 



 

 

Rå lever-ceviche og nydelig levergryte

Lever er poppis , spesielt blant tradisjonskosttilhengerene. Og det ser ut som kostholdsnysgjerrige og personer på jakt etter bedre helse , nå har åpnet øynene for denne flotte råvaren. Bare se på dette flotte lever-innlegget og  kommentarfeltet til den yndige bloggeren senseoflife. Her står mye flott informasjon angående leverens eksepsjonelle næringsinnhold, så jeg gjengir ikke mer her. Der finner du nærmest  fasiten. Hvis rå lever virker sært, så har en annen superblogger rett og slett dehydrert lever og puttet på tomme gelatinkapsler. Utrolig kult påfunn fra den energiske damen bak bloggen Frajordtilbord  .

Jeg skal ikke skryte på meg å være den som spiser mest lever. Jeg lager egen leverpostei , men ellers har det vært tamt med jevnt leverinntak . Som liten elsket jeg storfelevergryte, så det er ingen barndomstraumer som har stoppet meg. Det virker som mange har et dårlig forhold til lever fra barnsbein av. Det er skikkelig trist . Alle skulle smakt mamma's levergryte, da tror jeg pipa hadde fått en annen lyd. Mmmm.

Idag hadde jeg meg en fantastisk god og enkel levergryte til middag. Lever naturell til forrett, jeg kaller det rett og slett en variant av ceviche. Ceviche er en Peruviansk tradisjonsrett slik jeg har forstått det, rått kjøtt eller fisk som får seg en omgang med litt sitron og derav en snedig form for reaksjon som ligner varmebehandling . Litt eksperimentering , helsebevissthet og matglede i skjønn forening. Kjøleskapet bestemte tilbehør, og jeg må si det ble en aller så liten leverfest. Fenikkel er en grønnsak jeg kanskje synes er litt vanskelig å bruke til middags, har mest lyst til å hive den i smoothie med sin herlige lakrissmak.  Men her var den utmerket. Lever har jo sin særegne smak som tåler godt litt smakfullt tilbehør. Samtidig er ikke leversmaken kresen på hvilke smaker som passer, alt kler den smukke. Til den rå leveren sto jeg lenge og så på ripssyltetøyet. Men jeg prøver på det en annen dag. :)

Forrett: Lever ceviche

 



Kutte lever i pene biter, tykke meitemarker er formfaktoren

 



Skvise over sitron

 

Vente noen minutter, også har vi en persilledusk på toppen. I beste Ingrid Espelid-ånd.

Også svelger man dem ned som et hvilket som helst gummigodteri.

(Men anbefaler ikke så veldig mye tygging)

 (( kruspersillen var bare til pynt og ettertygging))

 

Hovedrett: Levegryte med fløte

 

• 250 g lever i ca 2 cm tykke skiver
• Smør
• Fløte
• 1 hvitløk
• 1 fennikkel
• 1/2 squash
• salt og pepper

Kutt i biter squash og fenikkel. Rens og hakk hvitløksfeddene. Smelt godt med smør i stekepanna, ha i ett hakket fedd hvitløk og stek leveren på svak varme på begge sider. Ta leverbitene ut av panna og salt og pepre dem lett. Ha hvitløken i den smørbefengte stekepanna, la surre i 30 sek og ha så i alle grønnsakene for god surring i panna. La småputre og kose seg under lokk til de er myke og gode. Salte og pepre lett. Ha leverbitene tilbake i stekepanna og slå over et par gode dl fløte. La simre og kose seg under lokk til fløten ikke er rennende lengre. Ha over hakket persille eller andre gode urter. Server.

 

Jeg må beint innrømme at utseendet på denne gryta er en av de bedre jeg har fått til.

 

 

Levergryte med fermentert kjøleskapmix .


Jeg har lett og lett etter lammelever. Norsk lammelever på denne tiden er stort sett fjell og gressbeitende, fri for dårlige kraftforsubstanser. Men jeg må nok klare meg med storfelever til jeg finner lykken i en frysedisk. Storfeet kan jo ha fått hva som helst, men kanskje man er heldig og har fått fra et ungdyr som har gått ute hele sommeren? Vel ikke vet jeg, og det er ikke sant som Gilde sier ; at det kjennes på smaken. Ihvertfall ikke leversmaken.
På Stend Gårdsbutikk fikk jeg tak i økologisk kalkunlever fra Homlagarden i Hardanger. Den skal sammen med litt storfelever i årets julepostei.
Svinelever har jeg ikke prøvd, og kommer neppe til å gjøre det. Er ingen svinefantast. Griser er best som kosedyr og bacon.
Viltlever er ikke enkelt, hjortejegerene her de slenger jo ifra seg innvollene. Hallooo-o, jeg må ta meg en alvorsprat med dem.


Lever er en liten kruttønne av energi. Hvis man spiser mye lever kan man få for MYE energi faktisk. SÅ det er kanskje noe å tenke på i disse stressende førjulstider. Få seg noen gode levergryter og levercarpaccio/ cevichè?


 

Ostehjulskniv + litt mango-ost fra Käserrebellen

Da jeg fikk mine første ostehjul i hus åpenbarte det seg at jeg trengte en kjøkkendings til. En ostehjulskniv såklart. Men den var vanskelig å oppdrive i nærområdets kjøkkenbutikker, så da spurte jeg likegreit Christer i Tidsporten om dette var noe han kom til å ta inn? Og tror du ikke etter noen få uker så var han på pletten og fortalte at det skulle han ta inn i sortimentet. Kjempeflott ! Og her mitt helige tilskudd til kjøkkenarsenalet. Man kan aldri få nok av nyttige dingser i husets viktigste rom.

Da jeg hentet appelsinene i Bergen, så fikk jeg også med meg en kvart mango-ost fra Käserebellen. Og det ble en lek å få delt opp denne osten. Jeg er veldig skeptisk til å bruke kjøkkenkniv på deling av disse ostene, jeg synes rett og slett det er risikabelt. Så at ostehjulskniven kom i hus gav en høyere score på kjøkkenets HMS-skala. Den er ikke bare forbeholdt ost, den var en vinner til å dele hodekål og rødkål. Noe jeg synes er enda skumlere med kjøkkenkniv enn å dele ost.

Ikke bare bare å få en så lang kniv inn på et bilde

 

 

Mango-osten svarte godt til forventningene, som gulrotosten og seterosten, har den også den fantastiske konsistensen. Som nougat. Den smaker ikke mye mango, men hvis jeg kjente godt etter var det en herlig undertone i smaken . Har litt mer karakter enn seterosten, men ikke så grom som gulrotosten.

 

 

 

Ja så var det min trang til å omtale HMS i hytt og dynevær, jeg skal ærlig innrømme at jeg gikk på en smell med denne kniven. Den er skarp som..... !

Jeg hadde vasket den og skulle bare tørke lett av den, tjohei, da hadde jeg nesten skavet av meg halve lillefingeren. Rent og flott kutt ble det, men jeg holdt på å gå i dørken. Klemme hardt på fingeren og lete forvilet etter noe å surre rundt. Begynte selvfølgelig å synge på Gubba noa og dr brille som surra på ei fille. Det blødde verre enn verst. Ikke hadde jeg fått i meg frokost , det hjalp sikkert ikke særlig på min herlige fysiske reaksjon. Men jeg krabbet borti skuffen og fant meg et polarbrød, krabbet borti kjøleskapet etter litt ost, så satt jeg ved kjøleskapet og spiste litt før jeg tok sjansen på å reise meg. Etterhvert fikk jeg fisket frem et Ole Brum-plaster, da ble alt bra. Nynnet litt på Ole Brum, så ble alt så meget bedre. Herlig psykologisk effekt i en liten bjørn i skogen.

 

Så alle sammen, vær forsiktig med dine kniver og andre skarpe dingser. :)



Geiranger sjokolade til jul

Geiranger sjokolade har jeg fulgt på facebook og andre fora en stund, UTEN å fått sette tenna i dem. En foretaksom svenske slo seg ned i Geiranger og begynte å lage sjokolade i et naust.

Han satser på lokale råvarer og en sjokolade uten for mye dill.

 

Men det er et problem med denne geskjefte; Hvor i all verden skal man få tak i det når de ikke har nettbutikk og utsalg i mitt nærvær? Nettbutikk skal det bli sa kallen, men ikke før etter jul. Og hva gjør man da når man vil ha kvalitetssjokolade til jul?

Heldigvis ble det tipset på facebooksiden om at butikken "matbuda" i Ålesund hadde tatt inn et godt parti med Geirangersjokoladen . Og de har nettbutikk. SÅ da heiv jeg meg inn på Matbuda's hjemmeside og fikk bestilt meg litt kvalitetssjokolade til jul. Nå er det ikke mange dagene igjen før jul, men pakken kom på 2 dager. Kjapt og effektivt, derfor mistenker jeg at det skulle gå fint å bestille nå for å sendingen til jul.

 

Så hva sier du til sjokolade med brunost, whisky, bringebær fra Sogn og av alt her i verden blåskimmelost. Vår verdensmester kraftkar faktisk. Gleder meg til å smake, ei lita pine å måtte holde seg til jul . Men jeg har bestemt at dette er eneste sjokolade vi kjøper til jul. Kvalitet fremfor kvantitet.

Økologiske appelsiner og klementiner fra Korsika i hus

Endelig har mine etterlengtede sitrusfrukter kommet seg i hus. Økologiske og direkteimporterte fra Korsika. Importen har Tina som står bak sesongbutikken stått for. Med noen kreative sjeler, fikk alle sitrusene seg over fjellet fra Hønefoss, via Hardanger og Fusa, for så å ende opp i Bergen. Og da var det bare å hive seg i bilen , håpe at ferge og havstrekk oppførte seg ordentlig med tanke på nattens uvær, og få tak i min pott hjem til Eide. Det hele var plankekjøring, så her sitter jeg og bare koser meg med synet av fine, fulle kasser.

Siden fruktene hadde vært på lang reise, var det ett og annet råttent " eple i kurven", men det vitner bare om ekte og ubesudlet mat.
Hvorfor stresse med å få økologisk til jul tenker du kanskje. Vel, jeg må si at det å kunne spise appelsiner uten å bli voksete på hendene, å kunne bruke hele frukten med både kjøt og skall, og å vite at det er bare å gasse innpå uten å tenke på opphopning av sprøytemiddelrester og annet gusj, DET gir julefred i sinnet. Og også det å støtte landbruk som tar vare på jorda, ikke bryter det ned med utarming og ødeleggelse av de gode miljøene, det gir en ekstra god følelse for en naturpike som meg.

 

Det blir rene sitrusfesten i jula. Det gleder jeg meg til. Smaken er virkelig ingenting å si på, heller mot det syrlige, akkurat slik jeg elsker det. Kom tilfeldigvis over en oppskrift med klementiner av selveste Brimien :Lune klementiner i panne . Den må jeg prøve.
Ellers blir det garantert ferskpresset juice, appelsinris og en god porsjon marmelade. Disse gule gledessprederene gir virkelig liv i heimen. Ja jeg er som en unge på julaften når jeg får tvers igjennom gode råvarer i hus.

Jeg strør gjerne litt kanel på appelsinbåtene. Nam nam. Appelsiner er godt til veldig mange kryddere, anis, kardemomme, nellik og til og med pepper. Og ikke minst vanilje !

Anbefaler alle å følge med på sesongbutikken og hva som skjer der fremover. Hun er fremdeles i startgropa, men dette kan bli noe som kommer oss tilhengere av naturlig mat til gode. Men vi må se litt på hvordan vi ordner frakt fra østlandet til vestlandet . Og det håper jeg lar seg ordne uten for store utgifter. I mellomtiden skal jeg bare kose meg med appelsiner og klementiner i denne herlige førjulstid.

 

Hjemkomst til det vakre snødekte Eiden's Hage

Endelig er jeg hjemme i kåken og passe døgnsnudd etter to ukers nattskift. Og her på Vestlandet har det virkelig snødd. Det var såvidt jeg fant bilen på parkeringsplassen. Men jammen så jeg ikke noen opplåse-lys under en halvmeter snø. SÅ var det å begynne å måke. Men Tommy hadde gjemt snøkostskrapa godt, så den ikke i mørket og kulden . Jeg tenkte mitt angående søte hevner, men det tror jeg at jeg holder for meg selv. Heldigvis fant jeg reserve-skrapa mi bak i reservehjulsrommet. En gammel skrape som er en bamselignende sak av Pusur/ Garfield. Populær for sånn ca 20 år siden. Ligger barnlig nostalgi i at han ligger bak i der, og jammen kom han ikke til nytte.

 

 

Første og eneste stopp før jeg satte snuten mot ferga, var mitt ofte refererte til, Stend Gardsbutikk. De er også på facebook , se her. Har kalt Stend for gårdutsalg, jordbruksbutikk, etc etc. Men heretter skal jeg skrive gardsbutikk :)

På Stend kjøpte jeg med meg halve butikken,. Egg, rødkål, Isrosa-is, kalkunhalser og lever fra Homlagarden, Pinnekjøtt fra Vikja, Epler til halv pris som er utmerket til kaker , mos og annet, En hvit geitost fra Myrdal til Morfar, Eplemost på flaske, Jule-te av herlige urter, 2 Amarylliser og så tok jeg like godt med meg hele esken med grønnsaker på 50%. fem små og flotte fennikler, 5 store hvitløk, en blomkål og to squash, jeg kunne ikke se at de var uspiselige. Bare litt slappe i bladene. Kan ikke la slikt gå til spille. Det meste hos Stend er økologisk, og jeg prøver å komme meg innom hver gang jeg er i Bergen. Frem mot jul har de åpent til 19 alle hverdager. Vel verdt et besøk.

 

 Da jeg kom hjem så det slik ut. Masse herlig snø. Men en ting skal jeg si, det ble mye kav. Ingen hadde brøytet, og vi har en halv km oppkjørsel. Min beregning av snødypder er heller dårlig, så det endte med at jeg sto fast med bilen 100 meter oppi oppkjørselen. Og spant i alle retninger. Så der sto jeg. Så var det å traske i en halvmeter snø oppover til huset. Låse seg inn i kaldt hus og begynne å fyre. Tanken på at jeg måtte i bilen og hente varene fra Stend + bag+ mobilen , var noget uvillig. Men jeg er sta og egen, så jeg heiv på meg godt med ull og bobleklær, dro lua godt nedover ørene og gikk ut. Da jeg kom frem til bilen, fisket jeg ut noen kjettinger, som jeg bare la under dekkene når jeg hadde måket vekk litt snø . Så med litt knøl og kav fikk jeg rygget meg ned til brøytet område og satt ifra meg bilen. Hvis noen naboer har hørt meg, så er det liten tvil om det bor en nordlenning i nabolaget.

 

Jeg tenkte at jeg måtte nok ta frem ATV'en for å overleve dette. Men Tommy er i langtvekkistan, så det er ikke bare å ringe han til alle døgnets tider. Men fikk etterhvert tak i han og fikk vite hvor nøkkelen til ATV var. Jeg er skeptisk til slike leketøy/kjøretøy, men jeg og herr ATV har nå blitt bestevenner. Igår var jeg nødt til å dra på postkontoret og hente pakker ellers hadde de blitt sendt tilbake. Og da ble det litt handling i samme slengen, fuglemat og kattesand . Prinsesse Lotte vil ikke gå ut for å gjøre sitt fornødne i denne snøen. Så når jeg kom hjem , satte jeg ifra meg bilen og hente ATV'en. Herlig ! Lesset ned med pakker, kom jeg og herr ATV oss kjapt i hus. Veldig greit siden jeg hadde 4 amarylliser som ikke hadde satt pris på å være så lenge i kulda.

 

 

 

I drivhuset er det liv laga, enn så nedsnødd det ser ut. Har hatt varme på, så både paprika og chilier hadde modnet og fått en fin rødfarge. Får se om jeg ikke bryter meg inn der en av de kommende dager og høster litt og prater litt med mine kjære planter. Rosenkålen på bildet under så litt misfornøyd ut, dårlig samvittighet.

 

 

Noe av det beste med å komme hjem er å spise sin egen mat. Jeg som er litt egenrådig i matveien setter stor pris på det å åpne kjøleskap og kjøkkenskap og bare momse i seg av det de har å by på. Heldigvis hadde vi noen polarbrød i fryseren. Så da ble det polarbrød med stekt egg og urtesalt, leverpostei , rødbeter og fermentert ketchup. Alle  dager med god mat er en gledens dag,

 

Polarbrød er et "MÅ HA" i mitt hjem. Tante Sissel adopterte surdeigene mine og har også begynt å lage dem. Og de har gått rett hjem hos dem også. Det gleder meg stort. Oppskrift her ! Jeg bruker hele havregryn i, ellers alt likt. Anbefaler også melet fra www.spesialkorn.no. Det er norskt, det er biodynamisk og det er god mat for surdeigene. De elsker det, så det er nok stor aktivitet i det melet.

 Rødkål fikk jeg også tid til å begynne med. Der skal jeg komme med oppdatering på oppskrift. Og i år ble den litt modifisert ala man tar det man har . Jeg trodde jeg hadde bringebær i fryseren, men det hadde jeg ikke. Det var bjørnebær. Trodde jeg da jeg tok det opp. Men det viste seg å være resten av rødkålen fra 2010! Er det mulig.... SÅ da fant jeg den andre esken som VAR bjørnebær, og noe solbærsyltetøy fra 2009, og så skal det jammen meg bli rødkål likevel. Hvis den blir god, så kommer jeg med to oppskrifter. Lenge leve matgleden og eksperimentslysten. Og jammen ble jeg fri for portvin også. Alt godt skal i det gode. Fiken, aprikoser, epler, kål og kanelstang..... Forts følger.

Andefett fra Gårdsand, suverent stekefett

 

Dette er et av de to foretrukne stekefett jeg har i huset. Andefett er vanligst til fettsylting av and og kylling, også kalt confit. Men jeg bruker det foreløpig bare til steking. Er lite smak og god stekeevne. Men poteter får en ekstra deilig spiss i smaken med litt andefett til steking. Og så trenger man veldig liten mengde for å unngå fastbrenthet i selve støpejernspanna.

Andefett er mykt i romtemperatur, er mest enumettet fett det består av. Derfor liker jeg godt å blande det med utsmeltet talg til steking . Innbiller meg at det gir bedre varmebestandighet slik at man slipper å ødelegge fettstoffene for mye.

 

Dette andefettet kjøpte jeg på Meny Solsiden i Trondheim, men har også sett produktene på Safari i Bergen. Se link til Gårdsand.no for mer informasjon. Holte Gård har også andefett, og deres produkter kan du finne på utvalgte steder.