Tittet innom Mat frå Fitjar

Igår gikk arrangementet Mat Frå Fitjar av stabelen , tuftet på suksessen fra i fjor . Kjekt å se hva som rører seg i Fitjarbygda. 

Her hadde nok min lillebror begynt å fable om likposer ( han har litt bisarr humor)

Pinnekjøt av Fitjarfostra ulldottar

Bygdekvinnelaget. Fikk ingen klarhet i spørsmålet om hva de drev med etter å ha spurt to gang på rad. "De møter på dugnad og sånt " . Men rømmegrøt kokte de ihvertfall, gir alltid goodwill hos meg. 

Fitjarpota. Håper en dag Fitjar slår et slag for økologiske driftsformer :-)

Gjett om jeg falt for disse fine forklærne!

Soyalys. Endelig noe halvfornuftig å bruke soya til. 

Mye kjekt handtverk. 

Herlige villsauskinn ! Fra glade ulldotter som har spradet rundt borti høgget

Hjemmelagde sylta rødbeter !

Hjemmelaget leverpostei av hjort ifrå Fitjarskogen

Smaksprøver på hjorteprodukter. Nydelig roastbiff av hjort hadde de også.

Falt helt for håndarbeidsproduktene fra Jojo . Se www.irenetorvund.com

Mohairull frå Geiter frå Fitjar. Nydelig farger og deilig kjensle. Hilde de Fine er navnet og hun og mannen har også en god gjeng Aberdeen Anguser i drift. Har vært så heldig å få kjøpt kjøtt fra dem, det er mildt sagt et fantastisk kjøtt!

Her henger Fitjar-hjort til pynt. Hadde en god drøs med sjefspartør og spekepølsemaker. Han hadde lært hos norges spekepølsemor Magnhild Dyrdal. Pølsen var med ordentlige råvarer. Ingen nitritt og annet snusk. Tørking av disse pølsene var ikke bare bare, den perfekte kombinasjonen av tørke og fuktighetsforhold var ikke så lett. Han ønsket seg jordkjeller. God mann :-)

Naturlig, hjemmelaget buljongterning

Buljongterninger, noe av det første som røk på hue og rævva ut av mitt hus når jeg sakte men sikkert konverterte til mer naturlig kosthold og levesett. Men jeg har alltid savnet buljongterningenes praktiske og gode resultat på tamme supper,gryter og sauser. Ikke at det har vært et problem i de siste årenes fasinasjon for lang koketid og krydderurter fra hagen. Men likevel, av og til er det greit å bare koke i hop og slippe nedi gryta en pastill av en smaksbombe. Da gjør middag seg på kortere tid enn å koke nudler. 

Hvorfor er jeg så skeptisk til buljonterning da? Smaksforsterkeren MSG er en sentral aktør i buljongterninger, den har ingenting positivt å tilføre kroppen, så da dropper jeg den. Proteinekstrakt av soya, gjæresktrakt, rapsolje,kjøttekstrakt, karamell-farge , aroma og krydder. Diffuse greier og ekstrakt meg her og ekstrakt meg der. I mine buljonterninger trenger man ikke lure , der er det følgende:

• Talg fra Norskt storfe. Spar Ådland har skaffet meg det.
• Hagedyrkede og dehydratortørkede urter som bare har kjent min hånd; Isop, Bergmynte/Oregano, Salvie, Bladpersille og løpstikke
• Ramsløk plukket ved sjøen her, dehydret og pulverisert. En skikkelig aromatrigger, dette pulveret ble også gjæret på følgende vis. Glemte tilfeldigvis en pose med ramsløk som ble tatt opp av fryseren. Etter en uke i romtemperatur hadde den virkelig fått smak.
• Sjalott, gul, rød, hvit og luftløk fra hagen. Blendet og dehydrert og endte opp med verdens herligste løkpulver. DET reiv i nasn.
• Salt, Keltisk mineralsalt.
• Fremgangsmåten var blending av urter, salt, løk og ramsløkpulver-rør inn i smeltet talg. Bingo.

Dette var et skikkelige pilotprosjekt, men jeg ble overraskende fornøyd, så dette skal jeg spinne videre på. Har kvernet lenge på tanken om å lage buljongterninger, men jeg har lurt fælt på hva jeg skulle bruke som bindemiddel. Helt til Eureka; Talg er jo genialt. Næringsrikt fett som holder seg i romtemperatur og en av de beste fettstoffene til å tåle høye temperaturer uten å konverteres til mystiske bindinger. Jeg hadde tenkt på kokosfett, men spesiell smak som kanskje ikke passer helt i alle settinger. Men der tenker jeg at jeg skal lage Thai-Curry-buljongterninger.  For en verden av muligheter. Jeg oppbevarer småknertene i kjøleskapet, og lar ellers bildene tale for seg.

                                                                      Talg er fint å ha.

Hvitløk, sjalottløk og pipeløk blendes før dehydrering

Dehydrert løk klar for å bli pulver



Talgsmelting

Innrøring av urteblanding

Buljongterningrøre has i silikonform, og settes i kjøleskap

Noen stolte urter på kjøkkenbenken

Ferdige buljonterninger, smaks-atombomber. Krutt!

Ilddåpen ble fiskesuppe på rekekraft.

Den ble herlig grønn

Ellers må jeg informere om at idag er det et arrangement på Fitjar Kulturbygg, Mat Frå Fitjar. Fra kl 10-14. Blir spennende å se hva som bys på. Det er også loppemarked vegg-i-vegg hos videregående skole. Spennende dag på fitjar idag .

Bikuber i Eiden's hage

To søte bikuber med tusenvis av innflyttere fra Bømlo entret hagen vår i helgen. Nå er det alvor. Vi er blitt birøktere! Jeg synes det er skikkelig skummelt, ikke at selve biene er skumle, men dette er et felt jeg har praktisert svært lite. Vi begynte på birøktekurs i våres, har dessverre gått glipp av en del kurskvelder pga jobben, men det elementære er på plass. Det er også blitt en gryende interesse for hobbyrøkt, både her til lands og internasjonalt,og det er faktisk kommet en egen nettside som heter wikibi.  Grunnen til at vi skaffet oss bier er flere, pollinering av frukttrær og planter og honningutbytte til eget forbruk er de mest åpenbare. Men det er dypere mening med bier i disse dager. Bier dør som fluer på verdensbasis. ( fryktelig bevinget ordspill) Verdens matavlinger er helt avhengige av bienes aktiviteter. Å bevare og videreføre bienes eksistens i vår beskjedne skala, føles veldig rett for oss og for moder jord.

 

Min største frykt er at de ikke skal overleve vinteren. At vi skal gjøre noe galt slik at de dør. Da får vi mange liv på samvittigheten. De er våre husdyr, og jeg fikk varme følelser for dem tvert. Jeg vil ta godt vare på dem! Våre kuber er av isopor. Ikke mitt førstevalg, men helt greit for anskaffelse av bifolk. Maur elsker isopor, men avstår fra invasjon av trekuber. Hvis vi får maur i kubene før konvertering til trekuber av et eller annet slag, så har jeg bestilt meg nellikolje som kan has på fundamentet. Her i form av en trepalle. (Et småbruk uten trepaller er en vits, de kan jammen meg brukes til alt) Har lest om de som bruker diesel. For å være ærlig, kyss meg en viss plass. Diesel faktisk!

I birøkting som med mange andre næringsmiddelsproduksjoner, så er ikke konvensjonelle ting 100% naturlig. Vi skal røkte så naturlig som mulig. Mange er plaget med den fryktede varroa-midden som invaderer kuber og svekker bifolk. Denne midden behandles med div kjemikalier som jeg ikke vil vite av. Heldigvis er internettet en utømmelig kilde for informasjon, så jeg har funnet alt ifra forskningsrapporter fra Egypt på bruk av sitronjuice til melkesyreblandinger ,som også er en finfin substitutt for røykpusteren. Har ikke helt sansen for dette med å røyke ned kubene ved inspeksjon. Jeg må få tak i melkesyre! Men aller helst vil jeg prøve med en peispuster. Tankespinn ut ifra en kar som brukte trykkluft.

 

Mer rablerier kommer, jeg håper og tror at vi og biene finner lykke sammen og får leve lenge i Eidens hage.

 

 

Noen interessante nettsteder:

 

• Wikibi
• Bushfarms Her finner man e-bøker om alt ifra å bygge kuber til praktisk røkt.
• Biobees
• Norges birøkterlag
• Honningcentralen
 
• Se også facebooksiden 'Ferske birøktere' og ' organic and natural beekeeping'
   
•  
•  

 

Ja, også er det eplets dag idag. Det hadde gått meg hus forbi. Se emr informasjon på denne fine bloggen.

Gulrotgleder anno 2013

I år prøvde vi ut mange artige gulrotsorter. De fleste kom fra ebay og er arvehistoriske sorter som kalles Heirloom. Deep purple, den dyplilla gulrota, er den eneste hybriden (F1 som det så pent kalles.) Den er steril , mens de andre kan reprodusere seg ved blomst og frøsetting. Dessverre klarte jeg å røske opp de gulrotblomstene som kom, så jeg får satse på reprise til neste år. Med ekstra pollineringshjelp fra mine mange tusen nye husdyr. :-)

 

 

De flotte merkeskiltene var det min kjære som laget. Og jammen var de ikke nesten like pene som ny ved innhøsting. Et kupp han der altså.

 

Ebay og impecta.se er gull verdt på frøjakt.

Gulrotdyrking til eget forbruk har jeg vokst opp med, og har fått en forkjærlighet for disse søte røttene. Såpass peiling påberoper jeg meg å ha angående smak på disse, at jeg til og med har klagd på smaken på serverte små gulrøtter på penere restaurant. De skal smake søtt, ikke muggen jordkjeller.

Jeg lagrer gulrøttene som jeg har lært hjemmefra, i kasser med sand ifra fjæra. Her i vest har vi steinsand, oppi nord var det skjellsand. Merker at saltsmaken sitter mye mer i steinsand, så skyll gjerne igjennom lagringssand før bruk. Oppgaven til sanda er å holde på fuktigheten men samtidig opprettholde nok luftighet for å ikke råtne. Jeg lagrer i isoporkasser foreløpig. Gulrøttene holder seg fint til neste sesong er i gjære på denne måten, ja også må de lagres kjølig selvsagt.

Den kuleste gulrota som het cosmic purple hadde jeg ikke klart å få bilde av, kjedelig. Den er lilla utenpå og oransje inni, utrolig fargespill og smaker deilig søtlig.

 

Kan noen fortelle min bestemor at lille gulrøtter ikke er farlig!? :-)

 

Stiklinger av Stevia

Nå har jeg sendt ifra meg en god del godt vokste steviastiklinger, så da er det på tide med en ny runde små håpefulle. Jeg har mange planter, så det er bare å gi meg en lyd hvis en steviaplante er ønsket.

 

1. Jeg kutter 5-10 cm av toppen på planten.
2. Fjerner de nederste bladparene
3. Stikker stiklingene godt ned i potten og molder igjen.
4. Vanner godt
5. Setter en plastposte over potten med en gummistrikk. Lager et par luftehull i toppen.
6. Lar stå på et godt, varmt og lyst sted.

Man merker fort om de overlever eller ikke, de henger kjapt med hodet hvis de har gått heden. Men jeg opplever at minimum 9 av 10 overlever. Er hardføre skapninger.

 

 

Litt utydelig bilde, men dette er steviaplanter som har fått utfolde seg fritt i sommer. De er blitt veldig høye. Stevia er lett å klippe til for å få den til å bli mer buskete. Hvis man ikke gjør det blir den veldig høy. Som de metershøye strattene som var stiklinger i fjor. Har vokst bare en stilk. Men når man kutter dem vokser det ut nye greiner på bladparet nærmest kuttstedet. En gledens plante.

Stevia er glad i vann og gjødsel. Jeg gir dem litt biobact iblant, sjøvann og steinmel har de også fått stundom. Mine planter kommer fra frø kjøpt på ebay , og har aldri sett snurten av kunstgjødsel og andre suspekte remedier.

Håbrann , havets kylling ?

Håbrann. Et nytt bekjentskap på tallerkenen . Håbrann er en hai som trives i våre farvann og kan bli en 3 meter lang og 200 kg . Håbrann er smått truet vedrørende sin eksistens, derfor er den fredet for fiske. Men får man en slik en i garnet kan den mer enn gjerne fortæres. 

Mange google-treff påstår at kjøttet på håbrann minner om kalv. Vel, da må jeg informere om at det er det rareste kalvekjøttet jeg har sett. For meg er Håbrannens kjøtt som et nydelig stykke kylling. Hadde noen servert meg dette og sagt det var kylling så hadde jeg latt meg lure tvert. Fantastisk kjøtt .

Stekes maks 2 minutter på hver side i smør og talg på middels sterk varme i stekepannen. Den er særdeles ømfindtlig for tørrsteking. Slik som kyllingen.

Nøl ikke med å få med deg noen gode stykker håbrann om du kommer over det!

Jeg fikk mine hos Brygga 11 avd Stord, verdens finaste fiskabutikk.

Fiskabutikken Brygga 11, Geir Skeie avd Stord

Dette innlegget skulle kommet for lenge siden, men bedre seint enn aldri.

 

 

Endelig har vi fått en fiskebutikk på Stord som gir de gode vibbene til tradisjonsrike fiskebutikker som feks Ravnkloa i Trondheim. Fiskabutikken på Stord er jammen meg et lite smykke.
Fiskabutikken så dagens lys i august. Bocuse D'or vinner Geir Skeie, Fitjarbu sjølvsagt, tok med seg driftsideen fra sjømatrestauranten i Sandefjord og åpnet i april helårs restaurant på kremtomten i Leirvik sentrum. I samme bygget åpnet han Fiskabutikken, for å kunne tilby matglade sunnhordlendinger eksepsjonelt god fisk og sjømat. På laget fikk han en annen fitjarbu, Frode Pletten, den råeste som man kan finne i mils omkrets på sjømat. Kvalitetsbevissthet får en annen dimensjon med denne mannen, her er det ingen slingrer i valsen. Og ingen lager fiskekaker som han, dra innom Fiskabutikken og smak Plettens Groviser, så skjønner du hva jeg mener.
En annen fitjarbu fikk seg også jobb der, og det er faktisk min bedre halvdel! Alt skrytet måtte jo bunne i noe, ikke sant . Hehe. Fra spøk til alvor, så er Fiskabutikken blitt en fantastisk råvareforretning. Utviklingsmulighetene er mange, det jobber mange entusiastiske og matlgade mennesker under taket på Brygga11. Nærheten imellom restaurant og butikk, kokker og fiskeentusiaster bak disken, skaper et miljø for de gode ideene. Men ingen butikk blir bedre enn det kundene gjør dem til, kunder skal spørre, kunder skal grave. Kunder skal være litt vanskelige for å få butikken til å yte sitt beste og kunne tilby de ønskede råvarer. Oppfordringen er gitt .

Håbrand! 

I fiskabutikken får du foruten den beste fisk og sjømat; hjemmelagde desserter, is, majones, aioli med mer. Hogste egg, Geir Skeies egen olivenolje , Peder bakers bakverk og Spilde eplemost. Som ikke det var nok får man også tilbehøret i form av blant annet tre sorter kraft og Fitjarpota . For den som ikke er så kjent med Fitjarpota, så var det poteter dyrket på Fitjar , som ble rodd til by'n ( Bergen) og solgt som fineste råvare å oppdrive på potetfronten. Merkevaren er på vei opp igjen, og selvfølgelig må den inn i Fiskabutikken. Det er sterke røtter til Fitjar igjennom Fiskabutikken.
I tillegg har de et eget akvarium med levende torsk og flyndre, alltid kjekt for småtasser som kommer innom. Og utdrikningslag.... :)

Mitt hjerte nærmest er nisjebutikker . Jeg lever og ånder for at folk må tre ut av dagligvareforretningenes klamme hånd og morbide stress. Komme seg inn i forretninger med ypperste kvalitet og kjennskap til de råvarene til fører. Stavanger har sin Idsøe, Trondheim Ravnkloa, Bergen har kjøttbasaren og Oslo fikk jo endelig sin Mathall med alt under et tak. Tenk at vi på lille Stord har fått gleden av en slik fantastisk forretning !

Fremover vil jeg gjerne at min bedre halvdel blogger litt fra butikken, ikke minst iforbindelse med råvarene. Fisk og skalldyr er ikke det jeg er flinkest med og har vært mest borti, men det gjør det bare enda mer spennende ! Havets delikatesser er et eldorado av næring og smaksopplevelser.

Hvilke spesialforretninger har du der du bor? Noen du vil spesielt fremheve? Jakten på godbiter er uendelig .