Svart Fløyel, møte med en ambisiøs kaffebrenner!

I går var vi med på noe særdeles interessant, vi besøkte en lokal kaffebrenner(!), intet mindre. Lokal vil i dette tilfellet si 15 min unna med bil, og ikke bare er det i vårt nærområde det er også en mann som tar sin kaffe på største alvor. Han mål er enkelt fortalt å lage verdens beste kaffe. Besøket hos ham i går gjør at hans ambisjoner virker å være høyst realistiske. Hans kunnskapsnivå, kvalitet på teknisk utstyr og personlig engasjement står ikke tilbake for noe annet vi har sett, lest om eller opplevd.

Her ser vi Janove Thorbjørnsen, Hr. Svart Fløyel i egen person, stolt poserende med sin brenner.

Besøket begynnte med en generell gjennomgang av det han driver med og litt om de tekniske utstyret, spennende å se og høre på. Og ikke minst avhengig av en egen pamflett for å få med alt. Han var ikke vond å be når vi spurte og grov og informasjonsmengden ble herlig overveldende, slikt liker vi.

Tid for smaking:

Ulike kaffebønner på rekke og rad. Stikkord: knaske, sniffe og studere.

Kanne med varmt vann, til varsom manuell trekking, hvilket betyr helle forsiktig med sirkulære bevegelser en passende mengde vann over den ferskmalte kaffen i filteret.

Over her ser vi en kjekk kvern til kverning av ferske bønner, og til venstre en lysbrennt og fruktig kafe under brygging. 

Ordet fersk er noe Janove er opptatt av, det sies at kaffe raskt taper seg i kvalitet om ikke lagringen er forsvarlig, i løpet av en liten måned kan mye av kvaliteten gått tapt ved lagring i f.eks. papirpose. Dette unngår vår mann ved å pakke bønnene i aluminiumsposer poser med nitrogen, noe som gjør at han kan love et hylleliv på ferdigpakket kaffe på rundt 6 måneder. ( Før kvaliteten begynner å svinne hen.)

Det ble en del smatting, slurping og generell kaffeglede rundt smakingen. Her lokalt ville man gjerne dratt fram det gode begrepet "Kaffidrøs", et talende begrep for det som skjer når mennesker, interesser og kaffe blandes.

Han er dog ingen traktekaffeentusiast. Det er espressoen han brenner for, (ha ha, ordspill er gøy),  og etter å ha tatt en runde med trakting av ulike kaffetyper var det tid for dessert....

Her har vi maskinen som ved hjelp av trykk, varme og tid i skjønn forening skaper magisk smak. En dykitg maskinopperatør trengs selvsagt også, men skikkelig verktøy er og blir kritisk.

Sånn vedrørende trykk, til venstre over her ser vi en egenkomponert trykkmåler, som registrere statisk trykk vell og merke, for å kunne ha en viss kontroll på traktemekanismen. Denne manne tar kaffen på alvor, for en fest å se og høre på. På bildet til høyre ser vi espressoen på vei ned i en ventende kopp før avreise til et heldig svelg. Et av disse tilhørte undertegnede og eg kan bekrefte at her var det mye... ....rett og slett mye!!
Svart Fløyel er det som i whiskyens verden kalles single malt, det er ikke en blend, slik det meste av den du finner i daglivarehandelen er. Dette medfører et par artige særtrekk for oss som søker opplevelse i kaffen. Du vil ikke oppleve at du vet hvordan kaffen smaker, fordi smaken ikke er statisk, den varierer med hvilken type bønner som er brukt, når på året det er, hvordan råvarene er blitt behandlet osv osv. Det eneste som er konstant med Svart Fløyel er opphavsmannens nese for kvalitet i alle ledd. Uansett hva vi spurte om eller så inne i hans vesle hule var det entusiastiske og informative svar å få.

En pakkemaskin er fint å ha når du produserer kaffe, en helautomatisk mundur som tansformerer kaffebønner, aluposer på rull og nitrogen i løs vekt til lekre små ferdigpakker a 150gr, det er bare strålende. Mer enn bare strålende er det også et signal om ambisjonsnivå. Og sånn vedrørende ambisjonsnivå, på bilde til høyre stikkes et måleapparat inn i en tilfeldig valgt pose fra hyllene. Inn i posen stikkes en liten sensorpinne via en lufttett propp og oksygennivået kan så avleses, du ser det muligens på bilde men fasit var da 0,6 % oksygen i kaffeposen, der trives nok bønnene godt.

Kaffebrenner til venstre, en fin maskin som fungerer godt, "godt" er dog ikke nok når du har ambisjoner om å være best. En ny er derfor på trappene, enten skreddersydd med egne løsninger eller en som tilfeldigvis er perfekt som den er, (perfekte ferdigløsninger er muligens en illusjon men det er en annen skål). Tilhøyre ser vi blant annet et filter som skiller ut stein fra bønner i prosessen, på den måten unngås at kostbare kaffekverner blir ødelagt av stein i maskineriet.

Dette er så pass spennende at det er mulig vi må besøke temaet kaffe ved en senere anledning, det frister å gå dypt inn i materien og samle tråder litt her, nuvell vi får se hva fremtiden bringer.

En liten kuriositet til slutt.

Vi møter sjelden mennesker med sans for kvalitet i matveien uten at temaet eplemost, (ikke juice, ikke saft og ikke mos), kommer opp. I dette tilfellet fortalte vår engasjerte foreleser om Spilde i Hardanger sin fantastiske most av Bramley, en ytterst sur og fæl eplesort å spise, du vet den typen som får munnen til og snurpe seg sammen og gjør deg meget tørst, men som er desto mer perfekt til fremstilling av syrlig epledrikke.
Han virket oppriktig glad når vi kunne fortelle at vi har litt erfaring med epletypen siden vi har den på gården og lager egen most av den, for vår del ble mannens smaksløker tildelt mye ekstra respekt siden han digger samme smak som oss.
Interessen hans for baking, med ditto tanker om ekte bakerovn gjorde ikke mannen mindre interessant å høre på for å si det sånn.