Hjemmelaget leverpølse

Her kommer oppskrift på hjemmelaget leverpølse. Leverpølse gir dessverre ikke hvermannsen gode assosiasjoner, men denne pølsen er verdt å prøve for å gjøre assosiasjonen til skamme. Dette er en innmatpølse til middags med masse godt i. Denne pølsen er saftig og smakfull og full av godsaker . Bare IKKE stek den for  mye, da blir den tørr og mister litt av smakseksplosjonen en saftig pølse gir.

Vi hadde ryddesjau i fryseren og opp kom en homlagarden-kalkun fra ifjor, flere store stykker upartert hjort som gav både indrefileter og kraftbein, talg, storfe og lammelever, diverse kjøtt av galloway og angus, og noen kg fett svinekjøtt som var tiltenkt pølser.
Kjøttkverna på kenwood fikk kjørt seg hardt noen timer, og det ble mange kg kjøttfarse. Blandet talg og hjort/ storfe , og talg med kalkun. Flotte farser, med svært god formingsevne. Brukte ca 1/4 talg til 3/4 kjøtt. Til pølsefarsen ble talg, svin, hjort og storfe blandet. Fremover dropper vi nok svin, jeg er ikke så glad i svinesmaken, men ifølge mannen er det bare jeg som har en fisefin nese. hmmm.

Oppskrift på leverpølse

750 g lever , storfe eller lam skjæres i kvernvennlige biter , fjern seige slintrer
1500 g blandet pølsefarse , kan sikkert bruke fettrik kjøttdeig.
1 speket lammehjerte i biter. ( bruk gjerne fler)
25 g salt
5-6 tørre brødskiver ( her brukt surdeigsskiver, hiver alltid tørre skiver i fryseren til slike formål)
2 ss sirup
1 ss fennikkelfrø
1 ts allehånde
0,5 ts cayenne
1 ss hvitløkspulver
1 ss svart pepper
 Dette er nøytrale kryddermengder, jeg digger masse krydder, så eksperimenter gjerne med mer og fler.

Svinetarmer, lagt i vann.

Lever, hjerte og brødskiver kvernes med groveste skiven i kjøttkverna.
(Kjør evt igjennom en gang til med pølsefarsen, det gjorde jeg ikke denne gangen)
Bland resten og elt med K-kroken til det er godt eltet. 
Anbefaler å steke en liten prøvekarbonade på stekepannen for å kjenne om salt, krydder, fett-balansen er fin, før pølsestappingen tar til.

Hvis du ikke har laget pølser før kan jeg kort oppsummere hvordan pølsestappingen foregår.

- sett pølsetuten på kjøttkverna
- tre pølsetarmen inn på pølsetuten, litt vann er godt hjelpemiddel, og en klut hvis det er glatt
- knyt pølseenden foran pølsetut-åpningen og stikk et lite hull med nål for å evakuere ut luft når pølsefarsen kommer tarmveien.
- Hold litt igjen når pølsefarsen kommer, så blir pølsene faste og fine. Anbefaler å ha en stor tallerk oppå kenwoodbollen plassert rett under pølseutløpet, så blir det lettere å legge pølsen fint i en snurr.
- Når det er fritt for farse, kjør et par brødskiver igjennom kverna for å rense litt ut av den før vask.
- Knyt igjen tarmenden.
- Snurr pølsene, knip over pølsa i den lengden du vil ha den, snurr den ene veien. Flytt grepet en pølselengde og snurr andre veien. Slik jobber du deg videre til pølsen er ferdigsnurret. Jeg synes det er mest praktisk å fryse ned pølsen i en stor snurr som passer i stekepannen. Da  knyter jeg med husholdningshyssing for endene.

Oppskrift inspirert av Henriette Schønberg Ekrens kokebok. Den er fantastisk.

Bilde av fersk pølse klar for steking i talg. 10 min på hver side holder, snitt gjerne pølsen.

Slik ser pølsen ut når den har stekt for lenge. Det svarte er ikke på grunn av innmatinnholdet..... Følg med under steking, og stek den på middels varme. Høy varme og tusen ting i hodet ser du resultatet av på bildet. Ikke like godt som passelig stekt. Da er det vel bare å si velbekomme? :)

Hjemmelaget kaviar

Et lite stemningsbilde fra hjemmelaget kaviar. Jeg har alltid mislikt kaviar ifra butikken sterkt. Rett og slett ''fettskit'' spør du meg. Ekle greier som jeg fra barnsben av mente luktet skitten rumpe. Hvorpå mange spørsmål ; hvordan vet du det, bla bla bla. Uansett, jeg har laget hjemmelaget kaviar. Endelig kan jeg også si at jeg synes det er digg med kaviar på frokostegget og under gulosten.

Min hjemmelagde kaviar er rasket sammen av rå rogn, utsmeltet smør/ghee, salt , pepper, sukker og en liten klunk akevitt. Noen skrev at de tilsatte konjakk i hjemmelagd rogn for holdbarheten, vel, jeg hadde bare akevitt. Og den har noen fiffige kryddersmaker jeg er veldig glade i, så oppi med det. Kjørte dette med miksebeholderen til stavmikseren som du ser på bildet , til det var godt blandet. Oppi glass med det, helte over litt mer ghee som forseglende lokk, og satte i kjøleskapet. NamNam.

Spekepølsekurs ved Magnhild Dyrdal

Jeg har vært på spekepølsekurs ved Magnhild Dyrdal. En fantastisk flott dame som produserer spekepølser på urnorskt vis, ved modning av kvernet kjøtt. For å lage spekepølser på hennes metode så kvernes kjøtt , og evt fett hvis det er magert kjøtt. Så knas en viss mengde salt i kjøttet. Man skal kna i minst 15 minutt, hvor kjøttet går fra å være deigete til å bli seigt og hardere. Utrolig festlig å få håndfølelse med . Når det er gjort kan man enten vakumere kjøttet i vakumposer, husk at det er griseviktig å få ut all luft , eller stampe det godt ned i en plastbalje og legge matpapir nedpå overflaten og tette rundt slik at det ikke slipper luft til. Så skal kjøttet stå å modnes, melkesyregjæres , i alt ifra 2-8 uker. Alt etter hvilket kjøtt det er og temperatur i modningsrom.
Så stappes pølser, røykes og henges til tørk. Denne prosessen har jeg ikke prøvd på selv, så den kan jeg ikke fortelle så mye om enda. Men lysten og nå kanskje kunnskapen til å lage spekepølser er der, så det kommer nok flere kapitler fra spekepølseeventyret i Eiden's Hage.

 

For kurs innen spekepølse, damppølse, spekelår, slakting, feltkontrollør etc, se Hjortesenteret.no

 

Magnhild Dyrdal var med i en film som het Folk ved Fjorden . Den er vakker.

 

Ellers møttes det en gjeng med herlige mennesker, blant annet ei skikkelig fresk dame fra Fusa som lager løvetannsirup og driver Eikhaugen Gjestegard. Løvetannsirupen har sprengt landegrensene, se denne artikkelen.

 

Kjekt å møte mange mennesker med det samme for øyet; å holde tradisjoner i hevd og lage sin egen mat.

Kunsten å sy sin egen lammerull

Reproduserer er gammelt blogginnlegg fra min gamle blogg. Må alltid inn der for å se hvordan det var man sydde rull. Nå er tiden inne, det er nå man får ferskt lammekjøtt i butikken, fra fjellvandrende og urtebeitende lam.  Skal ikke mye annet til enn å observere en svange i kjøttdisken, så nå har du sjansen til å gjøre unna rullelaging i god tid før julestria.

Idag har jeg laget lammerull sammen med to morsomme damer. Dette er mattradisjon og håndtverk på sitt beste. Selv har jeg aldri vært borti det å lage lammerull, så jeg gledet meg storveis over å få være med å lære dette kulinariske kunsstykket.

Det man trenger :

- 1 lammelår, skjær av kjøttet i biter, 3x3 cm, 1 -2 cm tykke

- 2 "svanger" , slagsider av lam, den kjøttdelen man ruller kjøttet inn i. Spør i ferskvaredisker.
- Strømperull, kjøp noen meter. Alltid kjekt å ha på lur.
- hyssing og nål. Gjerne to nåler, lett å knekke , og maks irritasjon med en knekt nål.

Krydderblanding:

- 4,5 ss salt

- 4,5 ts sukker

- 4,5 ts ingefær

- 4,5 ts pepper

- 7,5 ts gelatinpulver¨

dette blandes godt, ha gjerne på en tom krydderboks med dryssefunksjon.

Kjøtt og svanger på plass.

Hvordan vi gjør dette :

Først begynte vi med å skjære til svangene. Vi får oftest tak i svanger som er trekantede, disse legger vi slik at de blir rektangulære, skjærer vekk det som gjør at det ikke blir ett rektangel. Også syr vi sammen trekantene. Så er det klart for å legge krydder og kjøtt lagvis. Dryss 1 lag krydder, legg på kjøtt , dryss krydder, legg på kjøtt og siste toppdryss med krydder. Så er det tid for rulling og sying.Her bruker vi husholdningshyssing av bomull. Dette er en maktdemonstrasjon, rull så hardt og tett som du klarer, bearbeid rull-emnet . Så snurper du den ene siden og begynner å sy sammen rullen herfra. Sy og rull, og prøv å få rullen stram og fin, stapp etter kjøtt som er på ville veier. Dette kan være noget slitsomt, men absolutt verdt det.   Når hele rullen er sammensydd, så er det tid for å træ på nettingstrømpen. Her er det greit å være to, den ene snurrer opp nettingstrømpen og begynner å dra den på, den andre holder igjen. Nå ser man om man har vært flink å sy, rullen kan få hard medfart. Når nettingstrømpen er kommet på, så syr eller knyter man strømpen sammen. Voila, første steg på veien til lammerull unnagjort.

SÅ er det tid for saltlake.

Kok opp :

- 5 liter vann 

-  500 g salt

- 2 ss sukker

- 6 laurbærblad

La dette kjøle seg ned.

Så lar du lammerullene ligge i saltlake i 3 døgn, dette gjør at man får en jevnere saltsmak på rullen. Etter de 3 døgnene, fryser man ned rullene hvis det er en tid til de skal til pers. Når man er klar for prøvesmaking skal rullene kokes, presses i rulle/syltepresse, og deretter nytes. Kommer tilbake med hvordan dette foregår om noen uker. For våre ruller inntar fryseren inntil videre.

Begynt å sy svangene

Rullen er ferdigkrydret og klar for rulling og sying

Halveis i sammensyingen

Mesterverket er ferdigsydd

Også var det nettingstrømpen som skulle over den svære rullen.

Men disse to drevne damene får det til så lett som bare det!

Fornøyde lammerull-makere.

Rask kraft på reker

Å koke kraft er noe man ikke bør stresse med men ta seg god tid til. Rekekraft er unntaket. Etter et herlig rekemåltid med hjemmebakt loff med litt surdeig, måtte rekeskallene til pers. Og det gir en fantastisk følelse å bruke matvarer til siste næringsstoff. Kraftkoking er gull verdt på så mange måter. Næringsmessig, utnyttelsesmessig, samvittigetsmessig, metthetessig , ja jeg kunne holdt på ut i evigheten. Kraft tar mat, matlaging og helsa til nye høyder og kan lages på det meste !

Rekekraft

Skall av opprinnelig 1 kg reker( jeg lot sitronrestene koke med også)

2 liter vann

En halv sellerirot

En løk i biter

Litt purre

Er par hvitløksfedd

Et par gulrøtter

10 pepperkorn

3 laurbærblad

Noen saltkorn

Kok opp , og la småkoke / simre under sporadisk avskumning. Etter 30-45 min siles grytas innhold og du kan redusere den ytterligere eller fryse ned. 

Vi fryser ned i ca 4,5 dl porsjoner, perfekt base til middag for to.

Hva den svære buljongterningen ble til

Suppe med hagens godsaker. Brokkoli, lilla gulrot, løk og masse urter i form av løpstikke, flatpersille, oregano og basilikum. Og masse hjortekjøtt fra nærliggende skog stekt med bacon . Suppe er godt og enkelt. Før i tiden var suppe fattigmannskost, det var ofte suppe, kokt på gårsdagens rester. Her skulle alt bli brukt, ingen næring skulle gå til spille. Slike historier er interessante å høre fra sine gammeltanter. Man skal ikke mange årene tilbake i tid før det var håra bud.

Dette kaller vi EKTE buljongterning...

Hjemmelagde pølser til St.Hans

Her i Eiden's hage feirer vi St.Hans med bålbrenning og god stemning. Og hva er mer rett enn pølser til en slik anledning? Det er en stund siden vi laget pølser nå , og jeg skal gi noen veldig gode grunner for å lage egne pølser:

1 , den obligatoriske: Man vet innholdet, og kan ha full kontroll på ingrediensene.
2, den selvsagte; Smaken . Her er det ekte smak, mye smak, og akkurat den smaken du selv vil ha.
3, bonusen: Ryddigere i fryser og krydderhylle.


Snart er det ny sesong for intens matauk, og i den forbindelse ble det ryddet i fryseren. Hjortekjøtt, spekk, lever og krås av kalkun, kalkunkraft, grytekjøttlignende greier av storfe og pølsetarmer ble røsket ut av sitt kalde element.Tinte kjøttet et døgn i romtemperatur og så sto det i kjøleskapet et døgn. Da var det konsistensmessig klart for kverna.
Ellers hadde vi gul løk, hvitløk, chili, urtesalt, kalkunkraft, salvie, gulrot, fjellklatreost, salt, pepper, chilipulver og ramsløk i pølsene. Regn 2 ts salt på 2 kg kjøtt.

Kort fortalt veien til hjemmelagde pølser

• Tin evt kjøtt , spekk og tarmer
• Kutt opp ingredienser som ikke er kjøtt, løk, hvitløk, chili etc. 
• Finn frem krydderene. Fordel gjerne i oversiktlige skåler . 
• Skyll tarmene og ha dem i skål med kaldt vann. Lokaliser enden.
• Finn frem en nål, stoppenål, sikkerhetsnål.
• Finn frem kjøkkenmaskin, kjøttkvern og pølsestappemaskin e.l
• Ta kjøttet ut av kjøleskap og kutt i passe biter til kjøttkverna
• Kvern kjøttet i kjøttkverna, vi kjører to ganger igjennom
• Bland kjøtt med krydder og andre tilsetninger
• Stek en liten smaksprøve på panna
• På kenwood; demonter kniv og sett på pølsetut
• Et par dråper olje på pølsetut, så kan du begynne å tre tarmen innpå
• Knyt tarmen når du har tredd ferdig, og stikk et hull eller to med nåla.
• Ha en asjett eller noe under pølsetuten.
• Så er det bare å begynne å stappe pølsemasse og prøve å forme fine pølser :)
• Når de er ferdige, knyt i sluttenden.
• Snurring, knip i pølsen den lengden du vil ha, også snurrer du. Først den ene veien, neste pølselengde den andre veien, til du er snurret ferdig og har mange meter pølse. Jeg henger dem opp på en trepinne, og dem jeg ikke spiser med en gang går i fryseren.

Det krever litt trening å få fine pølser, gi det en halvmeter så er de fleste komfortable med fremdriften. Mine første 10-20 cm blir alltid litt slappe før man er ordentlig igang. Det er veldig greit å være to stk når man lager pølser, bare vær enige om fremdrift underveis. ( litt knuff må til ) Vi bruker grisetarm , den gir passelig middag og grillstørrelse. Pølser kan man nesten ha hva som helst i. Skikkelig restemat.

Jeg liker veldig godt boka til Jan Vardøen- Tøff mat. Den har et flott kapittel om pølser, fremstilling og oppskrifter. Er den jeg har lært å lage pølser av. Appellerer godt til menn med snev av interesse for øl og pølser. Og det har jo de fleste menn jeg kjenner, godt gavetips.

Har skrevet om pølselaging før, er litt mer informasjon her : Lage pølser på eget kjøkken

Lubbesild, stolt tradisjonsmat fra Sunnhordland

Vi har laget lubbesild! Fisket fra langenuen, sløyd, saltet og røkt i vårt hjemmesnekrede røykeri og så har de fått henge og kose seg i låven til nå. Det ble et realt festmåltid som satt godt i dagen derpå, uten at man skal skylde på lubbesilda av den grunn. Lubbesild var noe av det første jeg hørte om som skikkelig Sunnhordlands mat da jeg ankom distriktet for 4 år siden. Fikk en smakebit , men siden har jeg ikke smakt det før nå. Det var svigerfar som fikk en masse sild av noen snille naboer som hadde fått uhorvelig mye sild utenfor oss, og da måtte vi selvfølgelig prøve oss på lubbesild. I gamle dager var det god stemning til gards når folket møttes på berget utenfor låven og satte til livs årets første lubbesild. Det var også vanlig at det av og til forsvant en lubbesild eller to på grunn av en snaken nabo. Tradisjonsmat står mitt hjerte nærmest, derfor er jeg veldig glad for å ha lært prosessen med lubbesild, så her kommer en liten bildekavalkade rundt den.

Silda må sløyes. Vi brukte rett og slett saks og klippet silda i buken, fjernet innmat og gjellene. Hodet skal sitte på .

Sløyer og skyller silda i vann

Dyp konsentrasjon i vårsola

 

Klar for saltlake

 

Her er det forskjellige metoder for styrke og tid avhengig av hvor du er i Sunnhordland. På Bømlo skal de ha knallsterk lake hvor silda ligger i 15-20 min. Men her på Stranda lager vi vanlig lake, 500 g salt til 5 liter vann mener jeg det var. Silda fikk så ligge og godgjøre seg i saltlaken til dagen etter.

 

Dette er en snedig teknikk for å henge opp lubbesild, man trer skolten på den ene silda igjennom kjeften på den andre. Andre steder skjærer de skolten vekk og henger opp etter et snitt i sporen.

Dette er vårt noble røykeri! Ovnen har stått i stuen vår tidligere og kassen er en gammel amerikakoffert som min bedre halvdels bestefar brukte på sine amerikaturer. Litt rør har alle skrotnissebruk liggende og slenge, så det var kjapt og enkelt å få opp et røykeri.

Klart for røyking! Vi røykte med brakje/ einer i 4-5 timer. Svigerfar mener det kanskje ble litt mye varmrøyking, lubbesild skal helst kaldrøykes. Så vi har en plan om flytting av røykeriet. Gjerne grave ned røykeslange over et lengre strekk .

 

Flott sild.

Så hengte vi silda på låven, og der fikk den henge til gjøken gol. (Dette var 25 mars.) Men litt utålmodige, og svigerfar hørte en kattugle ei natt, så da fant vi ut at det er sikkert vårtegn nok , nå var det til for å smake den egenproduserte lubbesilda!

 

 

Selve måltidet

 

Ja hva spiser man egentlig til speket sild? Jeg fikk i oppdrag å bake flatbrød, og kalde poteter måtte vi ha, rømme, smør, øl og akevitt. Annet passende tilbehør kan være surmjølk og kålrotstappe.

Lubbesild på tallerkenen, salt og fin med delikat røkt smak.

Rømme fra Vivre gård og Tine smør

Øl og perlende økologisk hvitvin.

Og akevitt.

 

 

Før bespisning er det en særskilt teknikk for å løsne på ryggbein og andre bein for å få ut filetene. Om man kan kalle det det . Da vrir / løer man på silda som i en S-bevegelse.

Etter vrikkingen skal silda vrenges og flås . Da får man forhåpentligvis ut ryggbein med flere og sitter igjen med filetene. Jeg fikk ikke dette perfekt til, så det ble en del bein-pirking. Tilslutt bare spiste jeg beina, sildabein er så myke at det er ikke så farlig. Snakker vi kalsiumtilskudd? ;-)

 

Til lubbesild måtte jeg ta på mine fineste lubber

Ferdig middagsporsjon klar til fråtsing. Feit, salt og søtlig sild.

 

 

Lubbesild kommer til å bli fast tradisjon her til gards . Det er for godt til å la gå i glemmeboken. Underveis i måltidet ble vi skjønt enige om at neste gang lager vi mye mer, istedenfor 30 sild så lager vi 100. Lubbesild bør ikke henge for lenge til tørking, før st.Hans bør den gå i fryseren hvis ikke alt er spist opp. Og jeg er stygt redd for at det ikke blir noe å putte i fryseren i år ihvertfall.

 

Ifølge wikipedia er lubbesild et utmerket instrument: Det ble kalt å spille på "Nuna". Mellom øynene på silda er det en tynn membran. Når silda er tørr, går det an å forsiktig plukke ut øynene. En setter øyet inn til leppene og "nynner" derfor navnet nuna. Lyden er omtrent som på en "ubåtfløyte". Dersom silda ikke var moden, var det vanskelig å spille på nuna.

Får prøve på det ved neste herremåltid.

Vi lager hjemmebrygget øl

I fantastisk vær i Fitjars vakre skjærgård, har vi brukt formiddagen på en kaikant for å brygge eget øl! Dette er noe vi har hatt lyst til å lære lenge, hva kan være bedre enn å brygge sitt eget øl? Fint lite ifølge ryktene. Vi ble møtt av ølmisjonær og sjefsbrygger med en smaketår på hans egen pils. Helt perfekt! Ga mersmak og store forhåpninger for dagens brygg som skulle bli lys pils, en skikkelig sommerpils til nytelse på varme sommerdager. Sjefsbryggeren ble ølbrygger da datteren skulle gifte seg og krevde hjemmebrygget øl til bryllupet. Denne datteren har fremdeles flere fingre med i bryggingen, fornuftig pike! Selve bryggingen var iscenesatt av Slow Food Sunnhordland, og åtte lærelystne ølhunder ble galant geleidet igjennom ølbryggerkunsten denne vakre formiddagen.

Ølbryggingen slik vi gjorde det foregikk etter min selektive hukommelse slik:

• Knuse malt og sette det på koking, såkalt mesking. Koke ut sukkeret av kornet for å gi gjæren noe å spise på. Dette foregår rundt 75-80 *C med stadig sirkulering og litt røring med eikespade.
• Etter en time , halvannen heiser man ut malten.
• Så koker man opp og tilsetter humle, koker en god time.
• Tilsett smakshumle og kok i 4-5 min
• Tilsett klarningsmiddel, alginatpiller, og kok i noen minutter til.
• Kjøle det hele ned til 25-30 *C og tappe i gjæringsspann. Ikke få med gelegrumset i bunnen.
• Bland ut gjær i egen flaske og fordel i spannene.
• Gjære på et passelig 12-15 *C grader sted i 14 dager.
• Ha på flaske. Lagre og modne så lenge du klarer å holde deg fra å smake. 6 uker er fint.

Utstyret du trenger kan fint lages med en sveisekyndig hånd. Det utstyret vi brygget med var stort sett hjemmesnekret og fungerte utmerket.

• Ytterkar med bunnventil og tappekran
• Indrekar med sil i bunn til malten og opphengsører( denne perforerte bunnplaten er et kritisk moment, den bør være i rustfritt stål med stansede hull. Hvis man borer hull / stikker hull i en plate blir det veldig lett problemer med at det tetter seg i meskeprosessen. Det kan bli et skikkelig griseri.
• Krabbekoker, mange bruker det. Propanbrenner er ypperlig til dette.
• Stativ for å ha kokekarene på
• Kar for å sirkulere, veldig manuell metode. Tappe - ha oppi - tappe - ha oppi....
• Heiseanordning for å ta ut meskekaret/ indrekaret. Sjakler , tau og en hjemmesnekret sveiv går finfint.¨
• Kjølekrets/ coil og en hageslange i hver ende. Det enkle er ofte det beste .
• Korneliusfat for CO2 og CO2-flasker med litt attåt
• Gjæringsdunker med vannlås/ gjæringslås

(Bildene er ikke helt i rekkefølge)

Fra nederst til øverst : Hele maltkorn- Knuste maltkorn- Brukte maltkorn

Meske/koke-mundur

Tapper meskevæske for så å helle det oppi karet igjen. Dette gjøres kontunuerlig under mesking for å sørge for god sirkulasjon.

Prøvesmaker ølet til sjefsbryggaren

Korneliusfat og CO2-flaske. Kjøp gjerne korneliusfatene brukte, de er noget dyre ny.

Heiseanordning for meskekaret/innerkaret

Her har vi heist opp maskekaret/innerkaret fra ytterkaret.

Dyr er veldig glade i denne maltsaften. To skjønne vofser underholdte ølbryggerene underveis.

Skummer av under kokingen. ( nesten som kraftkoking dette :)

Humlepellets. Holder seg uendelig lenge i fryseren. Jeg har humlefrø liggende, kanskje jeg lager humlen selv etterhvert?! 

Alginatpiller. For å unngå grums, binder grumsen som måtte oppstå.

Kjølecoilen !

Selve bryggingen tar en 4-5 timer, dette er ikke stedet for å stresse. Underveis spise vi lapskaus med flatbrød og grytebrød av surdeig. Ble spurt om å ta med brød og smør til lunsjen under bryggingen, ble jo helt stresset. Hva i all verden lager man da?! Lapskaus+ Flatbrød = sant og grytebrød er alltids bankers. Så alle så mette og fornøyde ut da vi var ferdigsspist og brygget.

Planen er å få utstyr for å brygge eget øl her til gards innen rimelig nær fremtid. Men hvilket utstyr, hvor stort og til hvilken pris, det har vi ikke fått bestemt oss for. Og vi må sette oss ordentlig inn i dette med ølbrygging , finne litt lektyre og saumfare forum. Det brygges faktisk en god del her til lands nå, og flere skal det bli, erfaringsutveksling ligger nok nærmere enn mange tror.  Jeg liker å lage ting så naturlig som mulig, så det blir spennende å se hva vi kan få til på ølfronten. Jeg har også smått gryende planer om å lage mjød hvis vi får bikuber som gir god avling. Alle små gårdsbruk med respekt for seg selv må jo ha et lite gårdsbryggeri..... :-)

Det går et fantastisk program på NRK for tiden. Tirsdager 20:15 går serien med originaltittelen Bondeknøl. Den er dansk, skildrer en kar som driver bondelivet mest mulig selvberget. 1 episode skildret spiring av egen dyrket bygg for å få malt til å brygge øl. + lage ost, garving av skinnet fra hans tidligere kalv Helmut og mye annet moro. En skikkelig gladbonde.

For mer inngående informasjon om ølbrygging:
Elementene i ølbrygging
Alt du trenger får du blant annet her