Naturviner

Naturvin, et spennende område innen vinens verden. Vin er godt og jeg liker det som er naturlig. Derfor er jeg stadig på utkikk etter det som kvalifiserer til naturvin. Akkurat det med å kvalifisere til naturvin er litt vagt, det er ingen spesifikke krav til hva man kan kalle en naturvin. Men i all min naivitet så er naturvin for meg en vin som er dyrket og fremstilt så naturlig som mulig. En vin uten tilsatte sulfitter er kremen for en naturvinjakter , men det er ikke så enkelt som det høres ut. Men man kan finne noen kupp. Blant annet en nifst god dessertvin som smaker fiken. For alt jeg vet så er den kanskje laget på fiken.

 

 Den avbildede rødvinen under her heter Principiano Langhe Nebbiolo Costa. Min betraktning angående vinen er at dette er en frisk og herlig rødvin, mange lekende fruktige smaker, men er ikke glad i å bli luftet for mye. SÅ her er det bare å sprette korka og sette til livs.

Etter at jeg begynte å drikke mer på naturviner, så synes jeg at det er en renere og mer naturlig smak på dem. Mange konvensjonelle viner, spesielt røde, har en tung smak , nesten emmen, som jeg ikke helt skjønner hva gjør i et produkt som er laget av druer. Samme med hvitviner, det er som om de har puttet lakrisal i enkelte hvitviner. Det er en salmiakklignende smak som får meg til å lure på innholdet. Smaksbevissthet er ekstremt interessant, og det KAN trenes. Det er bare å bevisstgjøre sansene :)

 

Denne vinen fant jeg på delikatessepolet i Bergen i Valkendorfsgate. Litt googling sendte meg til en knallgod vinblogg Husets Vin . Denne bloggen føres i skriften av vinskribenten til matmagasinet Nord. Nordlenning er han også.

Hos vinmonopolet kan man bestille den på nett og få i post eller hente på pol. Det er kjekt det.

Dårlige bilder og intet bilde av selve vinen i glasset. Men jeg har bestilt flere flasker på polet som bare venter på min hjemkomst for å bli nytt på beste vis.

Har forespurt vinmonopolet to ganger om å systematisere naturvinene i sortimentet. Men det lar seg vanskelig gjøre så lenge definisjon på naturvin er vag. Øko blir det nærmeste. Er mange biodynamiske viner, og da begynner man å nærme seg veldig naturvinprinsippet. Ang sulfitt så skal det alltid merkes på etikett. Men lurer litt på om det er en nedre grense for når man må merke etikett. Denne Principianoen er ifølge husetsvin-bloggen tilsatt sulfitt ved tapping på flasker?

Den fine bloggen Lilalife har skrevet litt om naturvin
Litt snadderinfo om emnet på  Vinblogg
Fint om du er god i fransk her Association des Vins Naturels . Hovedorganisasjon for naturvin i Frankrike.
Non Dos, Norges ubestridte naturvinskonger . Importerer og sprer det glade budskap. Følg med på facebook, har mange av sine viner på polet. Her ser man også et bilde av hvor mange tilsetningsstoffer EU tillater i konvensjonell vin. ( AU AU)
Mange restauranter er på en rull med naturviner. I Bergen er det Jacobs som har føringen, men de er desverre i en nedleggingsfase nå. I Oslo er det Fauna jeg kommer på i farten, og Maeemo vil jeg tro. Skal rote frem fyldigere informasjonsspekter for hvor man kan få servert naturvin.

Når jeg får ånden over meg skal jeg nerde meg mer nedi naturvinverdenen. Foreløpig er det ønsket om noe godt i glasset som ikke er fullt av ekle tilsetninger som tiltrekker meg og mine smaksløker.

Øko hodekål hos coop

Er i nordsjøen og det betyr lite blogging.  Fint lite hageareal og maten blir servert, så det er nesten ingenting å fortelle om ifra hverdagen ihvertfall. Om ikke folk vil høre om forebygging av fallende gjenstander, oljeproduksjon og gule kjeledresser. Trimrommet blir ihvertfall godt brukt, og er en knakende fin start på dagen. 04:30 er et fint tidspunkt å stå opp for å få skrotten igang. Men det skjer ikke hjemme.....

 

Uansett, vil bare poste en liten glede fra grønnsaksdisken på Coop Ekstra. Økologisk norsk hodekål er det ypperste jeg putter i den langtidskokte får-i-kålen. Sauerkraut i store mengder ble det også.

Det er norsk, det er økologisk, og det gleder meg stort at Coop kan tilby et slikt produkt.

 

 

Herlig i hagen med roser i blomstring

Tenk at vi i slutten av oktober er så heldige å ha roser som farger hverdagen med all sin prakt. Er nok beviset på en flott høst, det har ihvertfall vært praktfullt til nå. De ville bjørnebærene vi flyttet inn i hagen modner unna for unna, og rosenkålene danser i kassene og ser svært fornøyde ut med denne høsttiden.

"Sverre min gode nabo" upasteurisert ost fra Samnanger

Denne upasteuriserte godsaken fant jeg på Stend gårdsbutikk. Ble veldig glad for å se at de hadde tatt inn ost fra den kule damen i Samnanger som driver osteriet i nettopp Samnanger. "Sverre min gode nabo " er en ost på kumelk. Fra osteriet i Samnanger får man også oster på sauemelk , og på begge deler. Håper Stend tar inn flere oster fra Samnanger :-)

Osten forsvant som forrett sammen med en rimelig søt og god eple-cider. Hvorfor jeg kjøpte en utenlandsk eplecider når jeg lager egen er en gåte. Sikkert fordi jeg overså at de var "mela" i den, altså eple på italiensk. Men godt til ost var det og litt fikenmarmelade til så er ostehyggen komplett.

Kvamme Kolonial i Bergen

Kvamme kolonial i Strandgaten 18 i Bergen. Vis-a-vis sjømatsenteret ved fisketorget. Her har de Haugen gardsmat sine nitrittfrie kjøttprodukter, diverse produkter av vilt, et utvalg kjekke oster, kaffe fra Bergen Kaffebrenneri og mye annet godt. Her bør du stikke innom hvis du trasker rundt i Bergen sentrum.

Lysing , et nydelig stykke fisk

Lysing ( Merluccius merluccius) er en fisk som liker seg imellom 150 og 500 m under havoverflaten.

Lysingen blir normalt 80 cm lang og 3 kg, men kan bli opptil 140 cm og 17 kg. Den er grå, gråblå eller gråsvart i fargen på ryggen, mens sidene og buken er sølvgrå. Den har pigger og skarpe tenner, og kan være ganske ubarmhjertig hvis man ikke passer på. Noe min bedre halvdel fikk erfare, et stygt kutt i armen etter lysingens tenner.

 

Lysing ser nesten ut som en blanding av hvit fisk og kamskjell, et nydelig fiskekjøtt. Baking i ovn på svak varme var helt perfekt for denne fisken.

 

Lysing blir viet god omtale over flere sider i siste Mat Fra Norge, og jammen er det ikke Fitjar's store sønn som tryller frem de lekreste oppskrifter i magasinet. Her er oppskriften med litt personlig touch fra Eidens Hage. Å forholde seg strikt til oppskrifter er ikke min sterke side....Oppskrifter er veiledende har jeg hørt.

 

Baking i ovn av lysing. Da smelter den på tunga . Og råvaren kom fra Fiskabutikken Brygga 11.

 

1. Salt fiskestykkene en god halvtime før entring i stekeovnen
2. Vend dem gjerne i en god krydderolje og ha i stekeovn på 100*C varmluft.
3. Der står de ca et kvarter (til kjernetemperaturen er 54 *C, vi sjekket ikke det, ble perfekt likevel)
4. Server og nyt

 

 

 

• Krydderoljen
• 2 ss fennikelfrø
• revet skall av en ØKO-sitron
• 4 fedd hvitløk
• 2 dl god olivenolje.
•  ( Her skal jeg bytte ut med ghee/talg neste gang)
• salt
• Ha alle ingredienser i kjele og kok opp. La trekke på svak varme en time. Kjør stavmikseren i blandingen og sil av. Holder seg lenge i kjøleskap.

 

Litt røtter som tilbehør

 

Jordskokk er fine prydblomster også

 

 

Jordskokksuppe med surdeigskrutonger

 

• 500 g jordskokk ( Verdens enkleste knoll å dyrke, rene skattejakten å høste)
• 4 dl vann og 4 dl H-melk
• salt pg evt sitronsaft
• Kok jordskokk i melk og vann. Blend. Smak til med salt , evt sitrongsaft for å balansere med litt syrlighet, og gjerne et drag pepper.

Surdeigskrutonger ( gammelt brød) stekes i smør på svak varme.

 

 

 

 

 

Søtsure beter

•  
• Rødbeter, gulbeter, gulrøtter
• 1/2 dl eplesidereddik
• 1/2 dl sukker
• 1 dl vann
• Bak beter og røtter møte i ovnen 180*C i 30 min.
• Skrell og del i båter.
• Kok opp eddik, vann og sukker og trekk betene i dette før servering.

Særdeles kjekk mat. Og neste prosjekt blir noe sushilignende. For lysing er en fisk med særdeles god smakskarakter. I en annen suppe her om dagen ble den litt for markant,  pga fiskefettet mener jeg , det som er litt mørkere i fargen, satte veldig fiskefettsmak på suppen. Kan også hende at vi hadde den i litt for tidlig, slik at den ble kokt og ikke trekt.

Kunsten å sy sin egen lammerull

Reproduserer er gammelt blogginnlegg fra min gamle blogg. Må alltid inn der for å se hvordan det var man sydde rull. Nå er tiden inne, det er nå man får ferskt lammekjøtt i butikken, fra fjellvandrende og urtebeitende lam.  Skal ikke mye annet til enn å observere en svange i kjøttdisken, så nå har du sjansen til å gjøre unna rullelaging i god tid før julestria.

Idag har jeg laget lammerull sammen med to morsomme damer. Dette er mattradisjon og håndtverk på sitt beste. Selv har jeg aldri vært borti det å lage lammerull, så jeg gledet meg storveis over å få være med å lære dette kulinariske kunsstykket.

Det man trenger :

- 1 lammelår, skjær av kjøttet i biter, 3x3 cm, 1 -2 cm tykke

- 2 "svanger" , slagsider av lam, den kjøttdelen man ruller kjøttet inn i. Spør i ferskvaredisker.
- Strømperull, kjøp noen meter. Alltid kjekt å ha på lur.
- hyssing og nål. Gjerne to nåler, lett å knekke , og maks irritasjon med en knekt nål.

Krydderblanding:

- 4,5 ss salt

- 4,5 ts sukker

- 4,5 ts ingefær

- 4,5 ts pepper

- 7,5 ts gelatinpulver¨

dette blandes godt, ha gjerne på en tom krydderboks med dryssefunksjon.

Kjøtt og svanger på plass.

Hvordan vi gjør dette :

Først begynte vi med å skjære til svangene. Vi får oftest tak i svanger som er trekantede, disse legger vi slik at de blir rektangulære, skjærer vekk det som gjør at det ikke blir ett rektangel. Også syr vi sammen trekantene. Så er det klart for å legge krydder og kjøtt lagvis. Dryss 1 lag krydder, legg på kjøtt , dryss krydder, legg på kjøtt og siste toppdryss med krydder. Så er det tid for rulling og sying.Her bruker vi husholdningshyssing av bomull. Dette er en maktdemonstrasjon, rull så hardt og tett som du klarer, bearbeid rull-emnet . Så snurper du den ene siden og begynner å sy sammen rullen herfra. Sy og rull, og prøv å få rullen stram og fin, stapp etter kjøtt som er på ville veier. Dette kan være noget slitsomt, men absolutt verdt det.   Når hele rullen er sammensydd, så er det tid for å træ på nettingstrømpen. Her er det greit å være to, den ene snurrer opp nettingstrømpen og begynner å dra den på, den andre holder igjen. Nå ser man om man har vært flink å sy, rullen kan få hard medfart. Når nettingstrømpen er kommet på, så syr eller knyter man strømpen sammen. Voila, første steg på veien til lammerull unnagjort.

SÅ er det tid for saltlake.

Kok opp :

- 5 liter vann 

-  500 g salt

- 2 ss sukker

- 6 laurbærblad

La dette kjøle seg ned.

Så lar du lammerullene ligge i saltlake i 3 døgn, dette gjør at man får en jevnere saltsmak på rullen. Etter de 3 døgnene, fryser man ned rullene hvis det er en tid til de skal til pers. Når man er klar for prøvesmaking skal rullene kokes, presses i rulle/syltepresse, og deretter nytes. Kommer tilbake med hvordan dette foregår om noen uker. For våre ruller inntar fryseren inntil videre.

Begynt å sy svangene

Rullen er ferdigkrydret og klar for rulling og sying

Halveis i sammensyingen

Mesterverket er ferdigsydd

Også var det nettingstrømpen som skulle over den svære rullen.

Men disse to drevne damene får det til så lett som bare det!

Fornøyde lammerull-makere.