tirsdag 4. september 2012

Homlagardens glade kalkuner i idylliske Hardanger


I Norheimsunds idylliske omgivelser, langt inni vakre Hardangerfjord, der ligger Homlagarden.
Homlagarden driver med økologiske kalkuner og har eget kunstgalleri med malerier og keramikk.
Homlagardens kalkunprodukter har jeg flittig konsumert siden jeg kom til vestlandet. Førte gang jeg traff dem var på matfestivalen i Bergen som bruker å være rundt bursdagen min den 10/9, og jeg var solgt. Der spurte jeg og gravde om hva man kunne bruke alt til, og siden har jeg kjøpt med meg godsaker hver gang jeg har vært innom Stend Landbruksskoles gårdsutsalg. 


Da vi stakk innom Homlagarden kom vi faktisk midt i slaktingen. Det var tilfeldig at vi kjørte oppom, så Homlagardenskiltet ved veien med 'hane'-merket på, og vrengte bilen av hovedveien. Vi traff gardskvinnen selv og hun tok oss med ned i lia for å se på hvor kalkunene holdt til. Og dette er en dame som ikke er redd for å fortelle om fordeler og ulemper med å gjøre noe utenfor de kommersielle rammene. 
De prøver nå ut en ny type kalkun, som dere ser på bildene under er dem svarte. Det var en rase som spanjolene tok med seg til USA da de valfartet dit. Det er en kalkurase som mer hardfør i bein og skjelett, og trives godt med å sprette rundt i skogen i Hardanger. Da vi kom innom var det de hvite som gikk til slakt. Slaktingen foregår veldg lite stressende for dyra, det er Halal-slaktingen uten velsignelsen. Jeg fikk se innom dødens forgård, hvor kalkunene sto og ventet før dem skulle tre ut av denne verden. De så veldig bedagelige ut, har sett det så mye verre på andre dyr, så da stemmer det nok det gardsdamen sa; de er nokså dumme dyr. Det man ikke vet har man ikke vondt av. Men jeg synes dem var helt nydelige, kunne godt tenkt meg noen kalkuner selv.





Når det gjelder å få tak i kjøttvarene så har de ansatt en person som skal stå for distribuering, denne personen holder visst til i Oslo. De har siktet seg inn mot Norgesgruppen, og til jul blir det solgt økologiske julekalkuner fra Homlagarden rundt i norgesgruppens butikker. Her tenker jeg man må være på høgget og spørre og grave litt i god tid, det er ikke sikkert alle butikker får hvis det ikke er forespurt av forbrukerene.
De svarte kalkunene som blir julekalkuner, der blir føtter og annen innmat med i esken. Og hvordan vet jeg det? Jo, jeg har blitt veldig inspirert av noen flotte bloggedamer som koker kraft , og fjørkreføtter er noe av det beste man får tak i til det formålet. Så jeg spurte om jeg kunne få kjøpe noen kalkunføtter. Det fikk jeg ikke, jeg fikk dem gratis. Hun hadde aldri fått den forespørselen før. Det som er trist er at alt av føtter blir biomasse, så her er det bare å ta kontakt med dem og høre om man kan få for en billig penge eller noe. Kanskje dette blir noe de kan selge hvis mange nok viser interesse for det? Med alle de genuint gode egenskapene til kraft så er det vinn-vinn spør du meg.


Se for noen nydelige skapninger, og for noen omgivelser ! Her spiser de meitemark og sandbader.



 3 tupper på vift 


Galleriet deres er verdt et besøk. De skal ha utstilling i Ål i Hallingdal i slutten av september.


4 kommentarer:

  1. Åj, hvor fint det ser ut der! Det gleder meg for jeg synes generelt fjærkre lever under trasige kår. Jeg har valgt å avstå fra slikt kjøtt nettopp pga dette men disse så ut som om de har det fint. Vet du hvordan slaktingen foregår?

    Tror du man kan bestille kalkun-føtter direkte gjennom dem eller bør man gå via nær-butikken?

    -Guro

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det var rett og slett nydelige områder å være kalkun i.
      Slaktemetoden er å få en stift i hodet som gjør at de dør momentant ( ikke gass heldigvis) , så kuttes strupen av dem og de får blø ut. Før de går inn i slaktekammeret er de helt rolig og intetanende, det var merkelig å se på, hvor fredfylt det egentlig var.

      Angående føttene så tror jeg du må kontakte dem, fikk ikke forståelsen av at dette var noe de distribuerte, heller kastet i søpla som bio.

      Hilsen Ingelill

      Slett
  2. Det var godt å høre at det går fort og at de ikke lider eller er stresset. Blir å spørre på nærbutikken om de kan ta de inn. Sendte også en mail for å spørre om føttene:-) Takk for tips!

    -Guro

    SvarSlett
  3. Det skulle da bare mangle, det glade budskap må spres :-)

    Mange hilsener Ingelill

    SvarSlett