Lagring av gulrot

Lagring av gulrot, et emne jeg aldri blir klok på. Lagringens formål er å holde på fuktigheten og opprettholde spenst uten at det råtner. Så jeg samler sammen det jeg finner av googling og hjernesøk, så kanskje noen finner et lurt tips til sine røtter? Og jeg hører mer enn gjerne om andres erfaringer for lagring, gi en lyd, da blir jeg glad.

Fra bloggen Grønnsmak kan man lese om et prosjekt i midt-troms 2013 for å få flere til å dyrke grønnsaker, mange gode tips . De har noen gode nøkkelord for lagring av grønnsaker:

                     Forutsetning for god lagring

• God rengjøring av lagerrom, kasser og utstyr er viktig.
• Høst varsomt og i tørt vær slik at grønnsakene som blir lagt inn er tørre og uskadde.
• Rask nedkjøling etter høsting er viktig, ikke la kassene stå ute i sola.
• Klima på lagerrommet må være tilpasset det man skal lagre.

 

Jeg har vokst opp med gulrøtter lagret i isoporkasser med sand fra fjæra. I mitt barndoms papradis på Helgeland er det skjellsand, som holder relativt godt på fuktigheten men føles likevel luftig. Skal også nevnes at type gulrøtter er dem vi har fått tak i via felleskjøpet, og er nok av de lagringsdyktige typene .

Vi har de siste årene hatt gulrøttene i isoporkasse med sand ifra fjæra her i vest. Her er det tung, kompakt og fuktig steinsand. Kan med fordel skylles og tørkes før lagring, sanden altså. For gulrøttene får godt med saltsmak.

Idag er det 5 november og her i Eiden's Hage høstes gulrøtter fremdeles. Flere tips jeg har kommet over er å la gulrøttene stå i jorda og ta opp ved behov. For i jorda er den beste lagringsplassen. Og her i vest hvor det er lite frost så skal det tipset prøves.  det anbefales å dekke med halm, kvist og lauv , og faktisk matte av steinull . Advares om at mus trives godt under dekket oh kan skalpere gulrota litt i toppen.

Fra agripub.no kan vi lese :

Langtidslagring av gulrot utføres best ved høy relativ luftfuktighet (95-98 % RF) og lav temperatur (0-2 °C). Hvor lavt en velger å gå ned i temperatur og hvor høyt en går opp i luftfuktighet må sees i forhold til hvor god kontroll en har på temperaturfluktasjoner. Dette for å unngå kondensdannelse eller at produktet utsettes for frost

Gulrøttene holder seg best i storkasser. For optimal luftfuktighet kan det i hver kasse legges et lag av perforert plast. Et lag med sagflis kan forhindre kondens. Bruk av tett plast anbefales ikke da det kan føre til kondens, opphopning av karbondioksid og rask råtning. Et godt lager skal ha en viss luftsirkulasjon uten at denne virker uttørrende. Med god kontroll over temperatur og luftfuktighet er perforert plast i lagerkassene ikke nødvendig.

Kulelagring var mye brukt tidligere og kan være et miljøvennlig alternativ til vanlig kjølelager. Gulrot legges i en lav ranke, 15-20 cm høy og ca 50 cm bred. Røttene dekkes med et lag jord og isolerende materiale som halm. Gulrøtter kan også lagres stående ute i åkeren. De dekkes av et tykt lag halm og høstes gjennom vinteren. Metoden brukes noe i Danmark og har også fungert i Vestfold. Høsting av gulrøtter i våt og kald jord kan føre til betydelig skader på jordstruktur og metoden bør ikke brukes på jord som er utsatt for jordpakking.

Diverse tips plukket opp fra internett:

- Noen anbefaler å legge dem lagvis i kasse med aviser mellom. Da har de gulrøtter helt til våren. Skulle det bli noe råte, holder det seg i det ene laget og smitter ikke videre. ( Mine tanker går til aviser og trykksverte, er generelt litt skeptisk til aviser på næringsmidler.)

- Å lage gulrøtter i halm, sand eller sagmugg( kanskje det høres bedre ut med sagflis?) er ofte brukt.

- Gulrøtter må ikke lagres sammen med epler.

- Lagring i kvitmose/ myrmose ( sphagnum). Når gulrøttene ligger lagvis med denne mosen har den en enestående evne til å holde på fuktighetene og holder på spensten til langt utpå våren. 

Kvitkrull/ reinmose er også prøvd i samblanding med sand uten de store resultatene.

Tjuvlåner to bilder fra Rolv.no, siden jeg ikke er den mest bevandrede i mosens verden. Men kjenner disse godt igjen. Satser på å ikke bli saksøkt. :-)

                Kvitmose, myrmose, sphagnum. Kjært barn mange navn.

                                       Kvitkrull/ reinlav

Gode lagringsgulrøtter:
- Jaune Du Duobs
- Rothild
- Royal Chantenay Rola
- St Valery
- Milan
- Robila
- Scarlet
- Nantes
- Danvers 126
- Amarillo

Andre  gulrøtter omtales ofte som sommergulrøtter. Har lagret på disse også, men de mister fort spensten.
 

- Cosmic purple
- Atomic red
- Purple Haze

Kjøper stort sett bare frø av heirloom-type . Ebay, rareseeds og impecta har fine utvalg.



Purple Haze tror jeg. En hybrid F1-type, kjøpt pga fargen var så kul.

Tenker å ha dette innlegget som et levende dokument hvor jeg fyller på informasjon etterhvert som den kommer meg i hende. Å lagre grønnsakene sine på best mulig måte er jo en god forutsetning etter gleden ved oppfostring igjennom våren , sommeren og ofte høsten- Hage er en stor glede!

- En gulrotkavalkade fra ifjor

Spekepølsekurs ved Magnhild Dyrdal

Jeg har vært på spekepølsekurs ved Magnhild Dyrdal. En fantastisk flott dame som produserer spekepølser på urnorskt vis, ved modning av kvernet kjøtt. For å lage spekepølser på hennes metode så kvernes kjøtt , og evt fett hvis det er magert kjøtt. Så knas en viss mengde salt i kjøttet. Man skal kna i minst 15 minutt, hvor kjøttet går fra å være deigete til å bli seigt og hardere. Utrolig festlig å få håndfølelse med . Når det er gjort kan man enten vakumere kjøttet i vakumposer, husk at det er griseviktig å få ut all luft , eller stampe det godt ned i en plastbalje og legge matpapir nedpå overflaten og tette rundt slik at det ikke slipper luft til. Så skal kjøttet stå å modnes, melkesyregjæres , i alt ifra 2-8 uker. Alt etter hvilket kjøtt det er og temperatur i modningsrom.
Så stappes pølser, røykes og henges til tørk. Denne prosessen har jeg ikke prøvd på selv, så den kan jeg ikke fortelle så mye om enda. Men lysten og nå kanskje kunnskapen til å lage spekepølser er der, så det kommer nok flere kapitler fra spekepølseeventyret i Eiden's Hage.

 

For kurs innen spekepølse, damppølse, spekelår, slakting, feltkontrollør etc, se Hjortesenteret.no

 

Magnhild Dyrdal var med i en film som het Folk ved Fjorden . Den er vakker.

 

Ellers møttes det en gjeng med herlige mennesker, blant annet ei skikkelig fresk dame fra Fusa som lager løvetannsirup og driver Eikhaugen Gjestegard. Løvetannsirupen har sprengt landegrensene, se denne artikkelen.

 

Kjekt å møte mange mennesker med det samme for øyet; å holde tradisjoner i hevd og lage sin egen mat.

Kurs i birøkting på Bømlo

Nå har ekteparet i Eiden's hage beveget seg ut på ukjente marker, nemlig birøkting / honningproduksjon. Vi har snakket litt løst rundt dette med å ha bier for pollinering av frukt og grønt, og vi er bekymret for det minkende antall insekter. Ihvertfall føles det som om det var mye mer humler , bier og veps da vi var barn. Det er stygge ting som skjer i bienes verden, massedød og epidemier rammer også disse ekstremt viktige små vesenene. Som igjen går utover verdens matproduksjon og mye mer. Tror de færreste er klar over hvor viktige biene er, og vi har nå fått et pittelite innblikk i bienes verden, og mer skal det bli.

Tilfeldigheter og litt dristighet, gjorde at vi hoppet på kurset i birøkting på Bømlo. Det til tross for at Ingelill er noget fryktsom i nærheten av bier. Men kanskje man får prellet av seg redselen som en bieffekt av dette kurset? Håper det. Egentlig visste vi veldig lite om hva vi gikk til på første kursdag, men dette gav mersmak.
Kurset holdes av produsenten bak Snill Bie- honningen ( økologisk) fra Bømlo, og dette var en engasjert mann i faget. De biene tror jeg har det veldig godt. Snill bie- navnet er bokstavelig. For man kan avle frem snille bier.
Vi fikk innføring i oppbygging av standard bikube, så film om honningproduksjon og bie-avl. Rett og slett bie-porno, vittig nok fra tyskland. Ja litt humor i det hele må til. Lærte om bienes levesett, hierarki i kuben ( veldig fascinerende) og hvordan de henter inn honning og nektar og får den til å bli flytende gull. Pluss mye mer.
Kurset kommer til å gå til oktober, og forhåpentligvis hiver vi oss rundt og får satt opp noen kuber her i hagen iløpet av våren. Bier er fascinernde skapninger og vi gleder oss stort til å lære mer om dette tilsynelatende infløkte håndtverket.

Nyankommet lektyre

To magasiner med navnet Herba og Sally Fallon Morell's bok the nourishing traditions book of baby child and care , ankom eiden's hage idag. Boka fra Amazon.com og Herba for mitt nyervervede medlemskap i biologisk-dynamisk forening. Herlig lesestoff for de to viktigste av mine mange kommende prosjekter ;-)

Maria Thuns såkalender

Maria Thuns såkalender for 2013 er blitt min. Kjøpte den fra antropos.no . Biodynamisk drift baserer seg mye på denne kalenderen. Ved første gjennomlesning var det totalt gresk, jeg hoppet selvfølgelig rett inn i kalenderen før jeg leste innledende forklaringer til den. Etter gjennomlesning har jeg fått mye godt for meg, og det står klart for meg at potetene skal settes 23-24 april i år.

Kalenderen baserer seg på stjernetegnenes plassering vs månens syklus og avstand til jorden vs planetenes stilling. Kan være litt abstrakt for manhe, men veldig fasinerende for dem som ser logikken bak det som skjer i planter, og dyr og levende vesener forøvrig.
Det jeg ikke har funnet ut er om man kan så frø utenom gitt planteperiode på rett dag. Rot / blad/ frukt/ blomst. Jeg leter videre, fikk den igår så jeg har en lang vei å gå for fullverdig forståelse av hvordan dette henger sammen. Men gøy og inspirerende er det.
Pussig nok fant jeg ut at jeg og Tommy er av samme element , jomfruen og steinbukken er av jord, det forklarer kanskje vår tiltrekking til arbeid med mold og land.

Idag er det forresten de 40 ridders dag, slik vær det er idag skal det være i 40 døgn fremover, spesielt med tanke på temperatur, frost eller mildvær kommer til å holde seg i 40 døgn fremover. Lover godt med det nydelige været og solskinnet vi har idag.

Idag er det rot-dag, kanskje jeg prøver meg på noen reddiker idag og ser hva som skjer. Reddiker skal respondere godt på månefasene .

Tannhelse på den tradisjonelle måten?

Her kommer et innlegg til som er i siste liten angående gode tilbud.
http://healthymouthsummit.com/  er en nettside som har distribuert videoer med personer som jobber med tannhelse på en litt annen måte enn den norske legeforening. Her snakker vi ikke om fluortabletter og annet svineri, men heller hvordan dette kan ødelegge og hva som kan reparere og pleie tanngarden. Jeg har sett dette anbefalt på veldig mange amerikanske blogger som er sterkt inne i WASP og tradisjonskosthold , ja slik jeg og mange andre har fått øynene opp for,
Jeg har ikke sett over hva jeg fikk tilgang til av bøker og videoer, men jeg kjøpte full pakke med informasjon til 79$ . Dette går opp idag til 149$ ! Så raska på.
Skulle så gjerne gitt et resymme av det jeg har fått tilgang til, men jeg skal sette meg ned med dette når jeg er hjemme fra havet om et par dager . ( YESS, hjem til surdeigsbrød og kombucha +litt lei av å spise tørket lever nå)

Tannhelse er viktig, og jeg er skeptisk til hva som blir promotert kommersielt. Hos http://healthymouthsummit.com/ har man en mulighet til å lære tannhelse på en annen måte, og jeg har stor tro på å få meg både den ene og den andre aha-opplevelsen.

Bondebladet er verdt en titt

Hjemme i nord slenger Bondebladet rundt i husene. En morgen med min faste kaffekopp, som for øyeblikket var fylt med ferskmelk og manukahonning, så leste jeg litt i Bondebladet. Her står mye godt om landbruk, både innenlands og utenlands, og det som fanget min interesse var en artikkel om Monsanto. Monsanto er produsent av ugressmiddelet Roundup og driver storstilt genmodisfisert frøproduksjon som de selger dyrt til bønder. Disse frøenes planter tåler roundup, og jeg vil bare ikke TENKE på hvor mye de sprøyter og herjer borti USA: Artikkelen var om en bonde som ikke ville bruke disse GMO-frøene fra Monsanto, og hvordan de på lumskt vis prøvde og fremdeles prøver å ta knekken på han og hans levebrød. Roundup får jeg angst av. Det har ført til at svigerfar har vondt i ryggen etter å ha raket singel i oppkjørselen for ugress for hånd. Skal han ha friske barnebarn så må han det. Og man kan drepe ugress med eddik. Innbiller meg at det er litt bedre gitt.

Fjøsmelk for nybegynnere

Fjøsmelk , slik melk er ment å være. Fra gressende glade Åmneskyr. Et lite glimt fra sommeren med Tommys første opplevelse med fjøsmelk. ( FJØLK)

Melk fra fjøset har egenskaper som meieribehandlet melk kan se langt etter. Er du nysgjerrig, Google " raw milk" og showet er igang.

Desinfisering er viktig, så alle bilder du ser med kontaktflater mot melk er behørig desinfisert med kokende vann. Varmtvannsberederen i fjøset er noe helt annet enn en vanlig bopel's. 

Mitt odelsgardsbruk er Tineprodusent, produserer bare elitemelk gjør de også. Min minste lillebror overtar odelet, og Øvre Stranda gård går en ekspansjonskraftig og spennende fremtid i møte.

Visste du at melkebønder blir fordelsbeskattet for å drikke sin egen melk?!

En liten bildeserie fra oppstykking av hjortekjøtt

Jeg drar offshore imorgen, så da måtte hjortekjøttet prepareres før jeg dro.

I fryseren havnet en stor pose kraftbein fra hjortens rygg og to gode ribber som skal bli pinnekjøtt.

Ellers ble det indre og ytrefilét , noen andre filétlignende greier , overskuddskjøtt som skal bli kjøttdeig og noe godt avskjær som skal bli avskjedsmiddag av type biffsnadder.

Dette er første gang jeg har skjært i et dyr, så dette var en bratt lærekurve og en fin innføring i hjortens anatomi. Fryseren er full, så nå kan vinteren bare komme.

Klart for å bli sodomert ned i mindre biter.

Indrefilét og kniven jeg vant på quiz eller bingo på jobb en gang. Kom virkelig til nyttes og god som få.

Ser du kulehullet? Skutt noen ribbein i filler, stakkar hjorten. Jeg skal sørge for at du kommer til glede og nytelse.

Dette blir pinnekjøtt.

Har tatt ut indrefilétene.

Vakkert stykke kjøtt

Bare et stakkars beinrangel igjen. Tok frem saga og saget det i mindre biter, det skal bli kraft.

Fryseklart.

Flå hjort

Idag falt første hjorten for i år. Jeg var snar med å forhøre meg om jeg fikk være med på flåing . Kjekk , ny kunnskap og jeg tok med meg tungen hjem som souvenir. Den blir nok pålegg, ligger nå dekt av havsalt før videre prosessering som kanskje blir koking, speking og/eller røking . Vi får se. Spennende å få ta del i denne prosessen hvor det som befinner seg i naturen transformeres til delikat menneskeføde. Neste kapittel blir partering etter 40 modningsdøgn. Les 10*C i 4 dager . Håper temperaturen blir litt høyere, da får jeg med meg parteringsbiten før jeg drarpå jobb onsdag.

Magasinet for nasjonalromantiske matentusiaster

Da jeg fant dette magasinet ble jeg hoppende glad ved første gjennomblading i butikken. Entusiasmen ble ikke mindre etter at det kom i hus og ble tatt i nærmere øyesyn. Det gikk vel ca 5 minutter, så var abonnement tegnet med sms. Dette er matstoff for den som er glad i mat, norsk mat, lokalproduserte råvarer og tradisjoner. Det skader heller ikke at bladet har flotte artikler om produsenter av kvalitetsprodukter i vårt langstrakte land. Magasinet er fyldig, faktisk på hele 130 sider. Og mange sider med inspirerende oppskrifter, første bladet jeg kjøpte hadde 12 sider med Sverre Sætres kakerier. Den fyldige fremstillingen forbløffet meg, og det går igjen i dette magasinet, lange , innholdsrike artikler. Det er mitt desidert viktigste koseblad, måtte det ha god omsetning og vare til evig tid.  En fin gave til deg selv eller noen som er glødende interessert i mat.

Hjemmelaget pinnekjøtt av hjort

Her kommer et reprodusert innlegg fra min nedlagte blogg. Om 14 dagers tid er det klart for hjortejakt igjen, og da er det på tide å ta frem de gamle konserveringskunstene . Måtte det i år bli felt mange hjort slik at tørkeveggene og fryseren min blir fylt til randen . Tar gjerne en ribbe eller to i bursdagsgave siden jeg har bursdag på hjortejaktas startdato. God lesning .

Endelig har jeg fått kommet til veis ende med det hjemmelagde pinnekjøttet. Servert og fortært og jeg er storfornøyd. Hjemmelaget pinnekjøtt av hjort var en spennende prosess. Her var det virkelig ingen som hadde peiling på hva som fungerte eller ikke, så vi måtte rett å slett bare prøve å se hva som skjedde. Og tro meg, pinnekjøttet ble en suksess.

Først måtte hjorten skytes og slaktes, det ordnet svigerfar ifjor høst. Plutselig dasket det ned to hjorteribber på kjøkkenbordet vårt med beskjeden; var det ikke dere som ville prøve å lage pinnekjøtt av hjort? Værsågod.  
Så da var det bare å sette igang med å innhente informasjon om hvordan prosessgangen i dette var .For å si det sånn, internett med google i spissen er en god venn i nøden.

Vi la hjorteribbene i fryseren pga jeg skulle på jobb, og ville helst følge prosessen på nært hold. Men når jeg var på landejorda igjen, så ble ribbene tint og vi satte igang.

Første vi gjorde var å ha masse grovt salt i en brødskuff/ langpanne, så la vi en ribbe ned i saltet, gnidde godt inn hele ribba med salt og strødde salt oppå den og la neste ribbe oppå der igjen. Og gnidde den også godt inn med salt. Strødde godt med salt oppå den også. Så pakket vi ribbene inn i plastpose og lot stå ett døgn. Hjortekjøtt er veldig magert og absorberer salt kjapt, så det trenger ikke lange saltetiden.

Etter døgnet var overstått tok vi opp ribbene og børstet demskånsomt  fri for salt. Den ene ribba gikk 4 timer i røykeriet vårt før den ble hengt til tørk, og den andre ble hengt rett til tørk.  De hengte i kjelleren, som nå er autorisert som tørkeplass for slikt.  De hengte fra slutten av oktober til begynnelsen av januar. Også var det tid for å nytte dem.

Først måtte man få ribbene til å bli pinnekjøtt. Skjæreprosessen fikk gubben ta seg av, og det var visst ikke bare bare med den der forvokste baufila. Jeg skal kjøpe meg kjøttsag til høsten, tror det er bedre å bruke gitt.

Etter saginga var over og det lignet mer på pinnekjøtt, ble det lagt til bløtings over natta, ble nok en 20 timer på vårt kjøtt.

SÅ gjensto det absolutt mest spennende, å tilberede godsakene. Bjørkepinnene var klare, komfyr og kasserolle var klar, og vi var klare som egg. 
La bjørkepinnene i to lag og fylte opp med vann til såvidt over pinnene. Kjøttet ble lagt oppå pinnene, og vi var igang. 2 timer skulle dette ta. 
Underveis må man jo sjekke tilstanden, ved første sjekk utbrøt min bedre halvdel: Det lukter våt hund!!  Og det gjorde det, var ganske deprimerende  etter alt arbeidet. Dette kan ikke bli bra tenkte jeg.
Men smakes skal det.

Etter 2 timer ble kjelen satt på bordet og maten ble servert.Da fikk vi oss en A-HA opplevelse. Det var det mest fantastiske kjøttet jeg noen gang har smakt, en sødme og en mørhet og intensitet jeg aldri har opplevd maken til. For en matopplevelse. En opplevelse av de sjeldne. Kålrabistappe og mandelpotet fra mamma og pappas åker på Åmnes ble servert som tilbehør, god drikke hører til og det ble Nøgne Øs juleøl.

Hva har jeg lært av hjortepinnekjøttet? Jo, det er aldri feil å prøve.

Blå kongo, en skummelt fargerik potet

Må bare lage et billedlig innlegg til ære for poteten Blå Kongo. Ett nydelig utseende, og når poteten moses ser den så syntetisk og merkelig ut at hadde jeg ikke visst at dette var en potet, hadde jeg ikke dristet med til å spise den. Sjekk hagedrakten min, en jumpsuit fra H&M kjøpt pga sin evne til å ikke gi meg jord i buksa og innenfor genser, i trusa etc når jeg er ute i hagen. De som har sett med ta opp potet vet at jeg tar opp potet som en meitemark ville gjort det. Ligger og åler meg imellom potetradene ,må jo passe på ryggen serru. Litt overdrivelse, men den hagedrakten er et kupp. Hanskene matcher pottitn og så var det bare å få den opp av jorda.

 Fin størrelse og en fantastisk farge. Blå kongo blir ikke monsterstore hos meg, men akk så vakre.

 Potetene skal fortæres sammen med fantastiske pølser fra Tveito. Tveito gård selgers sine produkter på bondens marked. Ble stående og prate litt med produsenten sjøl. Han kunne fortelle at der han holdt til  så hadde de laget eget slakteri fordi de klarte ikke tanken på den lange dyretransporten innen kommersielt virke. Og slikt blir det gode produkter av. Anbefaler å ta en titt etter Tveito Gard sin stand neste gang du er innom bondens marked. Det er ikke umulig at butikker i nordhordaland og sogn har produktene tilgjengelig.

 Potetene må selvsagt ha en slice med smør på seg.

Pølser, blåmos, nyopptagne gulerøtter som vi døpte gullenatt ( de var så deilig en konsistens på at de kunne vært nougat) rømme, sennep og hjemmelaget ketchup fra prosjekt rydd-i-fryseren.

Bloggtips: Naturhuset på Helgeland

Sjekk ut http://www.naturhuset.blogg.no/

Dette er bloggen til en småbarnsfamilie som følger hjertet sitt . Deres etternavn er faktisk Hjertefølger.
De bygger hus av naturlige materialer, og denne bloggen er vel verdt å følge med på.
Fascinerende lesning, og deres engasjement røre ved meg. Det gleder meg å se folk som tør satse , i en landsdel som er heller sparsom med å driste seg utfor kommersielle stier. Er i nabokommunen til hvor Ingelill er ifra, landskapet er så vakkert. Dette ER virkelig snakk om å følge hjertet sitt.

:)