Hjemmelaget leverpølse

Her kommer oppskrift på hjemmelaget leverpølse. Leverpølse gir dessverre ikke hvermannsen gode assosiasjoner, men denne pølsen er verdt å prøve for å gjøre assosiasjonen til skamme. Dette er en innmatpølse til middags med masse godt i. Denne pølsen er saftig og smakfull og full av godsaker . Bare IKKE stek den for  mye, da blir den tørr og mister litt av smakseksplosjonen en saftig pølse gir.

Vi hadde ryddesjau i fryseren og opp kom en homlagarden-kalkun fra ifjor, flere store stykker upartert hjort som gav både indrefileter og kraftbein, talg, storfe og lammelever, diverse kjøtt av galloway og angus, og noen kg fett svinekjøtt som var tiltenkt pølser.
Kjøttkverna på kenwood fikk kjørt seg hardt noen timer, og det ble mange kg kjøttfarse. Blandet talg og hjort/ storfe , og talg med kalkun. Flotte farser, med svært god formingsevne. Brukte ca 1/4 talg til 3/4 kjøtt. Til pølsefarsen ble talg, svin, hjort og storfe blandet. Fremover dropper vi nok svin, jeg er ikke så glad i svinesmaken, men ifølge mannen er det bare jeg som har en fisefin nese. hmmm.

Oppskrift på leverpølse

750 g lever , storfe eller lam skjæres i kvernvennlige biter , fjern seige slintrer
1500 g blandet pølsefarse , kan sikkert bruke fettrik kjøttdeig.
1 speket lammehjerte i biter. ( bruk gjerne fler)
25 g salt
5-6 tørre brødskiver ( her brukt surdeigsskiver, hiver alltid tørre skiver i fryseren til slike formål)
2 ss sirup
1 ss fennikkelfrø
1 ts allehånde
0,5 ts cayenne
1 ss hvitløkspulver
1 ss svart pepper
 Dette er nøytrale kryddermengder, jeg digger masse krydder, så eksperimenter gjerne med mer og fler.

Svinetarmer, lagt i vann.

Lever, hjerte og brødskiver kvernes med groveste skiven i kjøttkverna.
(Kjør evt igjennom en gang til med pølsefarsen, det gjorde jeg ikke denne gangen)
Bland resten og elt med K-kroken til det er godt eltet. 
Anbefaler å steke en liten prøvekarbonade på stekepannen for å kjenne om salt, krydder, fett-balansen er fin, før pølsestappingen tar til.

Hvis du ikke har laget pølser før kan jeg kort oppsummere hvordan pølsestappingen foregår.

- sett pølsetuten på kjøttkverna
- tre pølsetarmen inn på pølsetuten, litt vann er godt hjelpemiddel, og en klut hvis det er glatt
- knyt pølseenden foran pølsetut-åpningen og stikk et lite hull med nål for å evakuere ut luft når pølsefarsen kommer tarmveien.
- Hold litt igjen når pølsefarsen kommer, så blir pølsene faste og fine. Anbefaler å ha en stor tallerk oppå kenwoodbollen plassert rett under pølseutløpet, så blir det lettere å legge pølsen fint i en snurr.
- Når det er fritt for farse, kjør et par brødskiver igjennom kverna for å rense litt ut av den før vask.
- Knyt igjen tarmenden.
- Snurr pølsene, knip over pølsa i den lengden du vil ha den, snurr den ene veien. Flytt grepet en pølselengde og snurr andre veien. Slik jobber du deg videre til pølsen er ferdigsnurret. Jeg synes det er mest praktisk å fryse ned pølsen i en stor snurr som passer i stekepannen. Da  knyter jeg med husholdningshyssing for endene.

Oppskrift inspirert av Henriette Schønberg Ekrens kokebok. Den er fantastisk.

Bilde av fersk pølse klar for steking i talg. 10 min på hver side holder, snitt gjerne pølsen.

Slik ser pølsen ut når den har stekt for lenge. Det svarte er ikke på grunn av innmatinnholdet..... Følg med under steking, og stek den på middels varme. Høy varme og tusen ting i hodet ser du resultatet av på bildet. Ikke like godt som passelig stekt. Da er det vel bare å si velbekomme? :)

Majones , på den gode måten

Majones. En merkelig smørje som befinner seg i 99 % av norske kjøleskap. Som underlag til gull-salami , har jeg hatt utallige måltider i oppveksten. Men så vokser man til og blir kravstor på næringsfremmende ingredienser i maten. Og da er det ingen vei utenom, majonesen må lages selv. Mysegjæret, eller fermentert som det heter på finspråket, lager rene probiotikaen av det meste. Også majones. Denne majonesen er laget på raffinert kokosfett og smør, raffinert kokosfett for å unngå smaken av kokosnøtt. Ikke at kokosnøttmajones sikkert smaker godt til noe, men det får bli en annen dag. ( bløtkake med majones ??) Majonesen min skal være mild og den skal være god. Så da ble oppskriften slik:

Fermentert / Mysegjæret Majones

• 2 eggeplommer
• 0,5 ts salt
• 1 ts myse
• 1 ts god eddik, eplecider, hvitvins , etc
• 1 dl smør smeltet (  siler av bunnfallet i smøret)
• 1 dl kokosfett

Eggeplomme, salt, myse og eddik vispes sammen.
Smeltet, avkjølt smør/kokosfettblanding has i dråpevis under pisking til det emulgerer. Ha så i resten og pisk godt. ( jeg bruker god , gammeldags handmikser)
Ha på egnet glass, sett på benken til fermentering i inntil en uke. Sett i kjøleskap. Holdbarheten er gull, men dette er så godt at det forsvinner nesten før den har kommet seg i kjøleskapet.

 

Majonesen smaker deilig av mildt smør, og fargen er til å dåne av. Den minner meg om lemon-curd, eller sitronkrem på godt norsk. Så jeg tror det må lages et glass til med gult kremgodt, god med litt annen smak. Fermentert sitronkrem? Høres ut som noe jeg må trø til med.

Men angående majonesen, som med alt man lager hjemme , eller på hytta eller i båten forsåvidt, så må man smaksette til man oppnår det perfekte. Mange bruker dijonsennep i majonesen, men den synes jeg lager for markant smak. Majones er et villig medie for smakstilsetning, så her kjenner fantasien ingen grenser. Rogn, pepper, hvitløk, urter, lakris, eksperimenter og ha det gøy!

 

'

 

Dette er Eiden's hages første egenproduserte spekepølse. Amatørenes eksperimenter kan bli spiselige de og. Her skal majonesen få brette sine fete vinger utover. Og inn i den grådige brødsaksa mi. Snadder!

Angående spekepølsen så var den laget på Magnhild Dyrdal-metoden, som er den gamle, tradisjonelle metoden. Hjortekjøtt, talg og salt ble bearbeidet og lagt til modning i 3-4 uker i vakumert forpakning. Pølsen ble stappet for hånd av praktiske årsaker. ( hvem gidder rengjøre pølsekverna på kenwooden for en pølse?!)  Røkt på einer i noen timer. Og siden hengt på kvisten. Der hengte den nok litt vel lenge, 5 mnd. Så den var hard og jeg var sikker på den var uspiselig. Men her  i huset kaster vi ikke mat, så smaksprøven fastslo at 1: den var god, 2 : vi ble ikke syke, så da var alle gode ting 3: spis og nyt!

Minner mest om en morrpølse, eller kanskje kurv ala Valdres.

 

Avslutter med et bilde fra hagen, engkarsen i all sin pryd, for bienes skyld . :)

 

Hjemmelaget kaviar

Et lite stemningsbilde fra hjemmelaget kaviar. Jeg har alltid mislikt kaviar ifra butikken sterkt. Rett og slett ''fettskit'' spør du meg. Ekle greier som jeg fra barnsben av mente luktet skitten rumpe. Hvorpå mange spørsmål ; hvordan vet du det, bla bla bla. Uansett, jeg har laget hjemmelaget kaviar. Endelig kan jeg også si at jeg synes det er digg med kaviar på frokostegget og under gulosten.

Min hjemmelagde kaviar er rasket sammen av rå rogn, utsmeltet smør/ghee, salt , pepper, sukker og en liten klunk akevitt. Noen skrev at de tilsatte konjakk i hjemmelagd rogn for holdbarheten, vel, jeg hadde bare akevitt. Og den har noen fiffige kryddersmaker jeg er veldig glade i, så oppi med det. Kjørte dette med miksebeholderen til stavmikseren som du ser på bildet , til det var godt blandet. Oppi glass med det, helte over litt mer ghee som forseglende lokk, og satte i kjøleskapet. NamNam.

Spekepølsekurs ved Magnhild Dyrdal

Jeg har vært på spekepølsekurs ved Magnhild Dyrdal. En fantastisk flott dame som produserer spekepølser på urnorskt vis, ved modning av kvernet kjøtt. For å lage spekepølser på hennes metode så kvernes kjøtt , og evt fett hvis det er magert kjøtt. Så knas en viss mengde salt i kjøttet. Man skal kna i minst 15 minutt, hvor kjøttet går fra å være deigete til å bli seigt og hardere. Utrolig festlig å få håndfølelse med . Når det er gjort kan man enten vakumere kjøttet i vakumposer, husk at det er griseviktig å få ut all luft , eller stampe det godt ned i en plastbalje og legge matpapir nedpå overflaten og tette rundt slik at det ikke slipper luft til. Så skal kjøttet stå å modnes, melkesyregjæres , i alt ifra 2-8 uker. Alt etter hvilket kjøtt det er og temperatur i modningsrom.
Så stappes pølser, røykes og henges til tørk. Denne prosessen har jeg ikke prøvd på selv, så den kan jeg ikke fortelle så mye om enda. Men lysten og nå kanskje kunnskapen til å lage spekepølser er der, så det kommer nok flere kapitler fra spekepølseeventyret i Eiden's Hage.

 

For kurs innen spekepølse, damppølse, spekelår, slakting, feltkontrollør etc, se Hjortesenteret.no

 

Magnhild Dyrdal var med i en film som het Folk ved Fjorden . Den er vakker.

 

Ellers møttes det en gjeng med herlige mennesker, blant annet ei skikkelig fresk dame fra Fusa som lager løvetannsirup og driver Eikhaugen Gjestegard. Løvetannsirupen har sprengt landegrensene, se denne artikkelen.

 

Kjekt å møte mange mennesker med det samme for øyet; å holde tradisjoner i hevd og lage sin egen mat.

"Sverre min gode nabo" upasteurisert ost fra Samnanger

Denne upasteuriserte godsaken fant jeg på Stend gårdsbutikk. Ble veldig glad for å se at de hadde tatt inn ost fra den kule damen i Samnanger som driver osteriet i nettopp Samnanger. "Sverre min gode nabo " er en ost på kumelk. Fra osteriet i Samnanger får man også oster på sauemelk , og på begge deler. Håper Stend tar inn flere oster fra Samnanger :-)

Osten forsvant som forrett sammen med en rimelig søt og god eple-cider. Hvorfor jeg kjøpte en utenlandsk eplecider når jeg lager egen er en gåte. Sikkert fordi jeg overså at de var "mela" i den, altså eple på italiensk. Men godt til ost var det og litt fikenmarmelade til så er ostehyggen komplett.

Naturlig, hjemmelaget buljongterning

Buljongterninger, noe av det første som røk på hue og rævva ut av mitt hus når jeg sakte men sikkert konverterte til mer naturlig kosthold og levesett. Men jeg har alltid savnet buljongterningenes praktiske og gode resultat på tamme supper,gryter og sauser. Ikke at det har vært et problem i de siste årenes fasinasjon for lang koketid og krydderurter fra hagen. Men likevel, av og til er det greit å bare koke i hop og slippe nedi gryta en pastill av en smaksbombe. Da gjør middag seg på kortere tid enn å koke nudler. 

Hvorfor er jeg så skeptisk til buljonterning da? Smaksforsterkeren MSG er en sentral aktør i buljongterninger, den har ingenting positivt å tilføre kroppen, så da dropper jeg den. Proteinekstrakt av soya, gjæresktrakt, rapsolje,kjøttekstrakt, karamell-farge , aroma og krydder. Diffuse greier og ekstrakt meg her og ekstrakt meg der. I mine buljonterninger trenger man ikke lure , der er det følgende:

• Talg fra Norskt storfe. Spar Ådland har skaffet meg det.
• Hagedyrkede og dehydratortørkede urter som bare har kjent min hånd; Isop, Bergmynte/Oregano, Salvie, Bladpersille og løpstikke
• Ramsløk plukket ved sjøen her, dehydret og pulverisert. En skikkelig aromatrigger, dette pulveret ble også gjæret på følgende vis. Glemte tilfeldigvis en pose med ramsløk som ble tatt opp av fryseren. Etter en uke i romtemperatur hadde den virkelig fått smak.
• Sjalott, gul, rød, hvit og luftløk fra hagen. Blendet og dehydrert og endte opp med verdens herligste løkpulver. DET reiv i nasn.
• Salt, Keltisk mineralsalt.
• Fremgangsmåten var blending av urter, salt, løk og ramsløkpulver-rør inn i smeltet talg. Bingo.

Dette var et skikkelige pilotprosjekt, men jeg ble overraskende fornøyd, så dette skal jeg spinne videre på. Har kvernet lenge på tanken om å lage buljongterninger, men jeg har lurt fælt på hva jeg skulle bruke som bindemiddel. Helt til Eureka; Talg er jo genialt. Næringsrikt fett som holder seg i romtemperatur og en av de beste fettstoffene til å tåle høye temperaturer uten å konverteres til mystiske bindinger. Jeg hadde tenkt på kokosfett, men spesiell smak som kanskje ikke passer helt i alle settinger. Men der tenker jeg at jeg skal lage Thai-Curry-buljongterninger.  For en verden av muligheter. Jeg oppbevarer småknertene i kjøleskapet, og lar ellers bildene tale for seg.

                                                                      Talg er fint å ha.

Hvitløk, sjalottløk og pipeløk blendes før dehydrering

Dehydrert løk klar for å bli pulver



Talgsmelting

Innrøring av urteblanding

Buljongterningrøre has i silikonform, og settes i kjøleskap

Noen stolte urter på kjøkkenbenken

Ferdige buljonterninger, smaks-atombomber. Krutt!

Ilddåpen ble fiskesuppe på rekekraft.

Den ble herlig grønn

Ellers må jeg informere om at idag er det et arrangement på Fitjar Kulturbygg, Mat Frå Fitjar. Fra kl 10-14. Blir spennende å se hva som bys på. Det er også loppemarked vegg-i-vegg hos videregående skole. Spennende dag på fitjar idag .

Rask kraft på reker

Å koke kraft er noe man ikke bør stresse med men ta seg god tid til. Rekekraft er unntaket. Etter et herlig rekemåltid med hjemmebakt loff med litt surdeig, måtte rekeskallene til pers. Og det gir en fantastisk følelse å bruke matvarer til siste næringsstoff. Kraftkoking er gull verdt på så mange måter. Næringsmessig, utnyttelsesmessig, samvittigetsmessig, metthetessig , ja jeg kunne holdt på ut i evigheten. Kraft tar mat, matlaging og helsa til nye høyder og kan lages på det meste !

Rekekraft

Skall av opprinnelig 1 kg reker( jeg lot sitronrestene koke med også)

2 liter vann

En halv sellerirot

En løk i biter

Litt purre

Er par hvitløksfedd

Et par gulrøtter

10 pepperkorn

3 laurbærblad

Noen saltkorn

Kok opp , og la småkoke / simre under sporadisk avskumning. Etter 30-45 min siles grytas innhold og du kan redusere den ytterligere eller fryse ned. 

Vi fryser ned i ca 4,5 dl porsjoner, perfekt base til middag for to.

Hva den svære buljongterningen ble til

Suppe med hagens godsaker. Brokkoli, lilla gulrot, løk og masse urter i form av løpstikke, flatpersille, oregano og basilikum. Og masse hjortekjøtt fra nærliggende skog stekt med bacon . Suppe er godt og enkelt. Før i tiden var suppe fattigmannskost, det var ofte suppe, kokt på gårsdagens rester. Her skulle alt bli brukt, ingen næring skulle gå til spille. Slike historier er interessante å høre fra sine gammeltanter. Man skal ikke mange årene tilbake i tid før det var håra bud.

Dette kaller vi EKTE buljongterning...

Hjemmelagde pølser til St.Hans

Her i Eiden's hage feirer vi St.Hans med bålbrenning og god stemning. Og hva er mer rett enn pølser til en slik anledning? Det er en stund siden vi laget pølser nå , og jeg skal gi noen veldig gode grunner for å lage egne pølser:

1 , den obligatoriske: Man vet innholdet, og kan ha full kontroll på ingrediensene.
2, den selvsagte; Smaken . Her er det ekte smak, mye smak, og akkurat den smaken du selv vil ha.
3, bonusen: Ryddigere i fryser og krydderhylle.


Snart er det ny sesong for intens matauk, og i den forbindelse ble det ryddet i fryseren. Hjortekjøtt, spekk, lever og krås av kalkun, kalkunkraft, grytekjøttlignende greier av storfe og pølsetarmer ble røsket ut av sitt kalde element.Tinte kjøttet et døgn i romtemperatur og så sto det i kjøleskapet et døgn. Da var det konsistensmessig klart for kverna.
Ellers hadde vi gul løk, hvitløk, chili, urtesalt, kalkunkraft, salvie, gulrot, fjellklatreost, salt, pepper, chilipulver og ramsløk i pølsene. Regn 2 ts salt på 2 kg kjøtt.

Kort fortalt veien til hjemmelagde pølser

• Tin evt kjøtt , spekk og tarmer
• Kutt opp ingredienser som ikke er kjøtt, løk, hvitløk, chili etc. 
• Finn frem krydderene. Fordel gjerne i oversiktlige skåler . 
• Skyll tarmene og ha dem i skål med kaldt vann. Lokaliser enden.
• Finn frem en nål, stoppenål, sikkerhetsnål.
• Finn frem kjøkkenmaskin, kjøttkvern og pølsestappemaskin e.l
• Ta kjøttet ut av kjøleskap og kutt i passe biter til kjøttkverna
• Kvern kjøttet i kjøttkverna, vi kjører to ganger igjennom
• Bland kjøtt med krydder og andre tilsetninger
• Stek en liten smaksprøve på panna
• På kenwood; demonter kniv og sett på pølsetut
• Et par dråper olje på pølsetut, så kan du begynne å tre tarmen innpå
• Knyt tarmen når du har tredd ferdig, og stikk et hull eller to med nåla.
• Ha en asjett eller noe under pølsetuten.
• Så er det bare å begynne å stappe pølsemasse og prøve å forme fine pølser :)
• Når de er ferdige, knyt i sluttenden.
• Snurring, knip i pølsen den lengden du vil ha, også snurrer du. Først den ene veien, neste pølselengde den andre veien, til du er snurret ferdig og har mange meter pølse. Jeg henger dem opp på en trepinne, og dem jeg ikke spiser med en gang går i fryseren.

Det krever litt trening å få fine pølser, gi det en halvmeter så er de fleste komfortable med fremdriften. Mine første 10-20 cm blir alltid litt slappe før man er ordentlig igang. Det er veldig greit å være to stk når man lager pølser, bare vær enige om fremdrift underveis. ( litt knuff må til ) Vi bruker grisetarm , den gir passelig middag og grillstørrelse. Pølser kan man nesten ha hva som helst i. Skikkelig restemat.

Jeg liker veldig godt boka til Jan Vardøen- Tøff mat. Den har et flott kapittel om pølser, fremstilling og oppskrifter. Er den jeg har lært å lage pølser av. Appellerer godt til menn med snev av interesse for øl og pølser. Og det har jo de fleste menn jeg kjenner, godt gavetips.

Har skrevet om pølselaging før, er litt mer informasjon her : Lage pølser på eget kjøkken

Nyåpnet brie fra Kãserebellen

En morgen som starter med nyåpnet brie fra de høye alper, brakt til mitt matbord via tidsporten og snille engler som organiserer, DET er en fin morgen det. Med grytebrød av surdeig og fårepølse fra Evanger og litt akasiehonning, da er livet fint å leve.

1 kg med upasteurisert brie, hvordan i all verden skal to tusseladder få spist opp dette før den får føtter og går ut av seg selv? Vel, med dagens inntak som mal så kommer denne osten til å være borte på 5-6 serveringer. Store oster i hjulsform appellerer virkelig til denne damen. Selve osten kommer som nevnt fra Alpene, vårt kjære Kaserebellen som produserer på melk fra gressende kyr. Med friskt vann fra isbreer og alpeurter, så er denne osten en nytelse for øyet, ganen og ernæringen. Tidsporten er stedet.

Blodpølse smakes

Jeg har aldri smakt blodpølse på et hjemmekjøkken. Jeg har fått en liten bit blodpølse på gourmetrestaurant, men det teller ikke, den var knapt synlig for øyet og dekt med mange rare smaker.
Jeg fant bodpølse fra Vossakjøt på den lokale Spar-butikken. ( sparbutikkene her er flinke til å ta inn lokal mat ) . Blodpølse må testes, innmat skal man spise mer av og pølse er lettspist mat. Først og fremst så ante jeg ikke hvordan man skulle spise det, så jeg googlet. Bacon og flesk, sukker, sirup, tyttebær, tyttebær rørt ut i revet kål, rå på brødskivem, kokt potet med mere . Jeg hadde fått med meg at den skulle stekes ihvertfall, så jeg skjærte den i gode 2 cm skiver og stekte den stekefettet etter baconet med litt talg. Men, hvordan ser man om en svart pølse er ferdigstekt ?! Vil påstå den ble fint stekt selv om jeg lurte litt på det underveis.

Så var det smakingen, hadde noen gitt meg dette som blindtest så hadde jeg ment det var julekake ! Søtt , godt og deilig krydret, men kanskje litt for lite middag. Hadde innbilt meg at smaken skulle være salt og litt smak av jern, men så feil kan man ta.
Hvis denne pølsen kjøpes på nytt skal jeg ha mer flesk og noe syrlig til. Sukker og lønnesirup som vi hadde tatt frem sto urørt, for dette var søte saker.
Min umiddelbare tanke etter måltidet var; vi må lage blodpølse selv, ingredienslisten var ikke helt slik jeg ville lagd det. Så fortsettelse følger en vakker dag.

Tradisjonelt surdeigsbakeri i emning

Det spirer og gror i engasjement hos bærere av tradisjonskost. Det siste som har kommet meg for øre er at det planlegges for tradisjonelt bakeri i Oslo-traktene. Her skal det bakes syrnede bakverk som er snille med fordøyelsen og glutenfrie, og distribusjon skal kunne nå hele Norges land via posten. Surdeigsbrød holder ,som kanskje mange har erfart , lengre enn gjærbakst. Og i kjøleskap kan surdeigsbrød kose seg i 2-3 uker. Jeg gleder meg stort over folk som tør satse, dette bakeriet blir som skapt for det jeg liker, kortreist, norskprodusert, næringsrikt og tradisjonelt. Melet kommer fra Norske produsenter, og jeg blir særdeles overrasket om det ikke blir øko/biodynamisk. Det er kommet mange gode leverandører av mel, Spesialkorn er min favoritt, men også Hollie , Kvelde og Hurum Mølle for å nevne noen. Så er det store spørsmålet, hva er folk villige til å betale , og hvordan vil de ha dette fraktet til sitt hjem? Det planlegges for å bake brødene som bake-off, ( finnes det egentlig noe norskt ord for det?!) slik at man kan bestille i store kvanta og fryse ned. I mine ører høres det ut som en ypperlighet i travle tider. I Oslo blir det selvsagt å få kjøpt ferskt, og kanskje blir det noe lignende i Lom, med et flott utsalg for bakeriets brødvarer. Jeg håper og tror dette blir noe av, derfor oppfordrer jeg DEG til å ta veien innom bloggen liveneshage.blogspot.com og avgi din stemme i den søte , lille spørreundersøkelsen i bloggens høyre hjørne. Selv elsker jeg å bake selv, men å ha denne muligheten i bakhånd vil jeg tro skaper fred i hjemmet når jeg har fylt det med gærne unger. :)

 Grytebrød av surdeig og julens vørterbrød som ble til ved syrning og lang heveprosess

 Grytebrød, surdeigens konge i hjemmet. I en støpejernspanne fra Ikea kan det skje mye godt.

Lager kunst med surdeigsbrødskalker. Dyppet i rødbetesaft hadde det blitt reine Statoillogoen. haha

Økologisk kalkun, masse kjøtt til en god pris

Vedrørende nyttårsaften og dertilhørende festmåltid av kalkun ble det ytret noe jeg la meg på minnet. Å kjøpe hele kalkuner er billig mat. Og er det noe vi nordmenn er opptatt av er det pris. Jeg tenker ikke så veldig over pris når jeg handler mat, men kan jeg få maten både sunn og rimelig, føler jeg at jeg har gjort en god handel. Og det har jeg gjort i disse dager.

Jeg fant Homlagardens økologiske kalkun på Coop Extra til nyttårs her jeg bor, og har etter det sett etter ny ladning kalkuner i frysedisken uten hell. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det var nok bare til nyttår de sendte disse godsakene i butikken. Men den gang ei, på mandag fant jeg disken full av økokalkuner fra " inni fjorden" og et vakkert eksemplar på 6,5 kg ble med meg hjem . Coop-kjeden har avtale med Homlagarden som driver med økologisk kalkun i Hardanger og har fått det merket med sitt eget merke ; smak forskjellen.

Vel hjemme puttet jeg den i kjøleskapet for skånsom tining. Hvordan jeg klarte å få plass til den er et under, men alt er mulig for den som er sta og egen og kreativ. Etter 3,5 døgn var den fremdeles noe frosset, men det passet meg utmerket siden det meste av den skulle i fryseren igjen.

Å partere en passe ferdigslaktet kalkun er noe jeg ikke har gjort før , men det er rimelig enkelt når innvoller ligger ferdig pakket i plast inni kalkunen. Jeg skjærte av lår og vinger, og prøvde så kunstferdig som mulig å skjære ut bryststykkene. Vips hadde jeg kjøtt nok til 5 middager for to. Gjenværende skrog hadde jeg i en stor kasserolle med noen cm vann, og lot dette stå og dampe for å få kjøttet til å slippe beina. Det holder sikkert med en halvtime/ time med lett dampkoking . Jeg stakk ut og glemte meg litt av, så det dampet et par timer og det ble litt tørt kjøtt på utsatte plasser. Men det ble en god tallerk med " salatkjøtt" som det så populært heter, og resten av skroget går til kraftkoking sammen med kalkunhalsen. Leveren kommer jeg til å spare til postei og hjertet har jeg lagt til side for å finne på noe gøy med.

 Hjertet

 

Det er skikkelig kjekt å jobbe med mat på denne måten. Man distanserer seg så langt fra opprinnelsene av råvarene når man ser på hvordan de blir presentert i butikk. Og det vil jeg til livs. Å sette igang med oppstykking av en svær kalkun kan nesten virke litt skremmende, men det er gøy. Og hva kan egentlig gå galt? Man ødelegger jo ikke kjøtt og smak. Så da er det bare å sette igang, det er rene anatomilæren underveis. Jeg kan pirke og dissekrere i timesvis hvis jeg har god tid, og lunger er spesielt spennende fant jeg ut da jeg kokte kraft av nyttårskalkunen .Eneste jeg manglet var et mikroskop. Mye gøy for den som liker å la seg fascinere av det enkle her i livet. Men dog det viktigste man har, man lever ikke lenge uten mat. Og jo bedre mat jo bedre lever man.



Klart for fryseren

Prisen for denne svære kalkunen med sine 6 middagsserveringer for to + x antall supper av kraft, er 49 kr kg. 330 kr ble det for hele. Og da skal jeg jammen gi mannen rett, som mente at kalkun var billig mat. Økologisk er den i tillegg, og jeg har vært å besøkt disse kalkunene i Hardanger. Det var fredfylte , flotte fugler. Litt enfoldige, men de så ut til å ha det veldig godt i gresskledde bakker i vakre Hardangerfjord. En liten skildring fra besøket på tidligere blogginnlegg.