lørdag 11. mai 2013

Lubbesild, stolt tradisjonsmat fra Sunnhordland

Vi har laget lubbesild! Fisket fra langenuen, sløyd, saltet og røkt i vårt hjemmesnekrede røykeri og så har de fått henge og kose seg i låven til nå. Det ble et realt festmåltid som satt godt i dagen derpå, uten at man skal skylde på lubbesilda av den grunn. Lubbesild var noe av det første jeg hørte om som skikkelig Sunnhordlands mat da jeg ankom distriktet for 4 år siden. Fikk en smakebit , men siden har jeg ikke smakt det før nå. Det var svigerfar som fikk en masse sild av noen snille naboer som hadde fått uhorvelig mye sild utenfor oss, og da måtte vi selvfølgelig prøve oss på lubbesild. I gamle dager var det god stemning til gards når folket møttes på berget utenfor låven og satte til livs årets første lubbesild. Det var også vanlig at det av og til forsvant en lubbesild eller to på grunn av en snaken nabo. Tradisjonsmat står mitt hjerte nærmest, derfor er jeg veldig glad for å ha lært prosessen med lubbesild, så her kommer en liten bildekavalkade rundt den.

Silda må sløyes. Vi brukte rett og slett saks og klippet silda i buken, fjernet innmat og gjellene. Hodet skal sitte på .

Sløyer og skyller silda i vann

Dyp konsentrasjon i vårsola
 
Klar for saltlake
 
Her er det forskjellige metoder for styrke og tid avhengig av hvor du er i Sunnhordland. På Bømlo skal de ha knallsterk lake hvor silda ligger i 15-20 min. Men her på Stranda lager vi vanlig lake, 500 g salt til 5 liter vann mener jeg det var. Silda fikk så ligge og godgjøre seg i saltlaken til dagen etter.
 
Dette er en snedig teknikk for å henge opp lubbesild, man trer skolten på den ene silda igjennom kjeften på den andre. Andre steder skjærer de skolten vekk og henger opp etter et snitt i sporen.
Dette er vårt noble røykeri! Ovnen har stått i stuen vår tidligere og kassen er en gammel amerikakoffert som min bedre halvdels bestefar brukte på sine amerikaturer. Litt rør har alle skrotnissebruk liggende og slenge, så det var kjapt og enkelt å få opp et røykeri.


Klart for røyking! Vi røykte med brakje/ einer i 4-5 timer. Svigerfar mener det kanskje ble litt mye varmrøyking, lubbesild skal helst kaldrøykes. Så vi har en plan om flytting av røykeriet. Gjerne grave ned røykeslange over et lengre strekk .


 
Flott sild.
Så hengte vi silda på låven, og der fikk den henge til gjøken gol. (Dette var 25 mars.) Men litt utålmodige, og svigerfar hørte en kattugle ei natt, så da fant vi ut at det er sikkert vårtegn nok , nå var det til for å smake den egenproduserte lubbesilda!
 
 
Selve måltidet
 
Ja hva spiser man egentlig til speket sild? Jeg fikk i oppdrag å bake flatbrød, og kalde poteter måtte vi ha, rømme, smør, øl og akevitt. Annet passende tilbehør kan være surmjølk og kålrotstappe.

Lubbesild på tallerkenen, salt og fin med delikat røkt smak.

Rømme fra Vivre gård og Tine smør
Øl og perlende økologisk hvitvin.
Og akevitt.
 

 
Før bespisning er det en særskilt teknikk for å løsne på ryggbein og andre bein for å få ut filetene. Om man kan kalle det det . Da vrir / løer man på silda som i en S-bevegelse.
Etter vrikkingen skal silda vrenges og flås . Da får man forhåpentligvis ut ryggbein med flere og sitter igjen med filetene. Jeg fikk ikke dette perfekt til, så det ble en del bein-pirking. Tilslutt bare spiste jeg beina, sildabein er så myke at det er ikke så farlig. Snakker vi kalsiumtilskudd? ;-)
 
Til lubbesild måtte jeg ta på mine fineste lubber


Ferdig middagsporsjon klar til fråtsing. Feit, salt og søtlig sild.
 
 
Lubbesild kommer til å bli fast tradisjon her til gards . Det er for godt til å la gå i glemmeboken. Underveis i måltidet ble vi skjønt enige om at neste gang lager vi mye mer, istedenfor 30 sild så lager vi 100. Lubbesild bør ikke henge for lenge til tørking, før st.Hans bør den gå i fryseren hvis ikke alt er spist opp. Og jeg er stygt redd for at det ikke blir noe å putte i fryseren i år ihvertfall.
 
Ifølge wikipedia er lubbesild et utmerket instrument: Det ble kalt å spille på "Nuna". Mellom øynene på silda er det en tynn membran. Når silda er tørr, går det an å forsiktig plukke ut øynene. En setter øyet inn til leppene og "nynner" derfor navnet nuna. Lyden er omtrent som på en "ubåtfløyte". Dersom silda ikke var moden, var det vanskelig å spille på nuna.
Får prøve på det ved neste herremåltid.



9 kommentarer:

  1. Litt for mye sild i barndommen har gitt meg et ørlite traume.. Det gjør at jeg vanskelig får lyst på sild, inntil nå! Dette så både spennende, og hørtes faktisk litt godt ut :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Sildetraumer er ikke bra, har noen litt uggne minner av stekt sild med stekefettet på potetene. Og det fettet var overstekt. Blir kvalmmav tanken.
      Men denne lubbesilda er en nytelse, spanderer gjerne en smakebit hvis våre veier krysses :-D

      Slett
    2. Ja, det er jaggu litt sånne minner jeg har om sild :) Hvis veiene krysses, så smaker jeg så gjerne.

      Slett
    3. Ofte har jeg og gubben snakket om hvor lite spennende vi fikk servert fisken da vi vokste opp. Ikke rart enkelte har traumer. Nå til dags har ikke ungene noen ting de skulle sagt, det flommer jo over av godsaker til marinering og tilbehør! :)

      Døra er åpen, og smakegilde skal bli :-)

      Slett
  2. Jeg har ingen sildetraumer så her fikk jeg vann i munn, gitt. Har gode minner fra beinete kokt sild, spekesild, lubbesild, røkt sild og ikke minst rognen fra disse små herlighetene. Tror jeg må komme ens ærend på besøk i sommer, bare sånn tilfeldig dukke opp på Stord.....Stalker........

    SvarSlett
    Svar
    1. tar gjerne imot sildestalkere , her til gards er alle matglade venner velkommen! :-) Sild er en fantastisk liten skapning, havets sølv og bordets gull .

      Slett
  3. Heisann, Kjempestilig, eg har ikkje laget eller spist det selv, men har en svigerfar som liker det, skjønt er ikke sikker på om han røyker den... Men eg likte sokkene eller libber som du kalte de :-) Har du oppskrift på de?

    Siv

    SvarSlett
    Svar
    1. Da må du få svigerfar til å servere deg en sild, det er skikkelig snadder!
      Lubbene/ lestene er det mamma som har laget, skal se om jeg ikke får henne til å finne frem oppskriften :-)

      Slett
    2. BOSNIATØFLER

      100g bunnfarge og 50g mønsterfarge. Østlandsgarn e.l. , ca.100m på nøstet. Pinner nr.4.

      Legg opp 40 masker med bunnfarge. (Mer hvis skaftet skal være videre. Maskeant. må være delelig med 2). Tøflene strikkes fram og tilbake.

      Strikk 20 riller bunnfarge , 2 riller mønsterfarge , 2 riller bunnfarge. På siste omgang: Strikk første maske, øk 1 maske, strikk til nest siste maske på omg., øk 1 maske og strikk siste maske. 42 m tils.

      Neste omgang strikkes med mønsterfarge. Strikk første maske,* ta av neste maske , tråden bak, strikk neste maske*. Gjenta *---* til du kommer til midten (21 m).

      Nå strikkes «mønster-rosen»: Dra opp tråden mellom de 2 maskene i midten, *dra en løkke (med mønsterfargen) under tråden og sett den på venstre p og strikk den vridd*, gjør dette 6 ganger (6 masker i hullet). Fortsett med å strikke første m, ta av neste maske osv. ut omgangen.

      Neste omg.: Strikk første maske, *ta av neste maske, tråden foran, strikk neste maske* osv. Strikk de 6 maskene i hullet (rosen) rett, fortsett som før ut omgangen.

      Så strikkes 2 omganger rett med bunnfarge. Dette gjentas til foten har fått ønsket lengde. Ca. 10-11 rosetter til damestr.

      Strikk 3 riller med bunnfargen.

      Felling:

      Sett en tråd på midten (likt antall masker på hver side av tråden).

      Neste omgang felles for hel. Strikk 1 m, 2 m sammen, strikk til det er 3 masker igjen på pinnen, 2 m sammen, strikk siste m.

      Neste omgang strikkes uten felling.

      Neste omgang felles både for tå og hel.

      Strikk 1 m, 2 m sammen. Strikk til det er 6 m fra midten, 2 m sammen, strikk 8 m, 2 m sammen. Strikk til det er 3 m igjen på pinnen, 2 m sammen, strikk siste maske.

      Neste omgang uten felling.

      Neste omgang felles bare for hel.

      Neste omgang uten felling.

      Neste omgang felling både tå og hel.

      Det felles 12 m tilsammen.

      Fell av eller mask sammen på undersiden og sy sammen åpningen bak på tøffelen.

      Slett