Lagring av gulrot

Lagring av gulrot, et emne jeg aldri blir klok på. Lagringens formål er å holde på fuktigheten og opprettholde spenst uten at det råtner. Så jeg samler sammen det jeg finner av googling og hjernesøk, så kanskje noen finner et lurt tips til sine røtter? Og jeg hører mer enn gjerne om andres erfaringer for lagring, gi en lyd, da blir jeg glad.

Fra bloggen Grønnsmak kan man lese om et prosjekt i midt-troms 2013 for å få flere til å dyrke grønnsaker, mange gode tips . De har noen gode nøkkelord for lagring av grønnsaker:

                     Forutsetning for god lagring

• God rengjøring av lagerrom, kasser og utstyr er viktig.
• Høst varsomt og i tørt vær slik at grønnsakene som blir lagt inn er tørre og uskadde.
• Rask nedkjøling etter høsting er viktig, ikke la kassene stå ute i sola.
• Klima på lagerrommet må være tilpasset det man skal lagre.

 

Jeg har vokst opp med gulrøtter lagret i isoporkasser med sand fra fjæra. I mitt barndoms papradis på Helgeland er det skjellsand, som holder relativt godt på fuktigheten men føles likevel luftig. Skal også nevnes at type gulrøtter er dem vi har fått tak i via felleskjøpet, og er nok av de lagringsdyktige typene .

Vi har de siste årene hatt gulrøttene i isoporkasse med sand ifra fjæra her i vest. Her er det tung, kompakt og fuktig steinsand. Kan med fordel skylles og tørkes før lagring, sanden altså. For gulrøttene får godt med saltsmak.

Idag er det 5 november og her i Eiden's Hage høstes gulrøtter fremdeles. Flere tips jeg har kommet over er å la gulrøttene stå i jorda og ta opp ved behov. For i jorda er den beste lagringsplassen. Og her i vest hvor det er lite frost så skal det tipset prøves.  det anbefales å dekke med halm, kvist og lauv , og faktisk matte av steinull . Advares om at mus trives godt under dekket oh kan skalpere gulrota litt i toppen.

Fra agripub.no kan vi lese :

Langtidslagring av gulrot utføres best ved høy relativ luftfuktighet (95-98 % RF) og lav temperatur (0-2 °C). Hvor lavt en velger å gå ned i temperatur og hvor høyt en går opp i luftfuktighet må sees i forhold til hvor god kontroll en har på temperaturfluktasjoner. Dette for å unngå kondensdannelse eller at produktet utsettes for frost

Gulrøttene holder seg best i storkasser. For optimal luftfuktighet kan det i hver kasse legges et lag av perforert plast. Et lag med sagflis kan forhindre kondens. Bruk av tett plast anbefales ikke da det kan føre til kondens, opphopning av karbondioksid og rask råtning. Et godt lager skal ha en viss luftsirkulasjon uten at denne virker uttørrende. Med god kontroll over temperatur og luftfuktighet er perforert plast i lagerkassene ikke nødvendig.

Kulelagring var mye brukt tidligere og kan være et miljøvennlig alternativ til vanlig kjølelager. Gulrot legges i en lav ranke, 15-20 cm høy og ca 50 cm bred. Røttene dekkes med et lag jord og isolerende materiale som halm. Gulrøtter kan også lagres stående ute i åkeren. De dekkes av et tykt lag halm og høstes gjennom vinteren. Metoden brukes noe i Danmark og har også fungert i Vestfold. Høsting av gulrøtter i våt og kald jord kan føre til betydelig skader på jordstruktur og metoden bør ikke brukes på jord som er utsatt for jordpakking.

Diverse tips plukket opp fra internett:

- Noen anbefaler å legge dem lagvis i kasse med aviser mellom. Da har de gulrøtter helt til våren. Skulle det bli noe råte, holder det seg i det ene laget og smitter ikke videre. ( Mine tanker går til aviser og trykksverte, er generelt litt skeptisk til aviser på næringsmidler.)

- Å lage gulrøtter i halm, sand eller sagmugg( kanskje det høres bedre ut med sagflis?) er ofte brukt.

- Gulrøtter må ikke lagres sammen med epler.

- Lagring i kvitmose/ myrmose ( sphagnum). Når gulrøttene ligger lagvis med denne mosen har den en enestående evne til å holde på fuktighetene og holder på spensten til langt utpå våren. 

Kvitkrull/ reinmose er også prøvd i samblanding med sand uten de store resultatene.

Tjuvlåner to bilder fra Rolv.no, siden jeg ikke er den mest bevandrede i mosens verden. Men kjenner disse godt igjen. Satser på å ikke bli saksøkt. :-)

                Kvitmose, myrmose, sphagnum. Kjært barn mange navn.

                                       Kvitkrull/ reinlav

Gode lagringsgulrøtter:
- Jaune Du Duobs
- Rothild
- Royal Chantenay Rola
- St Valery
- Milan
- Robila
- Scarlet
- Nantes
- Danvers 126
- Amarillo

Andre  gulrøtter omtales ofte som sommergulrøtter. Har lagret på disse også, men de mister fort spensten.
 

- Cosmic purple
- Atomic red
- Purple Haze

Kjøper stort sett bare frø av heirloom-type . Ebay, rareseeds og impecta har fine utvalg.



Purple Haze tror jeg. En hybrid F1-type, kjøpt pga fargen var så kul.

Tenker å ha dette innlegget som et levende dokument hvor jeg fyller på informasjon etterhvert som den kommer meg i hende. Å lagre grønnsakene sine på best mulig måte er jo en god forutsetning etter gleden ved oppfostring igjennom våren , sommeren og ofte høsten- Hage er en stor glede!

- En gulrotkavalkade fra ifjor

Høst i Eiden's hage

En liten billedkavalkade fra en hage i opplett høst. Det har regnet godt siste uken så en dag med litt blyg sol og opphold var helt topp .

Et grønt bilde. Gulrot i tette mengder. Høster etterhvert til frosten kommer. Da går alle opp av jorda for lagring  i sand i isoporkasser.

Rosenkål står langt utover vinteren. Går fint å høste direkte til nyttårskalkunen her i vest.

Grønnkål er hardfør og voksevillig. Høster av den hele vinteren om jeg er heldig. Og vinterhøsting av grønnkål er skadedyrfritt, ikke som om sommeren når larver liker å gjemme seg der. Denne typen grønnkål , dwarf curly green , er mest hardfør hos meg.

En annen type grønnkål, Nero di'Italia tror jeg den heter. 

Høstet toppene av rosenkålen. Prøver på en sauerkrautvariant av dem. Høsting av toppene skal gi lik størrelse på alle rosenkålballene , men jeg er nok litt vel sent ute .

En rose som ikke har lyst til å gi slipp på sommer og sol.

Mynten holder seg fin og flott utover høsten.

I kalddrivhuset rødmer fremdeles chiliene tross en temp på 13 grader på det varmeste ! 

Kryprosene blomstrer og blomstrer. Vakkert .

Jeg klarer nesten ikke vente til våren ! Mannen har bygd meg en fantastisk pergolasak til leveggen ved varmedrivhuset.

En til grønnkåltype som slo seg ned i blomsterbedet plutselig. Red russian heter den.

I varmedrivhuset kommer det fiken fremdeles. 

Og chiliene på samme sted gir seg ikke. Denne sorten vet jeg ikke navn på , men den er meget sterk. Og lettdyrket !

En salat står ensom borti landet.

Hvem sa at man ikke kan flytte vill bjørnebær inn i hagen ? Problemet er å temme den. Her har vi momset bjørnebær hele høsten. For to år siden satte vi ned en liten still, utviklingen er enorm.

Tid for hvitløk !

Hvitløk er en av årets suksesser i Eidens Hage. Enkle å dyrke og gir god avling som kan lagres lenge. Vil anbefale alle som vil dyrke noe selv om å plante noen hvitløksfedd. De tar liten plass og gjødsel har ikke mine fått mye av. Men en skvett biobact har de fått iløpet av sommeren. Jeg kjøpte noen av mine setteløk på plantasjen , men har også satt i jorda av butikkløk. Ifjor høst satte jeg et par fedd i jorda for jeg hadde lest at det var greit å gjøre, mindre arbeid til våren blir det og. Og det hadde jeg så sansen for at i høst skal det settes ned mange små hvitløker. Bare vær obs på at vanlige hagesentre ser dumt på deg hvis du spør etter hvitløk på høsten. Men på Stend gardsutsalg i Fana selger de setteløk i høst. De her skjønt det :-)

Hvis man lar et par hvitløker stå så lenge at de går i blomst får man mange pittesmå fedd av blomsten til slutt. De skal jeg sette i jorda i høst. Spent på hvordan de utvikler seg.

Alle vet at hvitløk er helsegunstig så hvorfor ikke dyrke dem selv . De som er i butikken har reist halve jorda rundt fra Kina og Egypt. Har ikke helt skjønt dette med løk og opprinnelsesland i butikkdiskene. Er det noe vi lett kan dyrke i hele Norges land så er det løk.

Når jeg har plukket hvitløkene vasker jeg dem, fletter  dem og henger til tørk i sola noen dager. Så er de lagringsklare. Jeg har de i en løkkrukke som står i boden.

Mørkt, luftig og halvkjølig er vel nøkkelordene for lagring av generelt hvitløk.

Spennende oppskrift jeg kom over :http://www.healthandlovepage.com/magical-healing-soup-recipe/

Frø fra enda et nytt nettsted

Jeg klarer aldri å la være, mer frø i hus. Eget laurbærtre skal jeg prøve å få til. Om det blir litt te også blir spennende å se. Kjøpte dette på ebay. Det var til og med salg ;-)

Herlig i hagen med roser i blomstring

Tenk at vi i slutten av oktober er så heldige å ha roser som farger hverdagen med all sin prakt. Er nok beviset på en flott høst, det har ihvertfall vært praktfullt til nå. De ville bjørnebærene vi flyttet inn i hagen modner unna for unna, og rosenkålene danser i kassene og ser svært fornøyde ut med denne høsttiden.

Naturlig, hjemmelaget buljongterning

Buljongterninger, noe av det første som røk på hue og rævva ut av mitt hus når jeg sakte men sikkert konverterte til mer naturlig kosthold og levesett. Men jeg har alltid savnet buljongterningenes praktiske og gode resultat på tamme supper,gryter og sauser. Ikke at det har vært et problem i de siste årenes fasinasjon for lang koketid og krydderurter fra hagen. Men likevel, av og til er det greit å bare koke i hop og slippe nedi gryta en pastill av en smaksbombe. Da gjør middag seg på kortere tid enn å koke nudler. 

Hvorfor er jeg så skeptisk til buljonterning da? Smaksforsterkeren MSG er en sentral aktør i buljongterninger, den har ingenting positivt å tilføre kroppen, så da dropper jeg den. Proteinekstrakt av soya, gjæresktrakt, rapsolje,kjøttekstrakt, karamell-farge , aroma og krydder. Diffuse greier og ekstrakt meg her og ekstrakt meg der. I mine buljonterninger trenger man ikke lure , der er det følgende:

• Talg fra Norskt storfe. Spar Ådland har skaffet meg det.
• Hagedyrkede og dehydratortørkede urter som bare har kjent min hånd; Isop, Bergmynte/Oregano, Salvie, Bladpersille og løpstikke
• Ramsløk plukket ved sjøen her, dehydret og pulverisert. En skikkelig aromatrigger, dette pulveret ble også gjæret på følgende vis. Glemte tilfeldigvis en pose med ramsløk som ble tatt opp av fryseren. Etter en uke i romtemperatur hadde den virkelig fått smak.
• Sjalott, gul, rød, hvit og luftløk fra hagen. Blendet og dehydrert og endte opp med verdens herligste løkpulver. DET reiv i nasn.
• Salt, Keltisk mineralsalt.
• Fremgangsmåten var blending av urter, salt, løk og ramsløkpulver-rør inn i smeltet talg. Bingo.

Dette var et skikkelige pilotprosjekt, men jeg ble overraskende fornøyd, så dette skal jeg spinne videre på. Har kvernet lenge på tanken om å lage buljongterninger, men jeg har lurt fælt på hva jeg skulle bruke som bindemiddel. Helt til Eureka; Talg er jo genialt. Næringsrikt fett som holder seg i romtemperatur og en av de beste fettstoffene til å tåle høye temperaturer uten å konverteres til mystiske bindinger. Jeg hadde tenkt på kokosfett, men spesiell smak som kanskje ikke passer helt i alle settinger. Men der tenker jeg at jeg skal lage Thai-Curry-buljongterninger.  For en verden av muligheter. Jeg oppbevarer småknertene i kjøleskapet, og lar ellers bildene tale for seg.

                                                                      Talg er fint å ha.

Hvitløk, sjalottløk og pipeløk blendes før dehydrering

Dehydrert løk klar for å bli pulver



Talgsmelting

Innrøring av urteblanding

Buljongterningrøre has i silikonform, og settes i kjøleskap

Noen stolte urter på kjøkkenbenken

Ferdige buljonterninger, smaks-atombomber. Krutt!

Ilddåpen ble fiskesuppe på rekekraft.

Den ble herlig grønn

Ellers må jeg informere om at idag er det et arrangement på Fitjar Kulturbygg, Mat Frå Fitjar. Fra kl 10-14. Blir spennende å se hva som bys på. Det er også loppemarked vegg-i-vegg hos videregående skole. Spennende dag på fitjar idag .

Bikuber i Eiden's hage

To søte bikuber med tusenvis av innflyttere fra Bømlo entret hagen vår i helgen. Nå er det alvor. Vi er blitt birøktere! Jeg synes det er skikkelig skummelt, ikke at selve biene er skumle, men dette er et felt jeg har praktisert svært lite. Vi begynte på birøktekurs i våres, har dessverre gått glipp av en del kurskvelder pga jobben, men det elementære er på plass. Det er også blitt en gryende interesse for hobbyrøkt, både her til lands og internasjonalt,og det er faktisk kommet en egen nettside som heter wikibi.  Grunnen til at vi skaffet oss bier er flere, pollinering av frukttrær og planter og honningutbytte til eget forbruk er de mest åpenbare. Men det er dypere mening med bier i disse dager. Bier dør som fluer på verdensbasis. ( fryktelig bevinget ordspill) Verdens matavlinger er helt avhengige av bienes aktiviteter. Å bevare og videreføre bienes eksistens i vår beskjedne skala, føles veldig rett for oss og for moder jord.

 

Min største frykt er at de ikke skal overleve vinteren. At vi skal gjøre noe galt slik at de dør. Da får vi mange liv på samvittigheten. De er våre husdyr, og jeg fikk varme følelser for dem tvert. Jeg vil ta godt vare på dem! Våre kuber er av isopor. Ikke mitt førstevalg, men helt greit for anskaffelse av bifolk. Maur elsker isopor, men avstår fra invasjon av trekuber. Hvis vi får maur i kubene før konvertering til trekuber av et eller annet slag, så har jeg bestilt meg nellikolje som kan has på fundamentet. Her i form av en trepalle. (Et småbruk uten trepaller er en vits, de kan jammen meg brukes til alt) Har lest om de som bruker diesel. For å være ærlig, kyss meg en viss plass. Diesel faktisk!

I birøkting som med mange andre næringsmiddelsproduksjoner, så er ikke konvensjonelle ting 100% naturlig. Vi skal røkte så naturlig som mulig. Mange er plaget med den fryktede varroa-midden som invaderer kuber og svekker bifolk. Denne midden behandles med div kjemikalier som jeg ikke vil vite av. Heldigvis er internettet en utømmelig kilde for informasjon, så jeg har funnet alt ifra forskningsrapporter fra Egypt på bruk av sitronjuice til melkesyreblandinger ,som også er en finfin substitutt for røykpusteren. Har ikke helt sansen for dette med å røyke ned kubene ved inspeksjon. Jeg må få tak i melkesyre! Men aller helst vil jeg prøve med en peispuster. Tankespinn ut ifra en kar som brukte trykkluft.

 

Mer rablerier kommer, jeg håper og tror at vi og biene finner lykke sammen og får leve lenge i Eidens hage.

 

 

Noen interessante nettsteder:

 

• Wikibi
• Bushfarms Her finner man e-bøker om alt ifra å bygge kuber til praktisk røkt.
• Biobees
• Norges birøkterlag
• Honningcentralen
 
• Se også facebooksiden 'Ferske birøktere' og ' organic and natural beekeeping'
   
•  
•  

 

Ja, også er det eplets dag idag. Det hadde gått meg hus forbi. Se emr informasjon på denne fine bloggen.

Gulrotgleder anno 2013

I år prøvde vi ut mange artige gulrotsorter. De fleste kom fra ebay og er arvehistoriske sorter som kalles Heirloom. Deep purple, den dyplilla gulrota, er den eneste hybriden (F1 som det så pent kalles.) Den er steril , mens de andre kan reprodusere seg ved blomst og frøsetting. Dessverre klarte jeg å røske opp de gulrotblomstene som kom, så jeg får satse på reprise til neste år. Med ekstra pollineringshjelp fra mine mange tusen nye husdyr. :-)

 

 

De flotte merkeskiltene var det min kjære som laget. Og jammen var de ikke nesten like pene som ny ved innhøsting. Et kupp han der altså.

 

Ebay og impecta.se er gull verdt på frøjakt.

Gulrotdyrking til eget forbruk har jeg vokst opp med, og har fått en forkjærlighet for disse søte røttene. Såpass peiling påberoper jeg meg å ha angående smak på disse, at jeg til og med har klagd på smaken på serverte små gulrøtter på penere restaurant. De skal smake søtt, ikke muggen jordkjeller.

Jeg lagrer gulrøttene som jeg har lært hjemmefra, i kasser med sand ifra fjæra. Her i vest har vi steinsand, oppi nord var det skjellsand. Merker at saltsmaken sitter mye mer i steinsand, så skyll gjerne igjennom lagringssand før bruk. Oppgaven til sanda er å holde på fuktigheten men samtidig opprettholde nok luftighet for å ikke råtne. Jeg lagrer i isoporkasser foreløpig. Gulrøttene holder seg fint til neste sesong er i gjære på denne måten, ja også må de lagres kjølig selvsagt.

Den kuleste gulrota som het cosmic purple hadde jeg ikke klart å få bilde av, kjedelig. Den er lilla utenpå og oransje inni, utrolig fargespill og smaker deilig søtlig.

 

Kan noen fortelle min bestemor at lille gulrøtter ikke er farlig!? :-)